Meny

Politisk oppvask om FN-innsats som kan ha reddet tre norske liv

Syv danske Leopard-stridsvogner rykket ut 29. april 1994 for å beskytte en norsk.svensk observasjonspost. Nå beskyldes de ledende offiserene for å ha pyntet på sannheten om den nesten mytiske «Operasjon Bøllebank». Foto: forsvaret.dk/ You Tube

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den danske forsvarsministeren må nå svare på spørsmål om en dansk FN-operasjon som kan ha reddet tre nordmenn.

En radio-dokumentar som setter spørsmålstegn ved den danske innsatsen under et FN-oppdrag i Bosnia i 1994, vekker oppsikt.

Her sier flere danske FN-soldater at den offisielle versjonen er «en joke» og de beskylder to navngitte offiserer for å ikke ha fortalt sannheten om den prestisjefylte innsatsen 29. april 1994.

Og nå må den danske forsvarsministeren også svare på spørsmål om saken, etter initiativ fra sosialdemokratene.

Det er snakk om «Operasjon Bøllebank» som var første gang FN brukte tyngre våpen under en fredsbevarende operasjon, og den alvorligste militære strid for danskene etter andre verdenskrig.

Kan ha reddet tre norske

Under operasjonen beskjøt danske stridsvogner en bosnisk-serbisk stilling utenfor Tuzla i nord-øst Bosnia og kan ha drept opp mot 150 personer.

Danskene grep i utgangspunktet inn for å beskytte en svensk-norsk observasjonspost - «Tango 2» - hvor det 29. april 1994 skal ha vært tre norske FN-soldater.

– Opplysningene virker meget troverdige, sier Henrik Dam Kristensen, den sosialdemokratiske politikeren som nå ber statsråden svare, til dr.dk som sendte den omstridte dokumentaren torsdag.

Les også:   Sår tvil om dansk FN-innsats som reddet nordmenn

I går sa den norske obersten Thor Lysenstølen til ABC Nyheter at danskenes offisielle versjon av hva som hendte den gangen, ikke har vært imøtegått tidligere.

– Historien må skrives riktig, understreket Lysenstølen som var med i de norske FN-styrkene i Bosnia.

Mytisk operasjon

I det danske Forsvaret har «Operasjon Bøllebank» fått en nesten mytisk status, og enkelte eksperter mener at landet ikke ville ha deltatt i operasjonene i Afghanistan uten denne.

I den offisielle versjonen snakker man om at innsatsen kun var mulig fordi man hadde en sterk ledelse.

Les også:   Bosnia mintes ofrene i Srebrenica

Det siste avvises nå av flere deltagere som mener at det ble begått nybegynnerfeil og at de to sentrale offiseren ikke var aktive på radio under slaget som reddet den svensk-norske observasjonsposten.

En av offiserene som blir beskyldt for å fare med løgn, er pensjonert oberst Lars R. Møller. Han  har blant annet skrevet en bok om angrepet på den bosnisk-serbiske stillingen.

Til dr.dk avviser han de nye opplysningene og kaller det for «pølsesnakk».

– Jeg ble veldig skuffet og lei meg. Men hvis de vil slåss, så kan vi godt det, sier Møller som var oberstløytnant den gangen.

Møller frykter ikke for mulige konsekvenser og sier at han skriver to nye sider til boken hvor han vil understreke at hans versjon er den riktige.

De tre mest fremtredende kritikerne av blant annet Møllers innsats, ber derimot om en uavhengig gjennomgang. De var alle tre i fremste linje under operasjonen og håper en slik granskning kan «sette punktum for eventuell mytedannelse».


Populært