Marerittscenarioet for Svalbard-naturen

Ni fartøyer og en simulert havarist deltar i den mest omfattende oljevernøvelsen noen gang på Svalbard.
Ni fartøyer og en simulert havarist deltar i den mest omfattende oljevernøvelsen noen gang på Svalbard. Foto: Jan-morten Bjørnbakk / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Voksende skipsfart i arktiske farvann gjør konteinerbåhavariet som ble øvd ut i full skala i Isfjorden onsdag til det mest sannsynlige oljekatastrofescenariet på Svalbard.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Aldri før har så mange krefter blitt samlet for å trene opp og teste beredskapen for hvordan vi håndterer en oljekatastrofe på 78 grader nord. Langt unna veier, kaianlegg og annen infrastruktur.

Mer trafikk

Kystverket valgte Isfjorden nordvest for Longyearbyen for sin årlige storøvelse om høsten.

– Det er naturlig å øve her, fordi vi tror det er i dette området det kan skje noe. Vi ser at det er flere cruiseskip som begynner å gå i Isfjord-området på grunn av at det er tungoljeforbud en rekke andre steder. Da vi analyserte oljevernberedskapen på Svalbard, så vi at det er flere kunnskapshull. Vi vet ikke om vi har rett utstyr. Vi er ikke sikre på om vi kommer til over alt, sier seksjonsleder Rune Bergstrøm.

Lun septembersol

Onsdag viste Isfjorden seg fra sin milde og lune side. På en årstid der strandrydderne og fartøymannskapene like gjerne kunne slitt med snøfokk og minusgrader, skinte en lun septembersol på blikkstille hav.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Været får vi ikke gjort noe med. Det er selvfølgelig fint å øve under gode forhold. Da blir vi i alle fall trygg på det vi gjør. Med dårlig vær ville vi fått andre utfordringer, men her blir vi trygge på det vi skal gjøre, sier seniorrådgiver Kjersti Dale som leder den første fullskala strandryddegjengen på Svalbard.

Det er dag to i oljekatastrofen, og den simulerte oljen fra havaristen har nådd Diabasodden. Fra to oransje konteinere dras vant utstyr ut, mens den splitter nye hybridoljevernbåten Bøkfjord pøser på med tyngre utstyr.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På tålegrensen

På en pynt over står Ingrid Kårstad med kikkert og gevær og skuer ned på aksjonen. Helikoptre går i skytteltrafikk med utstyr, og fra kystvaktskipet Barentshav gis nye ordre. Kårstad har en oppgave som bare er nødvendig på Svalbard. Hun er isbjørnvakt, og tenker følgende om oljesølet ikke var en øvelse:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette skjer i en sårbar natur der fugler og dyr er på grensa av hva de makter i utgangspunktet. Et oljeutslipp vil være mer enn de klarer. La oss for all del håpe at det ikke skjer, sier hun til NTB.

Slapp katastrofen

Så langt har Svalbard sluppet unna de store prøvelsene et stort oljeutslipp i høyarktis vil representere. I 1997 måtte cruiseskipet Hanseatic lenses for olje etter å ha gått på grunn i Hinlopen – stredet mellom Spitsbergen og Nordaustlandet. Den 11. mai 2009 grunnstøtte det russiske fryseskipet Petrozavodsk midt i ett av Nord-Atlanterens viktigste fuglefjell på sørspissen av Bjørnøya. Den gangen var det mindre mengder diesel som lekket på havet før havaristen ble tømt i en farefull aksjon.

Det er ikke sikkert Svalbard er like heldig neste gang.