Horne åpner for lavere standard på senter for asylsøkerbarn

Forbundsleder Mimmi Kvisvik beskriver forslaget som «svært alvorlig».

– Vi vet at svært mange av disse barna har alvorlige symptomer på posttraumatiske stresslidelser, og at de er i dyp krise. Barna trenger derfor trygghet og ro til å bearbeide følelser knyttet til flukt og andre vanskelige opplevelser, og de trenger kompetente voksne til å hjelpe seg med det, sier Kvisvik. Forbundet representerer blant annet barnevernsansatte.

Barn som er yngre enn 15 år, er i dag underlagt barnevernet og omsorgssentrene reguleres i barnevernsloven. Barneminister Solveig Horne (Frp) mener sentrene bør underlegges en ny lov. Det vil kunne innebære:

* Større avdelinger

* Lavere krav til bemanning

* Lavere krav til kompetanse

* Lavere krav til fysisk utforming og materiell standard

* Barn skal ikke lenger har krav på enerom

* Ikke krav til egne utearealer til lek og fritid

* Mulighet for å flytte barnet over til mottak etter fylte 15 år

Les også: Derfor er det asyl-kaos i Helse-Norge nå

Vil ha mer fleksibilitet

Tilstrømningen av asylsøkere i fjor er bakteppet for forslaget.

– Det ble tydelig at vi trengte et mer fleksibelt regelverk som kan ta høyde for varierende ankomsttall, sier Horne.

I januar 2015 bodde det 110 enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. I løpet av året hadde antallet økt med om lag 600 personer til 750.

Horne påpeker at omsorgssentre er et midlertidig botilbud, og ikke en barnevern- eller behandlingsinstitusjon.

Les også: Høie hemmeligholder asylsøkernes helsetrussel

Større avdelinger

Sentrene skal ifølge forslaget fortsatt være underlagt Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Den nye loven skal gi mulighet til å differensiere botilbudet.

Departementet mener eldre barn som hovedregel vil ha behov for mindre oppfølging. Det settes ingen grense for antall barn på hver avdeling og foreslås heller ikke krav til hvor stor bemanningen skal være.

I dag er praksis at halvparten av de ansatte skal ha en spesifikk utdanning, men det er ikke forankret i lov. Departementet vil heller ikke stille krav til kompetanse i det nye lovforslaget.

Les også: UDI: Rundt halvparten av asylsøkerne kan bli returnert

Samtidig åpnes det opp for at yngre barn, særlig de under tolv år, kan få tilbud om å bo i en familie som et alternativ. Dette botilbudet kan på sikt bli omgjort til fosterhjem dersom barnet får opphold i landet.

Les også: Norsk ambassadør: – EUs flyktningavtale med Tyrkia er en skam

Savner voksenkontakt

Kvisvik sier de foreslåtte endringene bygger på en virkelighetsforståelse de ikke kjenner igjen. Hun varsler at Fellesorganisasjonen vil mobilisere mot forslaget.

Også Redd Barna mener det er et skritt i gal retning. Onsdag lanserte organisasjonen en rapport hvor flyktningbarn er intervjuet om sine opplevelser.

– De forteller om å være ensomme, at de savner voksenkontakt og ikke føler seg godt nok ivaretatt, sier seksjonsleder Thale Skibak.

Barneombudet er bekymret for om barnas omsorgsbehov vil bli møtt og om endringen vil innebære et svakere rettsvern. Argumentet om at det er behov for mer fleksibilitet, kjøper de ikke.

– Vårt utgangspunkt er hensynet til barnets beste i FNs barnekonvensjon. Lovgiver kan se hen til andre hensyn, men de må komme i annen rekke, sier seniorrådgiver Anders Cameron.

Les også:

2016 i rute til å bli flyktningkrisens dødeligste år

Nå kan norsk politi pågripe og fengsle grunnløse asylsøkere

Listhaug frykter ny underklasse i Norge