Avis: Folkemordsiktet rwander utleveres på falske vitneforklaringer

Dette bildet er fra mars 2014 og viser et minnested for ofre for massakrene i Rwanda i 1994.
Dette bildet er fra mars 2014 og viser et minnested for ofre for massakrene i Rwanda i 1994. Foto: Ben Curtis / Ap
Artikkelen fortsetter under annonsen

Falske vitneforklaringer har bidratt til at en 43-åring siktet for medvirkning til folkemordet i Rwanda er besluttet utlevert fra Norge, skriver avisen Ny Tid.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den rwandiske mannen, som kom til Norge i 1999, ble pågrepet i 2013. Saken ble etterforsket av Kripos, og i juni i år besluttet Justisdepartementet at 43-åringen kan utleveres til Rwanda. Mannen, som har ektefelle og tre barn i Norge, sitter nå fengslet i Stavanger i påvente av å bli utlevert.

I video- og lydopptak Ny Tid har fått tilgang til, opplyser vitner nå at de løy til Kripos. Det er 43-åringens forsvarer Brynjulf Risnes som sitter på opptakene, som ble hentet inn på oppdrag fra Risnes blant annet ved hjelp av et nederlandsk team.

– Angrer på at jeg løy

Justisdepartementets vedtak om utlevering kom etter at Høyesterett i fjor kom fram til at alle vilkår for utlevering er oppfylt. Avgjørelsen fra Høyesterett var i tråd med kjennelsen fra Gulating lagmannsrett.

To vitner som ble vektlagt av retten i Norge, forteller i opptakene at de løy til Kripos fordi de var under press fra rwandiske myndigheter. Det ene vitnets forklaring ble spesielt vektlagt av lagmannsretten. Vitnet var ifølge Ny Tid det eneste som fortalte at 43-åringen hadde vært på åstedet der flere mennesker ble drept.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg velger å fortelle sannheten nå, fordi jeg angrer på at jeg løy om [mannen], sier vitnet i opptakene.

Vitnet forteller at både han og flere andre i 2013 ble oppsøkt av rwandiske myndigheter og bedt om å komme med falske anklager mot 43-åringen. Vitnet forteller at han også senere ble oppsøkt av en mann fra rwandiske myndigheter som truet med fengsel om han ikke løy til norsk politi og rettsvesen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: USA reagerer etter folkeavstemningen i Rwanda

Overveldende flertall støtter Rwandas president

Frykt for folkemord i Burundi

Trekker beskyldningene

Et annet vitne som ble avhørt av Kripos, forteller at også han ble presset til å lyve. Vitnet sier at han trekker tilbake alle beskyldningene han kom med, og at han angrer på anklagene. Han forteller at han ble oppsøkt av lederen av en organisasjon for overlevende etter folkemordet, og bedt om å lyve. Vitnet hadde knyttet 43-åringen til veisperringer der det under folkemordet var milits som skilte ut tutsier som senere skulle bli drept.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også andre personer opplyser i video- og lydopptakene at de har blitt oppsøkt av personer knyttet til myndighetene og forsøkt presset til å avgi falsk forklaring mot 43-åringen.

Vil ikke kommentere

Justisdepartementet har overfor Ny Tid ikke ønsket å kommentere vedtaket om utlevering. Kripos viser i sin kommentar til saken til at tre rettsinstanser har kommet fram til at det er skjellig grunn til mistanke, noe som altså dannet grunnlag for utlevering. Kripos viser også til at det er departementet som har hatt ansvar for saksbehandlingen siden 2015.

Justisdepartementet har ikke tatt stilling til de nye vitneforklaringene, skriver Ny Tid. Ifølge avisen er departementet oversendt informasjonen om vitneforklaringene, og er blitt tilbudt tilgang til videoene og lydfilene.

Lignende sak

Ny Tid skriver også om en lignende sak der en rwandisk mann ble utlevert fra Norge i 2013. Også denne saken gikk helt til Høyesterett, som kom fram til at vilkårene for utlevering var oppfylt.

Under rettssaken mot mannen som begynte i Rwanda i 2014, innrømmet aktoratets vitner at de hadde løyet som følge av press fra rwandiske myndigheter og politiet. Mannen ble til tross for dette dømt til 30 års fengsel. Saken er anket, skriver Ny Tid.