Utøya-naboene: Staten gir oss ikke noe valg

Illustrasjonsbilde av kunstverket som vant konkurransen om et minnesmerke for 22. juli på Sørbråten. Foto: Jonas Dahlberg Studio / NTB scanpix
Illustrasjonsbilde av kunstverket som vant konkurransen om et minnesmerke for 22. juli på Sørbråten. Foto: Jonas Dahlberg Studio / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Utøya-naboene mener staten neglisjerer skadene et minnested på Sørbråten vil påføre dem, og sier de er tvunget til å gå til rettssak. – Vi må få Utstranda tilbake, sier de.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– En rettssak vil være en veldig stor belastning også for naboene, i tillegg til alle etterlatte og berørte. Men for at vi ikke skal bli påført ytterligere skader er vi tvunget til å gå til rettssak. Staten gir oss dessverre ikke noe annet valg enn å ta saken videre i retten, skriver Utøya-naboene i en pressemelding.

– Slik som AUF har fått Utøya tilbake, må naboene få lov til få Utstranda tilbake, fastslår naboene som hjalp livredde AUF-ungdommer å flykte fra Anders Behring Breiviks massakre 22. juli 2011.

Les også: Striden om Utøya-minnesmerke trolig opp for retten

– Har forståelse

Staten har imidlertid forståelse for at de som daglig lever med minnene etter 22. juli-terroren, kan oppleve et nasjonalt minnested i deres nærmiljø som belastende.

– Staten mener likevel at forbudet i nabolovens §2 ikke vil bli overtrådt ved etableringen av det nasjonale minnesmerket, skriver advokat Anders F. Wilhelmsen hos Regjeringsadvokaten i sitt tilsvar til naboenes søksmål.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I tilsvaret som ble sendt Ringerike tingrett tirsdag legger Wilhelmsen ned påstand om at staten frifinnes og også tilkjennes sakskostnader. Saken er slik den står nå, ikke egnet for rettsmekling, ifølge tilsvaret. Dermed er det mye som tyder at saken kommer opp for retten.

Han mener det ligger i sakens natur at det nasjonale minnesmerket må etableres i nærheten av der handlingene ble begått og som begrunner opprettelsen av det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tilbud om nytt minnesmerke

Valget av minnesmerke på Sørbråten ved Utøya falt i 2014 på «Memory Wound» av den svenske kunstneren Jonas Dahlberg. Dette er et kunstverk i form av en utskjæring – et vertikalt sår – i terrenget. Det skal etter planen stå klart i 2017.

Så sent som i forrige uke kom staten med et forslag til naboene om at minnesmerket kunne få en ny utforming, men at stedsvalget ikke ble endret. Dette ble avvist. I tilsvaret til søksmålet understreker Regjeringsadvokaten at forlikstilbudet om å gå i forhandlinger om utforming inntil videre står ved lag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringsadvokaten ønsker også å nyansere påstandene i søksmålet om at lokalbefolkningen ikke ble involvert i prosessen rundt minnesmerket.

Les også: Regjeringen fastholder stedsvalg for 22. juli-minnesmerke ved Utøya

– Grovt

Det var i mai i år naboene varslet at de ville stevne staten ved kommunalminister Jan Tore Sanner (H) og kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) dersom ikke planene for minnesmerket ble stanset.

I stevningen anførte advokat Harald Stabell på vegne av til sammen 22 naboer at oppføringen av minnesmerket vil stride mot naboloven og påføre naboene helseplager. De mener minnestedet vil være en stadig påminnelse om 22. juli.

– Vi synes det er grovt at staten prøver å neglisjere de skadene et minnested, midt i vårt nabomiljø, vil ha for naboene. Istedenfor å utsette oss for ytterligere psykiske skader, hadde vi satt pris på om staten hadde prøvd å hjelpe lokalbefolkningen langs Utstranda, skriver naboene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De har på eget initiativ foreslått en alternativ plassering som ligger i like lang avstand til Utøya som Sørbråten-odden og som er avklart med grunneierne.

Regjeringsadvokaten mener det bør settes av tre uker til å behandle saken i Ringerike tingrett og begrunner det med at saken krever en betydelig bevisførsel, særlig innen parts- og vitneforklaringer.