Snart vender «Maud» hjem til Norge

I sommer ble vraket av ekspedisjonsskipet «Maud» hevet i Cambridge Bay, og etter mange års nitid planlegging håper prosjektleder Jan Wanggaard å kunne bringe skipet hjem om to år, på hundreårsdagen for utreisen fra Vardø 18. juli 1918.
«Maud» var skipet Roald Amundsen fikk bygget for sin Nordpol-ekspedisjon, som varte fra 1918-25. Ekspedisjonen nådde aldri polpunktet, men gjorde mange viktige forskningsobservasjoner.

Til tørk i vinter

Innsiden av skipet i høst etter at tonnevis av gjørme er gravd ut og løsplank fjernet. Alle foto i denne serien: Maud Returns Home. maudreturnshome.no og offisiell Facebook-side.

Vraket av Maud ligger igjen i frosne Cambridge Bay, på lekteren den ble hevet med i sommer. Medlemmene i Wanggaards ekspedisjon er hjemme i Norge for vinteren.
– Vraket ligger nå i friluft og tørker. Kulda er gunstig for dette. Etter å ha ligget på havets bunn i over 80 år blir treverket helt mettet med vann. Det tar tid å få det tørt, og det må skje naturlig, sier Wanggaard til ABC Nyheter.

Trengte nytt skip

En tidligere ekspedisjon Amundsen ledet ble først til å nå Sydpolen på denne dag, 14. desember, for 105 år siden. Seieren fra 1911 ga Amundsen berømmelsen han trengte for å få støtte til utforskningen av Arktis. Skipet de brukte til Sydpolen, Fram, hadde Amundsen lånt av Fridtjof Nansen og den norske stat.
– Egentlig ble Fram lånt for å dra nordover, men så dro han sørover. Hensikten var å gå rett nordover etter Sydpolen-ekspedisjonen, og gå inn i drift over Nordpolen fra Beringstredet.

Les også: Roald Amundsen var kjent som «Den siste vikingen»

Polarskipet_Maud: Polarskipet «Maud», bygd i 1917 for Roald Amundsen. Foto: Anders Beer Wilse/Wikimedia Commons.

Men i denne fasen ble Fram liggende i Panama-kanalen, for å bli første skip gjennom. Dette førte til forsinkelser, og skipet ble tilslutt ødelagt på grunn av det tropiske klimaet. Vel hjemme i Norge trengte Amundsen et nytt skip, og dette ble Maud.
Skipet ble bygget hos Christian Jensen i Asker og sjøsatt 7. juni 1917. Det var konstruert med tanke på Amundsens nært forestående ekspedisjon gjennom Nordøstpassasjen, med planlagt drift i isen over Nordpolen. Jensen var datidens mest kjente norske skipsbygger, og han ble bistått av Colin Archer, konstruktøren bak Fram.
Maud ble bygget for å fungere både som forskningsfartøy og for å tåle isens skruing, som gjennom århundrene har knust mange skip på polare ekspedisjoner. Ekspedisjonen var den største og best utrustede geofysiske polarekspedisjon til da. Maud seilte fra Oslo i juni 1918, inn i Barentshavet og østover langs den russiske ishavskyst.
– Under ferden gjorde de naturvitenskapelig grunnforskning: bunnprøver, målinger av strøm og tidevann, alt fra havbunnen til himmelen; med daglige ballongslipp. Maud var i hovedsak en vitenskapelig ekspedisjon, men for å få penger og velvilje var det også lagt inn et mål om å nå Nordpolen, sier Wanggaard.

(Artikkelen fortsetter under serien med historiske motiv fra Maud-ferden)

Dette siste målet skulle aldri lykkes «Maud»-besetningen. Ekspedisjonen satte ut i 1918 og hadde proviantert for flere års ferd. Ekspedisjonen varte til sammen fra 1918-1925, men Amundsen selv mønstret av i 1921. Senere gjennomførte han forsøk med flygninger mot Nordpolen, før han endelig lykkes nå polpunktet med luftskipet Norge.

Frøs fast

På grunn av første verdenskrig satte Maud ut fra Vardø 18. juli 1918, og seilte østover, på nordsiden av Russland og i retning Beringstredet. Det tok to år å komme gjennom den isfylte Nordøstpassasjen, og enda et år fastfrosset i isen nord for Beringstredet, før Amundsen ga opp i 1921.
– De hadde to overvintringer på nordsiden av Russland. Professor Harald Ulrik Sverdrup ledet det vitenskapelige arbeidet på ekspedisjonen. Ingeniør og flyger Odd Dahl var også om bord, han ble senere en av de virkelig store i norsk vitenskap.

Flyet «Kristine» blir montert, mai 1923. Det var meningen flyet skulle gjøre rekognosering rundt «Maud». Foto: Nasjonalbiblioteket/Flickr.

Maud kom ikke nordover inn i polarisen, men frøs fast i fjordis og fikk to overvintringer, først nær Asias nordspiss, så ved Tsjukotkahalvøya.

Når Maud kommer vel hjem til Norge i 2018 er planen å bygge et museum som skal formidle kunnskap om denne ekspedisjonen.

– Det var en milepæl i norsk polarhistorie. Jeg har et sterkt ønske om at vi her skal tilgjengeliggjøre den, for de fleste ukjente, forskningsdelen av Maud-ekspedisjonen, sier Wanggaard.

Da Maud-ekspedisjonen endelig nådde Beringstredet i 1921 var Amundsen fysisk redusert, og kanskje begynt å miste troen på at Maud ville nå Nordpolen.
Maud måtte gå til Seattle for reparasjon og utrustes for nye år i isen. Amundsen forlot båten og overlot ledelsen av ekspedisjonen til polarfareren Oscar Wisting, som også hadde vært med til Sydpolen.

"Maud" i oppskrudd is. Foto: Nasjonalbiblioteket/Flickr.

Ekspedisjonen dro nordover igjen i juni 1922. Allerede i august frøs Maud fast nær Wrangeløya, og drev så med isen inne på kontinentalsokkelen utenfor det nordøstlige Sibir i 3 år.
– De som ble igjen tilbrakte tre år til om bord, og forsøkte å komme inn i strømdriften mot Nordpolen. Samtidig gikk Amundsen konkurs, og skipet ble en del av konkursboet, sier Wanggaard.

Les også: Forsker: – Helt vilt det som skjer i Arktis

Endte på tvangsauksjon

Maud ble til slutt solgt på tvangsauksjon til Hudson Bay Company i 1925, og endte sin karriere som flytende lager og radiostasjon. Skipet sank mens det lå fortøyet nær Cambridge Bay i Nordvestpassasjen nord i Canada vinteren 1930/31.

Her ble det liggende på grunt vann frem til det ble hevet av den norske bergingsekspedisjonen til Wanggaard i sommer. Da skipet sank var det ikke mer enn var ikke skipet enn 14 år gammelt.

Slik lå skipet i mange år. Foto: Maud Returns Home.

– Det er det vi har sett etter gransking og heving, er at til tross for at båten sank, og øvre dekk ble fjernet for bruk til byggemateriale på land, så har det som lå under vann og is vært godt konservert, sier Wanggaard.

Han er utdannet industridesigner, og har hatt sitt virke som kunstner innen såkalt «land art». Wanggaard ble i 2011 engasjert av Tandberg Eiendom for å vurdere muligheten for et prosjekt der vraket av Maud skulle heves. Tandberg Eiendom har finanisert hele prosjektet, og uttalt at de vil påta seg kostnaden med et fremtidig Maud-museum.

Prosjektet «Maud Returns Home» tar sikte på å bringe vraket fra Canada tilbake til Vollen i Asker, der det ble bygget for nærmere 100 år siden.

Etter første tur til Canada hvor det ble dykket på vraket i 2011, konkluderte Wanggaard med at det kunne tåle en heving og hjemreise til Norge.

– Forutsatt at vi fikk innvilget en eksporttillatelse. Båten er et fortidsminne i Canada, men vi fikk til slutt den nødvendige tillatelsen i 2012, etter å ha anket og brukt en del energi på å forklare båtens betydning i norsk og internasjonal polarhistorie.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ballonger ble brukt til å heve vraket, samt en lekter det kunne manøvreres opp på. Foto: Maud Returns Home.

– Enkle grep

Wanggaards bergingsekspedisjon kjøpte inn en slepebåt og lekter, som ble klargjort i Norge.

– Vi seilte til Canada i 2014. Vi er litt som en ekspedisjonsgruppe, som har jobbet med alle sider av prosjektet. Vi er der hele tiden i sesongen, og jobber etter enkle, sikre prinsipper. Ikke ulikt slikt Amundsen gjrode for 100 år siden med stor suksess. Vi har ikke mer enn slepebåten og lekteren, som var del av heveoperasjonen, sier Wanggaard.

Noe av utstyret som ble brukt ved hevingen. Foto: Maud Returns Home.

I sommer klarte de å løfte vraket av Maud med løfteballonger, som lot det flyte opp fra bunnen. Så ble Maud slept over lekteren, og hevet helt ut av vannet.

I vinter ligger vraket til tørk på lekteren. Neste sommer vil Maud begynne den lange reisen hjem hjem.

– Vi har renset henne innvending og gjort henne klar for hjemtransport. Det er en kort sommersesong i Canada, så når isen åpner i juli har vi valget mellom å seile over Atlanterhavet eller vestover gjennom Nordøstpassasjen. Det er det sistnevnte vi er fristet til å forsøke, men der er det også tillatelser som må innhentes og andre typer forberedelser som må gjøres, sier Wanggaard.

– Rent historisk sett er det mer spennende å seile hjem nord for Russland, ikke minst også ved muligheten for å ankomme Vardø nøyaktig på 100-årsdagen for utseilingen i 1918. Maudekspedisjonen er en viktig del av norsk kultur- og polarhistorie som er mindre kjent i Norge, og hjemkomsten av Maud vil gi en fin oppreisning for Amundsen. Det er også en spennende historie, med både dramatikk og viktige forskningsfunn.
– Nå er vårt mål først og fremst å få båten i hus og gjøre den tilgjengelig for publikum.

Les også: Har trolig funnet sagnomsuste «HMS Terror»

Hundespann foran «Maud». Foto: Nasjonalbiblioteket/Flickr.

Øvrige kilder: Maud Returns Home , SNL.no , NRK.no.

Les også:

Amundsens polarskute hevet etter 85 år

Hun kjørte traktor fra Nederland til Sydpolen

Børge Ousland om eventyrlysten og klimaforandringer