Hagen vil ha avklaring om hijab:– Er det et islamistisk symbol, eller er det bare et skaut?

Carl I. Hagen
Carl I. Hagen Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Carl I. Hagen mener diskusjonen om bruken av hijab viser at forvirringen er total, og at det snart må komme en avklaring.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Er hijab et islamistisk symbol for tilhengere av sharia, eller er det bare et skaut. Nå må de bestemme seg, sier Hagen til ABC Nyheter.

Det har stormet rundt den tidligere Frp-generalen etter at han forsvarte Bryne-frisøren som nektet å klippe en muslimsk kvinne som bar hijab.

– Hun har valgt å gå med hijab, og da synes jeg at dersom hun ikke får klippet seg ett sted, får hun gå til en annen frisør, uttalte Hagen da saken ble kjent.

Selv har han ingen problemer med hverken å klippe seg hos eller bli avvist av en muslimsk frisør.

Shoaib Sultan Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Shoaib Sultan Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Da hadde jeg stille og rolig gått ut og funnet en annen frisør, sier Hagen.

– Bidrar til et skille i Norge

Rådgiver Shoaib Sultan ved Antirasistisk senter, som også er MDG-politiker, mener den profilerte Frp-politikeren gir grobunn for forskjellsbehandling og diskriminering.

– Her bidrar Hagen til et skille i Norge. Hans tankegang fører til parallellsamfunn. Et samfunn hvor man må gå hvert til sitt for tjenester, sier Sultan til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vise vanlig folkeskikk

Denne kritikken preller av på Carl I. Hagen.

– De som har kommet til vårt land må innrette seg, tilpasse seg og vise vanlig folkeskikk. Hver gang vi gir etter for krav fra islamistene, så skaper vi et parallellsamfunn og diskriminering. Det er vi imot, parerer Hagen.

Han mener hovedprinsippet må være at næringslivet selv må få bestemme.

– En tilbyder av frisørtjenester må ha en liten styringsrett. Dersom noen velger å provosere med et islamistisk symbol, som hijab, må vedkommende kunne si: «Jeg har ikke lyst til at du skal komme hit til meg», illustrerer Hagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Får angst av hijab

Nå er han spent på spent på rettsavgjørelsen i frisør-saken som skal opp til behandling torsdag etter at Merethe Hodne nektet å betale boten på 8.000 kroner som hun fikk av politiet i fjor.

Hodne, som sier hun får angst av hijab, er tiltalt for overtredelse av Straffelovens paragraf om diskriminering.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg ønsker ikke ondskapen inn dørene der jeg kan bestemme. Ondskapen er ideologien islam, muhammedanisme og hijab er symbol på denne ideologien som hakekors er for nazisme, sa Hodne til TV 2.

– Nå må de velge

Hagen mener tiden er overmoden for å bringe på det rene hva slags plagg hijab egentlig er.

– Dersom hijab ikke er et religiøst kulturelt symbol for islamisme, men bare er et plagg, vil ingen kunne påberope seg at det har med religion eller kultur å gjøre. Det kan ikke være begge deler. Nå må de velge, sier Carl I. Hagen.

Les også: Skryter av å ha nektet hijab-kledde inngang på egen frisørsalong

Fakta om hijab

Hijab eller hidsjab (حجاب, arabisk for substantivet «dekke», basert på rotordet حجب, h-j-b) er både et hodetørkle for muslimske kvinner og fellesbetegnelse for tildekkende muslimsk påkledning for kvinner og menn.

I islamsk lovfortolkning og vestlig islamforskning blir hijab brukt i ulike sammenhenger knyttet til dyd og moral , ikke minst i forholdet mellom kvinner og menn og særlig i forhold til påkledning. Koranen stiller generelle krav til både kvinner og menns påkledning, mens ordet «hijab» hovedsakelig bare brukes om hodeplagget båret av muslimske kvinner.

Da bruken av hijab eller det å skjule håret ikke er tydelig påbudt i islam eller koranen, mener mange at hijab således ikke regnes som et religiøst plagg, men er et politisk og kulturelt symbol. Dette synet har blitt kritisert av andre igjen.

I hadith -litteraturen finnes det derimot flere tekster hvor profeten Muhammad forteller om at en kvinne må dekke til alle områder unntatt hendene og ansiktet.

En mer avgrenset form for tildekking er hijab . Hijab er et stort skaut som dekker hår og skuldre og eventuelt også henger løst over brystpartiet ned til midjen. Utgangspunktet er at håret regnes som en tiltrekkende og intim del av kvinnenes kropp og som derfor skal tildekkes på linje med andre intime kroppsdeler. En hijab dekker ikke ansiktet, men kan tvert imot framheve det.

I Den vestlige verden er det uenighet hvor langt staten skal gå i tillatelsen av hijab. I blant annet Storbritannia og USA er det tillat å bruke hijab for eksempel som del av en politiuniform . Tyrkia forbyr kvinner å bruke sjal i offentlige bygg som skoler og universiteter. I Norge var det på ettervinteren 2009 en diskusjon om bruk av hijab for politikvinner, den såkalte hijabsaken.

(Kilde: Wikipedia)