SV-topp i strupen på ListhaugSV frykter streng innvandringspolitikk trumfer menneskerettigheter

I oktober i fjor ba Karin Andersen (SV) justisminister Anders Anundsen (Frp) om en gjennomgang av hvordan Norges menneskerettslige forpliktelser på området forstås og gjennomføres i behandling av asylsaker.

Men Anundsen så ingen grunn til at lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet skulle vurdere hvordan Norge ivaretar folkerettslige forpliktelser til barn i asylsaker.

– Barns rettigheter i asylsaker er en prøvestein på om vi virkelig mener noe med de fine ordene som står i lover og internasjonale avtaler, sier Andersen til ABC Nyheter, og fortsetter:

Ber om gjennomgang

– SV krever at regjeringa sørger for at UDI, UNE og domstolene sikrer disse rettighetene, men de sier nei til å få en gjennomgang av temaet fra Justisdepartementets lovavdeling. Det er alvorlig at dette ikke er gjort, mener SV-toppen som har sittet på Stortinget i 19 år.

Nå ber hun Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter se om Norges forpliktelser i Barnekonvensjonen og Grunnloven ivaretas i asylsaker.

– De er eksperter på våre forpliktelser og de er nettopp etablert for å gi Stortinget og myndighetene råd om hva de må gjøre for at vi gjør det vi skal, blant annet for å ivareta barnets rettigheter i vanskelige asylsaker. Listhaug og Regjeringen vil ikke gjøre denne gjennomgangen. Da må vi få fram våre reelle forpliktelser på andre måter.

– Barnets beste settes til side

Andersen sier til ABC Nyheter at hun frykter regjeringens politikk og instrukser til Utlendingsnemnda fører til at barnets beste settes til side.

– Barnerettseksperter har hevdet at norsk praksis i behandlingene av sakene til de utsendte lengeværende asylbarna, der barn selv ikke blir hørt, er brudd på barnekonvensjonen, sier Andersen.

Senest i forrige uke sa advokat Arild Humlen til ABC Nyheter at barns rettigheter i Norge «smuldrer opp».

Andersen sier hun vil finne ut om « barn faktisk blir hørt, om kvalitet og kompetanse på arbeidet er godt nok, og om vektleggingen og vurdering av barns beste opp mot innvandringsregulerende hensyn er riktig».

Les også: – Må passe oss så vi åpenbart ikke bryter menneskerettigheter

– Innvandringsministeren bryr seg ikke

– Disse rettighetene er ikke laget for en solskinnsdag, de er der for å holde oppe sivilisasjonene og menneskeverdet i vanskelige situasjoner. For SV er dette kjerneverdier og forpliktelser vil skal holde, sier Andersen og kommer med kraftig skyts i retning Listhaug.

– Rettighetene skal ivaretas i praksis. I opphetede politiske krangler om hvor streng asylpolitikken skal være, kan ikke hensynet til barna settes til side eller rangeres under eksempelvis innvandringsregulerende hensyn. Når innvandringsministeren ikke bryr seg om å sikre dette, kommer barna i klem. Da svarer Listhaug alltid at det er foreldrenes skyld. Men hun har ansvaret selv og hun tar det ikke, sier Andersen.

– Barn kan ikke ivareta seg selv. De har egne rettigheter vi skal og må ivareta, uansett hva foreldre måtte finne på. Barnekonvensjonen skal sikre det, men da kan det ikke være bare papirbestemmelser vi smykker oss med på 17. mai.

Les også: Titalls asylbarn plukket opp av ukjente

Brein-Karlsen: – Våre internasjonale forpliktelser ivaretas

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FrP) fra Justis- og beredskapsdepartementet svarer på Andersens kritikk. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Både innvandringsminister Sylvi Listhaug og justisminister Anders Anundsen (Frp) fikk i går anledning til å svare på Andersens kritikk.

Kun Listhaug og hennes statssekretær har ønsket å svare. I et tilsvar skriver statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) følgende:

Vi er opptatt av at utlendingsforvaltningen skal overholde både nasjonalt regelverk og Norges internasjonale forpliktelser i sin saksbehandling. Barnekonvensjonen artikkel 12 fastslår at et barn «fritt skal kunne gi uttrykk for sine synspunkter», enten «direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ» i alle forhold som vedrører barnet.

Barnekonvensjonen stiller ikke et krav om at det skal gjennomføres en muntlig samtale med barn i alle saker. Våre internasjonale forpliktelser ivaretas også når barn høres gjennom foreldre, verge eller andre som kan uttale seg på vegne av barnet.

Hvordan barnets rett til å bli hørt bør gjennomføres må vurderes konkret i hver enkelt sak. Det følger av utlendingsforskriften § 17-4 at det i asylsaker som hovedregel skal gjennomføres muntlig samtale med barn over syv år, og at det kan gjennomføres muntlig samtale med yngre barn.

Les også: Røde Kors-rapport: Asylbarn innelåst i 17 timer