Meny

Over 1.000 nordmenn kan bli dekorert for sin krigsinnsats

Narvik under tysk flyangrep 1. juni 1940. Ingen menige norske soldater fikk for eksempel krigskorset etter at Hitler her ble påført sitt første militære nederlag. Det kan nå endre seg. Foto: Scanpix / NTB scanpix
Narvik under tysk flyangrep 1. juni 1940. Ingen menige norske soldater fikk for eksempel krigskorset etter at Hitler her ble påført sitt første militære nederlag. Det kan nå endre seg. Foto: Scanpix / NTB scanpix
Mer enn 1.000 personer er foreslått som en «glemt helt» som har gjort seg fortjent til heder og ære. – Et stort antall, og arbeidet går nå mot slutten, sier lederen av Krigsdekorasjonsprosjektet, Kjetil Henriksen.

Før årsskiftet skal regjeringen ha tatt en beslutning om hvem og hvor mange som skal dekoreres for sin krigsinnsats, mer enn 70 år etter at Nazi-Tyskland ble slått.

Forsvarsdepartementet satte i fjor ned en gruppe for å identifisere grupper og enkeltindivider der det «på grunn av manglende kunnskap, hemmelighold eller politiske forhold kan reises tvil om de har fått den anerkjennelsen de fortjener».

Prosjektleder Kjetil Henriksen kan nå fortelle om en overveldende respons:

– Det er snakk om mer enn 1000 individer, sier han til ABC Nyheter.

– Men enkelte forslag gjelder grupper, som «krigsseilerne» og «Milorg D.13». Så hvor mange personer det angår, er egentlig et åpent spørsmål, sier Henriksen.

– De glemte heltene

Dagen etter at Vidkun Quisling ble utnevnt som Ministerpresident av de nazistiske okkupantene, sprengte «Pelle-gruppa» både Øst- og Vestbanestasjonen i Oslo i en av de største sabotasjeaksjonene under andre verdenskrig. Foto: Scanpix / NTB scanpix
Dagen etter at Vidkun Quisling ble utnevnt som Ministerpresident av de nazistiske okkupantene, sprengte «Pelle-gruppa» både Øst- og Vestbanestasjonen i Oslo i en av de største sabotasjeaksjonene under andre verdenskrig. Foto: Scanpix / NTB scanpix

Da forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) i januar i fjor ba alle som satt på kunnskap om ekstraordinær innsats i kampen mot aksemaktene, om å sende inn forslag til personer som fortjener dekorasjoner, sa hun:

– Vi ønsker å finne de glemte heltene. De som gikk foran og tok opp kampen for det vi er og det vi tror på. De fortjener heder og anerkjennelse.

Les også:  Ville tjene nazi-penger på kong Haakon

En av de som tok kontakt, var Kai Ekanger. Han mente den oppofrende og uredde innsatsen som faren, Anders Ekanger, hadde bidratt med, hadde blitt oversett fordi han var tilknyttet en kommunistisk orientert gruppe.

– Etter krigen var han skuffet og lei, sier Ekanger til ABC Nyheter.

Anders Ekanger var involvert i arbeidet med den illegale avisen «Radio-Nytt» som spredde informasjon fra allierte i Stockholm, Moskva og London. I 1944 ble han tatt av Stapo, det nazistiske norske politiet, men klarte å skyte seg fri ved å drepe to betjenter og kom seg hardt såret til Sverige.

– Mens han satt arrestert, ble han forferdelig mishandlet av Stapo-bandittene, forteller sønnen.

– Min far fortjente noe mer

Ekangers betydelige krigsinnsats er omtalt i flere bøker om den illegale pressens kamp under okkupasjonen (blant annet i Hans Luihns bok «Det fjerde våpen», og i ABC Nyheters prisvinnende prosjekt «Krigssommeren»), men norske myndigheter har ikke hedret ham.

Les også:  Vinmonopolets nazi-fører

Familien Ekanger er sentrale for minnestundene som arrangeres hvert år ved Milorg-bautaen på Sarabråten i Østmarka. Fra venstre: Svein, Kai, Ivar og Kari. Foto: Bjarne Røsjø / Østmarkas venner
Familien Ekanger er sentrale for minnestundene som arrangeres hvert år ved Milorg-bautaen på Sarabråten i Østmarka. Fra venstre: Svein, Kai, Ivar og Kari. Foto: Bjarne Røsjø / Østmarkas venner

Da Kai Ekanger henvendte seg til Forsvarsdepartementet i sommer, fikk han tilbake et brev hvor det står om faren at «det står stor respekt av hans innsats. Uten menn og kvinner med innstilling som ham, ville friheten ikke latt seg vinne».

– Da jeg leste det svarbrevet, ble jeg så fornøyd, sier Ekanger som selv bidrar til å holde historien levende med sin årlige innsats under markeringen ved Milorg-bautaen på Sarabråten utenfor Oslo.

Les også:  Krigssommeren

– Men min far fortjente noe mer. Han syntes tausheten var lei, sier Kai Ekanger som selv har vært statssekretær i justisdepartementet på 70-tallet og engasjert i lokalpolitikken i Oslo for Arbeiderpartiet.

Pussige mangler

De medaljene som er aktuelle er Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen.

Hjemmefronten paraderer opp Karl Johans gate mot Slottet og blir tiljublet av store folkemengder sommeren 1945. Foto: Scanpix / NTB scanpix
Hjemmefronten paraderer opp Karl Johans gate mot Slottet og blir tiljublet av store folkemengder sommeren 1945. Foto: Scanpix / NTB scanpix

I kjølvannet av departementets arbeid vil det bli publisert en bok hvor man blant annet vil gjennomgå den praksisen som har vært fulgt under tidligere tildelinger.

– Enkelte manglende tildelinger har sett pussige ut, men det har en forklaring, sier prosjektleder Henriksen til ABC Nyheter.

Han forteller blant annet at det ble tatt en beslutning om at ingen enkeltindivider tilknyttet Milorg skulle dekoreres, mens det ikke var tilfelle for personer tilknyttet det britiske Kompani Linge - som for eksempel Max Manus og Gunnar «Kjakan» Sønsteby.

Les også:  75 år siden Nazi-Tyskland angrep Sovjetunionen

På den annen side har man krigsseilerne som ble behandlet meget dårlig etter krigen på mange områder, mens de i forhold til dekorasjoner kommer godt ut. Og i militære avdelinger var det en praksis at høyere dekorasjoner bare ble gitt til høyere offiserer.

– Det ser kanskje rart ut i vår tid at bare sjefene fikk krigskorset, mens andre - som kan ha gjort en større enkeltinnsats - bare fikk krigsmedaljen som er på nivå tre. Men på en måte var det slik at da ble sjefen dekorert på vegne av de andre, sier Henriksen.

Historikerne Lars Borgersrud, Synne Corell og Arvid Petterson har vært med i referansegruppen for Forsvarsdepartementets dekorasjonsprosjekt for Andre verdenskrig.

Annonse
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus