17 dødsfall i arrest de siste ti årene

I september 2006 døde Eugene Ejike Obiora etter kamp med politiet utenfor et NAV-kontor i Trondheim.

48-åringen ble da lagt i mageleie iført håndjern etter at politiet hadde benyttet seg av et omstridt halsgrep.

I ettertid har Politihøyskolen endret opplæringen og det undervises nå i en ny kontrollteknikk etter at håndjern er påsatt.

Obiora-saken har også påvirket Norges rapportering til FNs torturkomité, og i årets tilbakemelding fremhever Politidirektoratet (POD) de endringene som har skjedd i utdanningen siden den gang.

Samtidig rapporterer POD inn antall personer som har dødd i tilknytning til politiarrester.

Det viser seg at til sammen 17 personer har dødd i forbindelse med politiarrest etter Obiora-saken.

Men bare en enkeltsak kan i det hele tatt sammenlignes, og det er da en ambulansearbeider tok halsgrep på Erik Are Stedt etter et håndgemeng med politibetjenter ved Oslo legevakt i 2012.

Narko-saker dominerer

De øvrige sakene domineres av to årsaksforhold- forgiftninger og narkorus (7 saker) eller selvdrap (4), viser en gjennomgang av sakene siden september 2006.

I årene 2007 til og med 2009, er det fem personer som omkommer, viser tall fra Spesialenheten for politisaker som ble lagt frem i 2014.

Les også: 482 barn satt i politiarrest og glattcelle i fjor

I forbindelse med årets rapportering til FNs torturkomité har Spesialenheten registrert til sammen ti dødsfall fra 2010 til første halvår 2016.

– For oss er dette et variert bilde, som blant annet handler om politiets evne til å tolke rus- og sykdomsbilder, sier lederen for Spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus til ABC Nyheter. Han viser også til at flere av dødsfallene i arrest skyldes selvdrap.

På spørsmål om det vil være fullt ut mulig å unngå slike tragiske hendelser i forbindelse med arrestasjoner, er Presthus usikker.

– Det er et vanskelig spørsmål. Det er nok flere steder fortsatt rom for å forbedre rutiner og heve kompetansen hos mannskaper i arresten. Samtidig er det blant annet fra legehold uttalt at noen innsatte allerede i dag har et mer omfattende tilsyn i en politiarrest enn de ville ha hatt som sykehuspasienter, sier han.

Siden Spesialenheten sendte inn sin rapport har ytterligere én person omkommet. Det skjedde etter at legevakten i Kristiansand sendte en rusmisbruker til fyllearresten.

Les også: Rusmisbruker døde få timer etter at han ble satt på glattcelle

Gjennomgangen viser at de aller fleste sakene ender uten at det avdekkes noe straffbart. Kun i en enkelt sak har en arrestforvalter fått straff. Det var da en kvinne døde i 2011, og betjenten ble ilagt et forelegg for brudd på grunn av mangelfull inspeksjon.

I tillegg ble Hedmark politidistrikt i 2010 ilagt foretaksstraff, og for tiden behandles en klage etter et dødsfall i Bergen i fjor sommer hvor det også kan bli aktuelt med foretaksstraff.

En betydelig reduksjon

17 dødsfall innebærer likevel en betydelig reduksjon fra tidligere år.

En gjennomgang, foretatt av det såkalte Politiarrestprosjektet som ble nedsatt i 2002, viser hvor mange som døde i arrest i perioden 1993-2001. Da var det hele 36 personer som omkom i politiarrest.

Den største enkeltgruppen var da alkoholforgiftning eller hodeskader hos personer innbrakt for beruselse (16 tilfeller), og en rekke forebyggende tiltak ble foreslått.

Da arbeidsgruppen, under ledelse av Willy Aasebø ved Universitetssykehuset i Akershus, foretok en ny gjennomgang av perioden 2003-2012, fant de ut at antallet dødsfall hadde sunket betydelig.

Les også: Mann døde etter opphold i glattcelle i Bergen

Nå var det bare 11 dødsfall, og bare ett tilfelle hvor årsaken var alkoholforgiftning.

I de nye tallene som ABC Nyheter nå presenterer er det ingen tilfeller hvor alkohol nevnes som årsak, derimot er det altså blandingsforgiftning og selvdrap som dominerer den dystre statistikken.

Det fikk arbeidsgruppen til å konkludere, i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening fra februar 2014, med at «bruk av nye rusmidler og kombinasjoner av rusmidler gjør det nødvendig å øke oppmerksomheten rundt denne problemstillingen».