Norge vil fortsette å gi like mye til Afghanistan

Det kunngjorde utenriksminister Børge Brende (H) på den internasjonale giverkonferansen for Afghanistan i Brussel.

Mer enn 70 land og 20 internasjonale organisasjoner deltok på konferansen, der målet var å sikre nye løfter om økonomisk hjelp til Afghanistan de kommende fire årene.

Afghanistan er i en sårbar situasjon etter å ha vært utsatt for væpnet konflikt i flere tiår, påpeker Brende.

– Det er et av verdens fattigste land, så det er ingen tvil om at det er behov for utviklingshjelp, sier han.

Stiller krav

Det norske bidraget omfatter både utviklingshjelp og humanitær bistand. Holder man regnskogsatsingen utenfor, er bidraget til Afghanistan det største Norge gir til noe enkeltland. Brende forteller at regjeringen har blinket ut skolegang for jenter som et særlig viktig satsingsområde.

Vilkåret er at regjeringen i Afghanistan gjør hva den har lovet. Nivået på den norske bistanden kan bli kuttet hvis regjeringen ikke oppnår gode nok resultater.

Dette er også grunnen til at Norge allerede har kuttet bistanden fra toppnivået på 750 millioner kroner. Norge vil stille enda klarere krav enn før til president Ashraf Ghani og fungerende statsminister Abdullah Abdullah, varsler Brende.

– De må samarbeide i regjeringen, og de må ta enda kraftigere tak i arbeidet mot korrupsjon. Det er en forutsetning for at vi skal videreføre det som er et veldig høyt nivå, sier Brende til NTB.

Les også: Vil vise fram norsk bistand som godt eksempel

Kutt i humanitær hjelp

Samlet sett må de afghanske lederne uansett stålsette seg for et kutt i bistanden. I forkant av onsdagens konferanse ble det anslått at nivået kunne bli kuttet så mye som 25 prosent fra dagens nivå på rundt 4 milliarder dollar i året. Det var ventet at det endelige nivået ville bli avklart i løpet av dagen.

Dan Tyler, regional rådgiver i Flyktninghjelpen, sier hjelpeorganisasjoner allerede har merket et kraftig kutt i den humanitære hjelpen.

– Afghanistan har falt ut av den politiske dagsordenen. Andre kriser krever verdens oppmerksomhet, og for oss er det et stort problem, for de humanitære behovene er ikke blitt noe mindre. De har tvert imot økt, sier Tyler til NTB.

Han beskriver utviklingen i Afghanistan som dypt urovekkende, spesielt etter at de utenlandske kampstyrkene trakk seg ut av landet.

Kampene sprer seg

FNs generalsekretær Ban Ki-moon påpekte under givermøtet at antallet sivile som blir drept eller såret i Afghanistan, har steget. Samtidig har FN sett en sterk økning i antall mennesker som tvinges til å flykte på grunn av krigføringen, som når stadig nye deler av landet.

– Det afghanske folk har lidd for mye og for lenge under politiske, sosiale og økonomiske vansker, i tillegg til terrorisme og ekstremisme, sa Ban på vei inn til møtet.

40 år med lidelse

Afghanistans president Ashraf Ghani takket landene på møtet for løftene om hjelp. Han framhevet bekjempelse av fattigdom og kamp mot terror som de viktigste oppgavene framover.

Samtidig understreket han at landet har dype sår etter tiårene med krig.

– Vi kjenner den sorgen som følger med krig og ensomheten i å være på flukt og i eksil. Det har vært virkeligheten for oss i fire tiår, sa Ghani.

– 40 år med lidelse må være nok, sa han.