Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Varmtvannsbassenget ved Diakonhjemmet Sykehus, som har vært i drift siden 80-tallet, brukes ukentlig av omkring 800 brukere. De aller fleste er revmatikere, men også andre kronisk syke med for eksempel hjerte- og lungesykdommer, osteoporose, rygglidelser, slag og nevrologiske lidelser trener her.
Forrige måned ble det klart at sykehusledelsen vurderer å legge ned bassengtilbudet til påske, for å bruke området til pasientbehandling.
Brukerne av det populære tilbudet kjemper mot nedleggelse.
– Hvis jeg ikke får trene i bassenget, får jeg mer vondt og blir stivere i kroppen. Da kommer jeg inn i en ond sirkel som jeg ikke vil være i; det blir for mye smerter, har fylkesleder i Norsk Revmatikerforbund Oslo Jan Halvard Relbe-Moe uttalt til ABC Nyheter tidligere.
Bakgrunn: – Kan være forskjellen på et godt liv og et liv i et smertehelvete
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOslo kommune undersøker mulighetene for å tilpasse de badene kommunen har i dag, fram til et varig tilbud kan komme på plass. Byråd for eldre, helse og sosiale forhold, Inga Marte Thorkildsen, sier til Aftenposten at arbeidet tar tid.
Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) har stilt helseminister Bent Høie (H) et skriftlig spørsmål om nedleggelsen. «Godtar statsråden stenging av bassenget på Diakonhjemmet?», spør hun.
– Et godt tilbud i Oslo kommune til disse pasientene er ikke noe som lar seg etablere over natta. Derfor mener jeg at Høie må stoppe denne prosessen nå, så tilbudet blir opprettholdt inntil man har et erstatningstilbud til pasientene i kommunen, utdyper Andersen til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Riktig trening bør skrives ut som medisin
Diakonhjemmet er et sykehus som er nasjonalt kompetansesenter og behandlingssenter for revmatologisk rehabilitering. Sykehusdirektør Anders Mohn Frafjord har tidligere forklart til ABC Nyheter at ansvaret for opptrening, rehabilitering og forebyggende arbeid ble overført fra sykehusene til kommunen i forbindelse med Samhandlingsreformen. Og i 2010 ble den midlertidige ordningen med refusjonstakst fra Helfo for bassengdrift avviklet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Sykehuset har likevel opprettholdt driften av varmtvannsbassenget uten finansiering inntil nå fordi vi ser at brukerne har nytte av tilbudet, sa Frafjord.
Men nå ønsker altså sykehusledelsen å bruke området til nye oppgaver Diakonhjemmet sykehus vil få fra Helse Sør-Øst.
– Disse pasientene er kronikere som har behov for trening i vann. Det kan godt hende at noen av dem som bruker bassenganlegget i dag, egentlig tilhører den kommunale rehabiliteringen, men mitt syn er at da må stat og kommune klare å samarbeide såpass at det ene tilbudet ikke blir lagt ned før det andre står klart, sier Karin Andersen.
Les også: Englepappa: – Et av de siste stedene jeg så Ylva le
SV-politikeren sier hun også ser dette i sammenheng med helseministerens plan om å skape pasientens helsevesen.
– Høie sier han i budsjettet har lagt frem opptrappingsplan for rehabilitering, men når jeg går gjennom tallene ser jeg at det er mindre penger til rehabilitering nå enn det var før.
Artikkelen fortsetter under annonsenAndersen forklarer at regjeringen ved å kutte den såkalte diagnoselisten , som sikret pasienter med visse diagnoser rett til gratis fysioterapi, vil spare 140 millioner kroner. Samtidig reduseres rammetilskuddet til kommunene med 175 millioner, penger som kommunene skal hente inn igjen ved å kreve egenandel fra pasienten for fysioterapibehandling. 200 millioner kroner skal overføres til kommunene i forbindelse med Høies opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.
Samlet sett vil disse grepene utgjøre et kutt på 115 millioner kroner.
– Dette handler mye om de samme pasientgruppene, som trenger rehabilitering for å holde seg gående eller komme seg tilbake i jobb igjen. Regjeringen sier at gratis fysioterapi for noen diagnoser var en urettferdig og feil ordning. Men ved å fjerne diagnoselisten så sparer de samlet sett 115 millioner og samtidig tar de penger fra pasientene, fordi flere nå skal betale behandlingen selv. I sum blir det et kutt på rehabilitering til de som trenger fysioterapi, sier Andersen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette henger ikke på greip. Når det gjelder grupper med kroniske lidelser eller de som på grunn av skader eller sykdommer trenger rehabilitering, er det uten tvil behov for en større satsing, ikke kutt. I sum er det 115 millioner mindre. Det er ikke en opptrapping, det er en nedtrapping, fortsetter SV-politikeren.
Les også: Kreftsyk: – Uten bassenget på Radiumhospitalet hadde jeg gått til grunne
Artikkelen fortsetter under annonsenFlere varmtvannsbassenger er lagt ned rundt om i landet de senere årene. I desember besluttet styret ved Oslo universitetssykehus at de ikke ville prioritere videre drift av trivselsanlegget ved Radiumhospitalet.
Et argument for ikke å holde terapibasseng åpent er at selv om pasientene selv rapporterer at de har god effekt av trening i varmt vann, så har man ikke påvist at trening i badene gir bedre effekt enn trening på land.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Da skulle man i hvert fall tro at pasientene får mer fysioterapi, men det får man heller ikke, sier Andersen.
– Jeg ser disse tingene i sammenheng. En helseminister som sier opptrapping av rehabilitering, men som i virkeligheten kutter, og et tilbud som er i spesialisthelsetjenesten forsvinner før man har fått bygd opp en erstatning i kommunesektoren. Det går utover pasienter som sier de står på beina og i jobb fordi de får trene og holde kroppen i gang i det varme vannet, sier stortingsrepresentanten.
Les også: – Frykter det går tiår før de eldre pasientene får bedre tjenester
Syv brukere av bassenget har skrevet brev til sykehusstyret ved Diakonhjemmet Sykehus og bedt dem om å utsette behandling av bassengsaken.
– Vi ber om at styret ved Diakonhjemmet utsetter behandling av saken, da dette er en sak folkevalgte også reagerer på, og som helseministeren nå må svare på, skriver Jan Grue, Fakhra Salimi, Jon Skandsen, Dagheid Solholm, Gøril Strømholm, Siri Wright og Marianne Sunde i brevet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Bassengsaken ved Diakonhjemmet viser med all tydelighet at helseministeren selv nå må ta grep for å finne løsninger for gråsonen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, fortsetter de.
ABC Nyheter har vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet som opplyser at helseministeren ikke vil kommentere saken før han har svart på det skriftlige spørsmålet fra Karin Andersen.
Les også: – Det var en sorg, men også en lettelse, å få en diagnose
