Nedas advokat: – Barns rettigheter smuldrer opp

Tidlig i oktober sa regjeringen nei til at barn skal kunne bringe saker til FNs barnekomité. Det svekker åpenbart Neda og andre asylbarn sine klagemuligheter, mener advokat Arild Humlen og får støtte av Unicef. 

Fredag kunne ABC Nyheter fortelle at Neda-saken klages inn til FNs menneskerettighetskomité. 

Der mener advokat Arild Humlen sjansene er gode for at komiteen konkluderer med at barnas menneskerettigheter er krenket. 

Humlen sender klagen til FNs menneskerettighetskomité, til FNs barnekomité har verken Neda eller andre barn i Norge anledning til å klage.

Tidlig i oktober ble det klart at norske barn skal ikke ha mulighet til å bringe klager til FNs barnekomité.

Neda Ibrahim (15) og hennes tre søsken får saken sin prøvd i FNs menneskerettighetskomite. Foto: Tine Poppe

Regjeringen sa nemlig nei til å slutte seg til tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen hvor barn gis mulighet til å påklage brudd på deres egne rettigheter til FNs barnekomité i Genève.

Dermed får ikke norske barn en individuell rett til å klage inn sin sak til FNs barnekomité.

Bakgrunn: Nedas siste håp

– Hvorfor engster Norge seg?

Advokat Humlen er på generelt grunnlag kritisk til hvordan det norske rettsapparatet har innskrenket barns rettigheter de siste årene.

– Rettighetene for barn har smuldret opp, sier Humlen til ABC Nyheter. 

Advokaten ser ingen grunn til at norske barn ikke skal kunne klage til FNs barnekomite. 

– Norge har sagt at man ikke vil være med på at barn kan klage til barnekomiteen. Av en eller annen grunn er man engstelig for at barn skal begynne å klage til komiteen. Det tar man ikke sjansen på i Norge, og det er ingen logisk forklaring på det. Hvis Norge mener vi har et rettssystem av en glimrende karakter, hvorfor skal vi være engstelig hvis asylbarna vil klage? sier Humlen og spør:

–  Hvorfor skal vi frykte for at asylbarn skal klage hvis man opprettholder barns rettigheter?

Humlen kommer med kraftig skyts mot Norges behandling av asylbarn. Han mener vi må begynne å passe oss slik at «vi åpenbart ikke bryter menneskerettighetene».

–  Det har vært en oppfatning av at Norge er bedre enn all annen rett, sånn er ikke situasjonen lenger. At vi alltid er bedre enn andre er en vrangforestilling. Internasjonale rettslige forpliktelser har sunket i Norge, tidligere virket det som vi var mer redd for å bryte menneskerettighetene. Det virker det ikke som vi er særlig engstelige for nå.

Les også: Titalls asylbarn plukket opp av ukjente

Unicef: – Oppsiktsvekkende

Ivar Stokkereit, juridisk rådgiver i Unicef. Foto: Unicef Norge

– Det regjeringen sier er at man har et større behov for å føre en streng innvandringspolitikk enn å sikre at praksis er i samsvar med barnas menneskerettigheter. Det er oppsiktsvekkende, sier Ivar Stokkereit, juridisk rådgiver i UNICEF Norge, til ABC Nyheter.

Stokkereit sier det «er ingen tvil om at det fra barnets side ville vært bedre å få prøvd saken sin i FNs barnekomite».

– Dette fordi barnekonvensjonen i større grad enn øvrige menneskerettighetskonvensjoner har fokus på barns særlige sårbarhet, men også fordi barna i større grad anerkjennes som selvstendige rettighetshavere. En ratifisering ville utvilsomt bidratt til å styrke barns rettsikkerhet i Norge, blant annet i saker som mobbing, barnevern eller utlendingsfeltet, sier Stokkereit til ABC Nyheter.

Regjeringen peker på usikkerhet

Utenriksminister Børge Brende (H) og regjeringen forklarte overfor Aftenposten tidligere denne måneden avslaget slik:

– Hovedårsaken til at Regjeringen ikke vil fremme forslag om norsk tilslutning til klageordningene, er at det er knyttet betydelig usikkerhet til hvilke konsekvenser ordningene kan få for Norges politiske handlingsrom, og en mulig rettsliggjøring av politiske spørsmål, sa Brende til avisen.

FNs høynivåuke.

generalforsamling med toppmøter 19-23 sept. Fra v. Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp), statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Børge Brende (H) spaserer til FN-bygningen. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix

Regjeringen viser blant annet til «prinsippet om barnets beste» og mener det er en risiko for at FNs barnekomité i mindre grad enn norske domstoler balanserer hensynet til barnets beste opp mot «andre viktige samfunnshensyn, som blant annet innvandringsregulerende hensyn».

Neda og familiens advokat, Arild Humlen, har gjennom rettsrundene i Norge argumentert med nettopp hensynet til barnets beste og barnas rettigheter. Utlendingsnemnda har begrunnet sine avslag med at innvandringsregulerende hensyn veier tyngst i denne saken.

Les også: Sterkt telefonvitnesbyrd i Neda-saken

– Argumentet er svært overdrevet

Stokkereit i Unicef sier argumentet med at handlingsrommet vil bli innskrenket er svært overdrevet.

– Tilslutning til tilleggsprotokollen om individklageordning ville gitt Norge kvalifiserte innspill til hvordan vi bedre kan sikre barns rettigheter. Det er en mulighet jeg mener at regjeringen burde tatt imot. 

Han sier argumentet med at det vil innskrenke Norges politiske handlingsrom er svært overdrevet. 

– Det politiske handlingsrommet ble innsnevret da Norge ratifiserte barnekonvensjonen. Her er det kun snakk om at Norsk praksis blir vurdert opp mot konvensjonsforpliktelsene, noe jeg mener ville vært en styrke for rettsikkerheten, sier Stokkereit.

Se bildeserie: – Asylbarna er først og fremst barn

Se video hvor Neda forteller om livet i Jordan:

Hva kan vi bli bedre på?

Dine synspunkter er viktige i vårt kontinuerlige arbeid med å forbedre Startsiden. Derfor ber vi deg bruke cirka 3 minutter på en kort spørreundersøkelse.

Ja, jeg kan delta
Nei takk

Hilsen oss i Startsiden