Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I slutten av denne uken eller i starten av neste uke vil politidirektør Odd Reidar Humlegård presentere sitt endelige kart over det nye Politi-Norge.
I høst har hver av landets tolv politimestre lagt fram forslag til kutt i eget distrikt. De anbefaler at til sammen 130 av dagens tjenestesteder legges ned, mens sju nye opprettes. Det vil innebære at dagens 340 tjenestesteder reduseres til 217.
– Det er altfor få. Hvis vi ikke skal rasere politiet helt, må det blir flere tjenestesteder, sier Sps justispolitiske talskvinne Jenny Klinge til NTB.
Hun forventer at politidirektøren opererer med flere tjenestesteder når han nå skal legge fram sitt endelig kart.
Leder i Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad er også bekymret for tallene som ligger på bordet.
– 217 tjenestesteder er merkelig nært 210, som ble satt som et absolutt minimumsantall fra Stortingets side. Da skulle man forvente at kuttforslaget ville ligge et sted i midten. Ved å foreslå 217 steder kan det virke som at 210 er blitt taket, sier Bolstad til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOpprinnelig foreslo de lokale arbeidsgruppene å kutte hele 160 tjenestesteder, noe som ville ført til et antall langt under Stortingets minstekrav. Da gikk politidirektøren offentlig ut og forsikret at direktoratet ville oppjustere antallet. Etter lokale høringsrunder plusset politimestrene på et trettitall flere tjenestesteder rett før jul.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Jenny Klinge mener Humlegård må intervenere nok en gang.
– Med kun 217 tjenestesteder vil vi få så store avstander mellom politi og befolkning at vi frykter for tilliten til politiet over tid, sier Klinge.
Sp sto utenfor forliket om nærpolitireformen på Stortinget i 2015. Klinge sier partiet heller ønsket å styrke de bestående tjenestestedene framfor å kutte dem, og mener at grunnen til at mange lensmannskontor i dag framstår som faglig svake, og har begrenset åpningstid, er at de har blitt utarmet over tid.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det har pågått en ganske målrettet sniknedleggelse av lensmannskontor over år, derfor er de nå lett å fjerne, sier Klinge.
Sigve Bolstad sier det er viktigere at tjenestestedene er godt bemannet enn antallet.
– Vi vil heller ha 217 meget gode tjenestesteder enn 250 halvgode. Vi kan ikke komme i en situasjon der antallet blir jekket opp for å få kartet til å se fyldigere ut, men uten at det blir fulgt av innhold og kvalitet, advarer han.
– Samtidig, når jeg ser på kartet nå, ser jeg at det vil bli svært lang kjørevei mange steder. Det dreier seg også om steder hvor det er vanskelig fremkommelighet, og hvor man er utsatt for storm og krevende vær i deler av året, sier Bolstad.
Han mener at reformen kan gi muligheter, men at det også er store utfordringer som må løses.
– Den største er den store underfinansieringen av politiet over tid, sier Bolstad.
Artikkelen fortsetter under annonsenHøyre mener små lensmannskontorer ikke har vært i stand til å løse oppgavene, og at store politidistrikter har overtatt oppgavene.
– Dette er en utvikling som må snus, sier Hårek Elvenes, stortingsrepresentant for Høyre.
– Kun 85 av 357 politi- og lensmannskontorer har mulighet til å stille en døgnkontinuerlig patrulje. Da er det innlysende at ressursene må stokkes på nytt. Vi trenger et kompetent politi som kommer når behovet er der. Stengte politibygg og politifolk som ikke er på vakt, gir ingen trygghet. Senterpartiets motstand mot endringer i norsk politi er å gjøre distriktene en bjørnetjeneste, sier Elvenes.
