Norsk nei til forhandlinger om atomvåpenforbud

Totalt 107 land slutter opp om en anbefaling om å be FN i 2017 invitere til forhandlinger om et forbud mot atomvåpen. Det ble klart på det avsluttende møtet i FNs arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning før helgen.

Men Norge valgte sammen med 23 andre land å stå utenfor anbefalingen.

Regjeringen følger dermed ikke opp stortingsflertallets beskjed i vår om å arbeide for et «rettslig bindende rammeverk» for å sikre målet om avskaffelse av atomvåpen, mener pådrivergrupper.

– Med sin rolle i dette FN-forumet har regjeringen utvist mangel på respekt for stortingsflertallets vilje samt for atomforliket, som et samlet Storting vedtok i vår, sier våpenpolitisk leder Grethe Østern i Norsk Folkehjelp.

– Ikke brobygger

Også daglig leder Frode Ersfjord i Nei til atomvåpen mener regjeringens holdning på FN-møtet i Genève før helgen strider mot Stortingets beslutning.

– Heller enn å arbeide for gode kompromisser, har Norge bidratt med forsøk på å fjerne det overveldende flertallets ønske om forhandlinger, sier han til NTB.

– At en liten klikk med atomvåpenstater skal overstyre resten av verden, er ikke et forsøk på å finne kompromisser. Norge har ikke vært den brobyggeren vi hadde håpet.

Saken kommer opp under FNs hovedforsamling i høst, og Østern er spent på hvordan Norge vil stemme der:

– Forbudet mot atomvåpen kommer. Det ville være tragisk om Norge ikke skulle støtte opp om denne muligheten.

«Politiske forutsetninger»

Utenriksdepartementet vil for sin del ha verdens ni atommakter med i prosessen mot en verden fri for kjernevåpen.

– For å nå målet må også kjernevåpenstatene delta i arbeidet med det rettslige rammeverket, og arbeidet må skje innenfor Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser, sier statssekretær Tore Hattrem (H) lørdag.

– De politiske forutsetningene for dette er ikke til stede nå, og vi kan derfor ikke støtte forslag om å innlede forhandlinger om et forbud mot kjernevåpen allerede neste år.

Splittelse

FNs arbeidsgruppe var splittet i en gruppe land som vil ha forbud umiddelbart, og en gruppe stater som foretrekker «gradvise skritt», forklarer Alyn Ware. Han koordinerer pådrivergruppen Parlamentarikere for ikke-spredning av atomvåpen og nedrustning.

Hattrem beklager at arbeidet med å komme fram til konsensus i FN-arbeidsgruppen ikke førte fram. Ifølge Ware står de landene som støtter forbud, overfor en vanskelig oppgave med å få atommaktene og deres allierte om bord.

– Hvis man bare får en avtale mellom ikke-atommakter, kan atommaktene og deres allierte bare overse den, sier han til AP.

Tautrekking

På Stortinget ble det i vår en voldsom tautrekking for å få til enighet om Norges holdning til nedrustningsspørsmålet.

Kompromisset innebar at selve ordet «forbud» ble utelatt. I stedet bes regjeringen arbeide «langsiktig for en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen.»

Utenriksminister Børge Brende (H) fastholdt at regjeringen ikke vil støtte formuleringer som kan sies å bryte med NATOs strategiske konsept, som sier at alliansen skal ha atomvåpen, så lenge det finnes atomvåpen i verden.

– Vi har forståelse for at Norge står under sterkt press fra allierte stater, men det er ikke frivillig å følge stortingsflertallet, sier Ersfjord.