Folk fra Nord-Norge kan la være å lese denne saken:

Snøen kom ikke så tidlig som du tror

Sol, 15 cm nysnø og nypreparerte skiløyper i Trysil i forrige uke.
Sol, 15 cm nysnø og nypreparerte skiløyper i Trysil i forrige uke. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Og ja, det er kaldt, men det er ikke så kaldt som du tror heller.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Ja, det kom veldig tidlig snø og det er jo usedvanlig kaldt, sier vakthavende meteorolog Per Egil Haga til ABC Nyheter.

Men så må han ta litt forbehold.

– Men det er ikke i nærheten av rekord.

Les også: Sesongvarsel: Mild vinter i vente

Vinteren har kommet til Norge

I Folldal våknet folk til -31 mandag morgen:

Men det kaldeste det har vært i oktober er -34,7 grader. Og det var i Finnmark, ja. Nærmere bestemt 30 km sørøst for Kautokeino: på Šihččajávri. Stedet har flere kulderekorder. Men det var i 1942.

Innfrosset strå i kaldt klarvær i. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Innfrosset strå i kaldt klarvær i. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Og det kaldeste det har vært i november er hele -41,8. Det er også i Finnmark. I Karasjok i 1904.

Les også: Minus 31,1 grader i Folldal - kaldeste så langt i høst

Vi blir lurt av varm høst

Så da må vi snakke med klima-meteorologen Stein Kristiansen.

– Nei, det er ikke spesielt tidlig snø eller spesielt kaldt heller, sier han til ABC Nyheter.

Han tror at grunnen til at vi føler det er tidlig i år er fordi vi de siste årene har vært gjennom en mild periode hvor høsten vart lenger enn normalt. Men det er egentlig ikke uvanlig at den første snøen kommer i oktober.

– Det har også vært noen veldig milde, varme måneder. Og så kom det plutselig snø. Det spiller nok inn på hvordan vi oppfatter det, mener han.

Les også: Kraftig prishopp på strøm

Snøen kan fort forsvinne igjen

Og selv om det ikke er uvanlig at den første snøen kommer i oktober, er det ikke alltid at den legger seg.

– Og hvis den legger seg så smelter den ganske fort igjen også, i hvert fall i lavlandet. Det er ingen tele i bakken, sier han.

Det var selvsagt mer snø i gamle dager. Her fra Glåmene under 50 km under ski-VM 1982. Det var stor stemning, liv og røre og mange bål langs 5mils løypa. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Det var selvsagt mer snø i gamle dager. Her fra Glåmene under 50 km under ski-VM 1982. Det var stor stemning, liv og røre og mange bål langs 5mils løypa. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Stedet med den største snødybden i oktober var faktisk i Møre og Romsdal. I Innerdal lå det faktisk 2 meter snø 27. oktober 1997. For november er det Grjotrusti i Hordaland som har rekorden med 210 centimeter snø 30. november 1916.

(Grjotrusti ligger på 1300 meter over havet og er det høyeste punktet på den nå nedlagte strekningen over Taugevatn i Ulvik på Bergensbanen.)

Les også: Juli satte global varmerekord

– Kakelinna er virkelig den

Han forteller at det vanlige er at det kommer noen kuldeperioder i november og begynnelsen av desember. Men så, nærmere jul kommer det gjerne en mildere periode igjen.

– I gamle dager så kalte man det for kakelinna. Da sa man at det ble mildt fordi alle bakte så mye til jul.

Andre steder heter fenomenet lefsetøvær eller lefsetøyra.

– Men selv om man ikke tror det lenger, så er det altså ikke uvanlig at det er en mildere periode der, forteller Kristiansen.

Les også: Varmere vann i Arktis

– Det sibirske høytrykket

Årsaken er enkel. Det er noen høytrykk som får navn, og Det sibirske høytrykket er ett av dem. Dette høytrykket er et tilnærmet stasjonært høytrykk som gjerne varer en måned hver vinter. Det fører ofte med seg kaldt, pent og stabilt vintervær for Norge.

– Men Det sibirske høytrykket etablerer seg ikke før i januar-februar, sier Kristiansen.

– Når det er på plass, da får vi gjerne fint vintervær med snø, skispor, rødmalte hytter, dompapper og fuglenek.

– Før det kan det lett komme noen lavtrykk fra Atlanterhavet med mild, fuktig luft, sier han.

Les også: Koralldød kan ramme turismen i Australia

Lavtrykket kommer!

Og det er nettopp det som skjer nå.

– Det blir litt mindre kaldt nå, resten av uka, men så blir det kaldt igjen til helga, sier vakthavende meteorolog Per Egil Haga i Meteorologisk institutt.

Og så til uka blir det helt væromslag igjen.

– Det har ligget et høytrykk over Skandinavia i det siste, men nå kommer det et lavtrykk uti Norskehavet, forteller Haga.

– Det har nok med seg litt nedbør, ja. Særlig for Vestlandet og Nord-Norge.

Sjekk været der du er

Slik får vi snømengder

Så da er det nok liten sjanse for at snøen holder seg. Hva skal vi da håpe på for godt snø- og vintervær?

– Det finnes to strategier for å få godt med snø gjennom en vinter, sier Kristiansen.

– Enten må vi ha en langvarig kjølig periode, med noen små nedbørsskyer som bare passerer igjennom. Litt som det har vært den siste tiden.

Da kommer det litt og litt snø og kulda gjør at det ikke smelter. Slik vil det etter hvert bygge seg opp en god snødybde.

– Ellers så trenger vi noen skikkelig kraftige lavtrykk med mye nedbør og kulde, for så å få noen gode høytrykk der det klarner opp, mener Kristiansen.

Det man altså skal håpe på er kombinasjonen lavtrykk og kulde.

Hvis man vil ha mer snø altså.

Se også:

Naturlige snøballer ble dannet på strand i Russland:


Det er ikke bare i Norge vi blir tatt på glattisen:

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus