Kirke og stat klar for tvetydig skilsmisse

Fra og med 1. januar er ikke lenger landets prester statens embetsmenn og -kvinner når stat og kirke formelt skiller lag. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Fra og med 1. januar er ikke lenger landets prester statens embetsmenn og -kvinner når stat og kirke formelt skiller lag. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

1. januar skiller Den norske kirke og den norske stat lag etter nesten 500 års samliv. Men de to skal fremdeles pleie nær omgang. Altfor nær, mener noen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skillet mellom stat og kirke:

* 1. januar blir Den norske kirke et selvstendig rettssubjekt og ikke lenger en etat i staten.

* Om lag 1.700 prester, proster, biskoper og tilsatte ved bispedømmekontorene og i Kirkerådets sekretariat vil ikke lenger være embets- og tjenestemenn i staten, men ansatte i Den norske kirke.

* Statens finansiering av Kirken blir ikke lenger gitt som driftsbevilgning, men som et rammetilskudd som Kirkemøtet selv må disponere.

* Kirken må for første gang selv ta fullt arbeidsgiveransvar og kan også bli saksøkt.

* Menighetene vil fortsatt være selvstendige rettssubjekter, og kommunene vil fortsatt ha et finansieringsansvar overfor disse.

* Skillet ble vedtatt av Stortinget i 2008.

* En rekke grunnlovsendringer ble gjort i 2012 for å tilrettelegge for et skille.

* Formuleringen om at den evangelisk-lutherske tro er Norges statsreligion, ble fjernet. Det ble også kongens rolle som Den norske kirkes overhode og kravet om at halvparten av regjeringen må bekjenne seg til statens religion.

* Kongens bekjennelsesplikt til den evangelisk-lutherske kirke, ble imidlertid beholdt, etter sigende etter ønske fra kong Harald selv.

* Samtidig ble det innført en ny formulering om at Den norske kirke forblir Norges folkekirke og skal understøttes av staten.

Idet 2016 glir over i 2017, skjer det formelle skillet mellom stat og kirke, åtte år etter at det ble vedtatt på Stortinget. Dermed vil ikke lenger landets 1.250 prester og biskoper være statlige embetsmenn utnevnt av Kongen. Og Den norske kirke vil ikke lenger være en etat i staten, men en selvstendig virksomhet.

– Vi står overfor den største organisatoriske endringen av Kirken siden reformasjonen, konstaterer direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen til NTB.

– Endringene skaper et tydelig skille mellom stat og kirke, sier han.

Årelang strid

Noen mener imidlertid at skillet på ingen måte blir klart og tydelig.

– Et reelt skille får vi ikke. Stortinget kom et stykke på vei denne gangen, men ikke langt nok, mener Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund (HEF).

Det var en årelang og følelsesladd prosess som kulminerte i beslutningen i 2008. Striden splittet både den daværende rødgrønne regjeringen og Kirken.

På den ene siden sto en uvanlig allianse av liberale partier som ønsket en sekulær stat, og konservative kristne som ville fjerne statens hånd over bispeutnevnelser og lærespørsmål.

På den andre siden liberale stemmer i kirken som fryktet en mørkemannskirke, støttet av særlig Senterpartiet, men også av store deler av Ap.

Én formulering skal ha reddet forliket i sene nattetimer: Norges folkekirke.

Les også: Kirken prøver å lokke flere til dåp

Fra stat til folk

Staten og Kirken er fremdeles så tett sammenvevet at vi fremdeles må si at vi har en statskirke i Norge, mener generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund. Foto: Cornelius Poppe / NTB SCANPIX
Staten og Kirken er fremdeles så tett sammenvevet at vi fremdeles må si at vi har en statskirke i Norge, mener generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund. Foto: Cornelius Poppe / NTB SCANPIX

Forliket førte til omfattende endringer i Grunnloven. Ut forsvant formuleringen «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion» (§ 2). Inn kom formuleringen «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan av Staten» (§16).

– Så lenge Grunnloven sier at Den norske kirke er Norges folkekirke, og at den skal understøttes av staten, har vi fremdeles en statskirke, mener Kristin Mile.

Hun mener det nye folkekirke-begrepet er betenkelig fordi det konstitusjonelt kobler det norske folk til et bestemt trossamfunn.

– Det er på sett og vis enda verre enn å koble et spesielt trossamfunn til staten, sier Mile.

Les også: Ungdomsmøte ber Kirken droppe dame- og herretoaletter

Bibelsk basis

Folkekirke-begrepet har gitt betenkeligheter også innad i Kirken.

– Da vi hadde en statskirke, var debattspørsmålet om vi hadde en kirke der staten skulle bestemme alt. Med en folkekirke handler debatten om hvorvidt det er folket i folkekirken som skal bestemme alt, forteller kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen.

– Det handler om at denne kirken har en bibelsk basis, som man ikke kan stemme seg ut av, sier Johnsen.

Fjorårets kirkevalg satte problemstillingen på spissen. Da vant den nye og liberale grupperingen Åpen Folkekirke stort med sin kampsak om å innføre vigselsliturgi for likekjønnede, noe som skapte åpen splid innad i Kirken.

Valgresultatet settes i sammenheng med politikernes krav om at kirken måtte demokratiseres og få valgdeltakelsen opp for å bli skilt fra staten.

Les også: 15.000 har meldt seg ut av Kirken på fire dager

Majoritetsangst

Forsker Pål Ketil Botvar ved Institutt for Kirke-, religions- og livssynsforskning sier en rekke forhold trekker i retning av at vi fortsatt har en statskirke i Norge.

Han peker på at Kirken nærmest er fullfinansiert av det offentlige, at det er knyttet særegne bestemmelser til den i lovverket, innføringen av begrepet «Folkekirke» i Grunnloven, og at Kirken fortsatt har ansvar for gravferder de fleste steder.

– Men at kirken nå blir et selvstendig rettssubjekt, trekker i motsatt retning igjen, oppsummerer Botvar.

HEF fortsetter kampen for et fullt skille. Venstre og SV forsøkte seg på en omkamp 2015, men fikk kun Miljøpartiet De Grønne med seg.

– Tiden virker foreløpig ikke moden. De store partiene ser ut til å ha en enorm majoritetsangst når det gjelder dette spørsmålet. Men jeg kan ikke tenke meg at dagens ordning vil bestå om 20 år, sier Mile.

Les også:

Folk nøler med å melde seg inn igjen i kirken

Hareide og kirketopp deltar i Oslo Pride

Hver tiende nordmann har forlatt kirken siden 2006

Personvernpolicy