Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er fornøyd med norske barneskoleelevers mattekunnskaper, men mener altfor få velger matematikk og fysikk det siste året på videregående. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Norske elever sliter fortsatt med realfag
Tidlig innsats og mer matte i barneskolen har gitt resultater. Men i ungdomsskolen og på videregående sliter norske elever fortsatt med realfagene.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Norske 5.-klassinger er best i Norden på matematikk, viser den internasjonale elevundersøkelsen TIMSS, som ble presentert tirsdag.
– Dette viser at mye går bra i norsk skole. Norske lærere gjør en jobb vi kan være stolte av, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Men mens 5.-klassingene er lyspunktet, ligger dagens 9.-klassinger midt på treet når det gjelder kunnskaper i matte og naturfag. På videregående velger svært få elever realfag. De gjør det samtidig dårligere i algebra enn tidligere, ifølge TIMSS-undersøkelsen.
– Det er noe vi tar alvorlig, sier Isaksen.
Les også: Isaksen bes fylle tomme skoletimer før han lager nye
Få jenter
Han er spesielt bekymret over at så få jenter velger å fordype seg i fysikk og matematikk på videregående. Under én av ti jenter har matte som valgfag, og kun 3,8 prosent velger fysikk. Det er langt færre enn i land som Frankrike og Sverige.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Norge går glipp av tusenvis av talenter fordi jenter ikke velger realfag. Jenter utgjør veldig mange av de flinkeste elevene våre, sier han til NTB.
Generelt er den svake rekrutteringen til realfagene et paradoks, mener han.
– Det norske industrieventyret og olje- og gasseventyret baserer seg på realfagskompetanse. For å løse fremtidens utfordringer, er vi helt avhengige av gode kunnskaper i realfag, sier kunnskapsministeren.
Les også: Bruker matematikk mot søvnapné
Minst naturfag
TIMSS-tallene viser at Norge ligger på fjerdeplass blant de nordiske landene i naturfag på barnetrinnet. På ungdomstrinnet er det enda verre: drøyt 40 prosent av 8.-klassingene og mer enn 30 prosent av 9.-klassingene presterer dårlig i naturfag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSamtidig fikk norske elever i 2015 lite undervisning i naturfag, 81 timer i året sammenlignet med et internasjonalt gjennomsnitt på 159 timer. På barnetrinnet er naturfagene nå styrket med én skoletime i uka.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men det er ungdomstrinnet som kommer særlig dårlig ut. Her har det ikke skjedd noen utvikling siden 2003, påpeker prosjektleder for TIMSS i Norge, Ole Kristian Bergem, til NTB.
Røe Isaksen medgir at han gjerne skulle sett flere timer i naturfag.
– Men det er ikke noe løfte, for det koster ganske mye penger også, påpeker han. Derimot har kunnskapsministeren varslet en revidering og trimming av dagens læreplaner i naturfag.
Les også: Ap-nestleder Giske mener Røe Isaksen går bananas
Faglig fordypning
Også andelen lærere med faglig fordypning er lav i Norge sammenlignet med andre europeiske og nordiske land. Om lag halvparten av elevene i undersøkelsen ble undervist av lærere uten faglig fordypning.
– Vi har satt i gang en historisk satsing på videreutdanning for lærere. Funnene i TIMSS viser at dette er riktig vei å gå, sier Isaksen, som også påpeker at TIMSS-undersøkelsen viser en sammenheng mellom lærerens faglige fordypning og elevenes resultater.
Artikkelen fortsetter under annonsenTIMSS er den første i rekken av skoletester som legges fram på tampen av året. 6. desember følger den omstridte PISA-kartleggingen, som måler grunnleggende ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag blant 15-åringene i 72 land. I år har testen et særlig fokus på naturfag.
1. desember kommer resultatene fra nasjonale prøver for 5. trinn i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver for 8. og 9. trinn er allerede lagt fram. De viste ingen endring i det nasjonale snittet sammenlignet med i fjor.
Les også:
