Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Cold case-enheten i Kripos:
* Kripos fikk 6. mai 2015 i oppdrag av Politidirektoratet å opprette Seksjon for alvorlige, uoppklarte saker, den såkalte cold case-enheten.
* Enhetens oppgave er å bistå politidistriktene i saker som enten er avsluttet eller hvor etterforskningen er trappet betydelig ned.
* Sakstypen er primært drapssaker, men også mistenkelige dødsfall og savnetsaker som kan være drap.
* Første oppgave var en gjennomgang av drapet på Birgitte Tengs, med innstilling til politiet i Haugesund i desember 2016.
* Gruppa har bidratt i saken der ettårige Martine fra Ringerike døde i 2006.
* De skal i 2017 gjøre en gjennomgang av drapet på Tina Jørgensen i Stavanger i 2000.
* Arbeidet med sakene er som hovedregel fortsatt lokalt forankret og løftes inn til Kripos via politidistriktene. Kripos kan i særlige tilfeller overta etterforskningsansvaret og det påtalemessige ansvaret.
– Det er veldig gledelig, og jeg er ikke overrasket, sier forfatter Bjørn Olav Jahr til NRK , om at Kripos' cold case-enhet anbefaler å gjenåpne etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs på Karmøy i 1995.
– Her ligger det så mange muligheter, så mange mennesker man må se grundigere på som ikke er gjort, sier Jahr, som mener mye av materiale som politiet har samlet inn ikke har blitt brukt på riktig måte.
– Jeg tror derfor Kripos har sett potensial her, sier Jahr.
Han trekker fram nye DNA-analyser og samtaler og avhør med personer som tidligere har vært koblet til saken som sentrale punkter for videre arbeid.
– Så har de sikkert et håp om at personen som har gjort dette, skal stå fram. Det ville vært fantastisk om vedkommende gjorde det, sier forfatteren.
Bakgrunn: Kripos mener drapet på Birgitte Tengs må etterforskes på nytt
Også privatetterforsker Grete Strømme, som bistår familien til Birgittes fetter, mener det fortsatt er mye som kan gjøres i etterforskningen. Hun har jobbet med saken siden 2005.
– Jeg forventer at de ser veldig mye av det samme som jeg har sett, sier hun og mener blant annet at det er DNA-ekstrakter som må såkalt retypes på ny.
– Det er gjenstander som er funnet på åstedet som ikke er undersøkt, og flere andre spor som ikke er fulgt opp, sier Strømme.
Les også:
Engelske eksperter gjennomgår bilder i Tengs-saken
