Skogeier avviser frivillig vern av skogen
Tirsdag ba miljøvernorganisasjonene om et drøftingsmøte for å verne den verneverdige skogen i Krødsherad i Buskerud hvor det nå hogges.
Både Naturvernforbundet, World Widlife Fund for Nature (WWF) og miljøorganisasjonen Sabima ber om at skogsområdene til Frode Larsen vernes.
De har bedt om et møte med myndighetene og skogeierforeningen for å få kartlagt om det er mulig å få til frivillig vern av skogen.
De peker på at skogen er særlig verdifull, både fordi den er tilholdsted for flere svært sjeldne arter, men også fordi den skogstypen er svært lite vernet.
Miljødirektoratet var positive til å få til et møte og bekreftet at de hadde både budsjett og ønske om å verne skogen, men at det var helt og holdent opp til skogeier.
Les saken: Ber myndighetene punge ut for å stoppe hogst i verneverdig område
Ikke aktuelt med frivillig vern
– La meg være helt klar og tydelig, sier skogeier Frode Larsen til ABC Nyheter:
– Det kommer ikke på tale å verne skogen frivillig.
Han understreker at det er helt greit at miljøorganisasjonene er opptatt av skogen hans. Men han er uenig i flere av påstandene de kommer med.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– De fremstiller det som at bare man verner skogen så vil det bevare alle artene, men det er ikke tilfelle, sier han til ABC Nyheter.
Han påpeker at i en skog som ikke driftes vil det komme tilvekst av løvtrær.
– De vokser mye raskere enn bartrærne og vil fortrenge den skogen som er der i dag. Da vil man også få trær med store kroner, de vil drepe alt liv på bunnen, mener Larsen.
Les også: Regjeringen med rekordstort skogvernvedtak
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Gammelskog er åpen
Hos Sabima er ikke enig i Larsens beskrivelse av hvordan skogen ville blitt dersom den ble vernet.
– Det er ikke riktig at løvtrær skygger ut bartrærne, og det er heller ikke slik at gammel skog med store trær er tett med lite liv på skogbunnen. Tvert om er det ungskog og plantefelt som er tett og livløs, mens gammelskogen er lysåpen og rik på liv, sier Helene Lind Jensen, kartleggingskordinator hos Sabima til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Gammelskogen består av stor variasjon i størrelse på trærne, alder og ulike treslag. Det er skog som er lite påvirket av mennesker. Det er helt naturlig med en utvikling, og det er nettopp skog som styrer seg selv vi har for lite av, og som gjør at artene som ar avhengig av slik skog er utrydningstrua.
– Svært sjelden gammelskog
Både Sabima, Biofokus som gjorde en kartlegging av naturverdiene i området i 2011, Naturvernforbundet og WWF påpeker at skogens alder er vesentlig for hvor verdifull den ville være å verne.
– Dette er gammelskog, sa Helene Lind Jensen til ABC Nyheter.
Bare 2,4 prosent av all norsk skog er over 160 år gammel. Da Trude Myhre fra WWF var i området det nå hogges i fant hun trær som var minst 180 år gamle.
Hos Naturvernforbundet sier man at man har funnet over 200 år gamle trær i områdene.
Les også: Disse lydene kan forsvinne fra Norge
Artikkelen fortsetter under annonsen– Skogen er ikke mer enn 150 år
Men dette avviser Larsen blankt.
– Det eldste trærne mine er kanskje 150 år, sier han til ABC Nyheter.
– Dersom det finnes noen trær som er eldre enn det er det bare fordi de står vanskelig til.
Han er opptatt av at han driver skogen på en ordentlig måte.
– Dette er ikke stahet, men jeg driver en fornybar ressurs helt og holdent etter regelverket.
Les også: Seks nye arter oppdaget på Svalbard
– Vi har ikke noe i mot skogbruk, som høster av en viktige fornybare ressurser. Men vi har så lite gammelskog igjen at vi må ta vare på de små restene som fortsatt finnes, mener Jensen.
OBS. Saken er oppdatert med nye sitater og opplysninger fra miljøorganisasjonen Sabima 3/11 kl. 13:53.