– Problematisk å fjerne støtte til trossamfunn basert på holdninger

SV og partileder Audun Lysbakkens forslag om å utrede kutt i statsstøtten til trossamfunn som fremmer holdninger i strid med menneskerettighetene, kan være i strid med menneskerettighetene.
SV og partileder Audun Lysbakkens forslag om å utrede kutt i statsstøtten til trossamfunn som fremmer holdninger i strid med menneskerettighetene, kan være i strid med menneskerettighetene. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Fjerning av støtte til trossamfunn med dårlige holdninger er så juridisk problematisk at det bør droppes, mener ekspert på menneskerettigheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

10. juni fikk SV flertall på Stortinget for å utrede muligheten for å frata trossamfunn økonomisk støtte om de oppfordrer til lovbrudd, finansieres av stater som bryter fundamentale menneskerettigheter, eller begår «andre alvorlige forhold».

– Det er så mange menneskerettslige problemer ved SVs forslag at en heller bør se på andre tiltak, sier Ingvill Thorson Plesner, seniorforsker ved Norsk senter for menneskerettigheter, til Vårt Land mandag.

SVs mål er å ramme holdninger i dyp strid med menneskerettigheter og demokrati, samt trossamfunn som hemmer integrering og driver sterk sosial kontroll.

Les også: Listhaug vil vurdere å ta statsstøtten fra trossamfunn

Grunnlovsstridig

Men vedtaket kan ifølge Plesner kollidere med menneskerettighetenes vern mot diskriminering – du må støtte alle eller ingen – og med Grunnlovens bestemmelser om støtte til Kirken og trossamfunn.

– Det må trolig grunnlovsendringer til hvis man skal innføre slike krav, sier Plesner.

Samtidig gir menneskerettighetene også plikter for staten knyttet til likestilling, legning og barn. Dette gjenspeiles i Grunnlovens vern mot diskriminering på grunn av både kjønn, legning, religion og livssyn.

– I denne saken må man nærmest velge om man vil bekjempe en form for diskriminering med en annen, sier hun til Vårt Land.

Les også: Vil utrede om undertrykkende trossamfunn kan miste statsstøtte

Lysbakken overrasket

SV-leder Audun Lysbakken sier til NTB at han er overrasket over motstanden stortingsvedtaket møter.

– Det er rart å se hvor sterkt enkelte er mot en utredning av hvordan vi kan stå opp for de menneskene som tar kampen mot undertrykking og sosial kontroll. Jeg har en enkel oppfordring til motstanderne: Vent i det minste til dere har sett utredningen.

Han legger vekt på at ingen vil foreslå noe som er i strid med menneskerettighetene.

– Norge har ikke noen plikt til å finansiere organisasjoner eller trossamfunn som oppfordrer til lovbrudd. En utredning vil ikke foreslå noe som er i strid med menneskerettighetene eller Grunnloven, det er nettopp derfor SV foreslo en solid utredning av saken, sier SV-lederen.

Les også: – Staten må få gripe inn i lukkede trossamfunn

Kulturtilskudd en løsning

Menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen, advokat og direktør ved International Law and Policy Institute (ILPI), sa tidligere i juni til Fri Tanke at det rent menneskerettslig ville være lettere om staten definerte så mye som mulig av tilskuddene til Den norske kirke som tilskudd til felles kultur istedenfor tilskudd til religion.

– Staten kunne for eksempel definere alle tilskudd til kirkebygg, seremonier og andre ting i Den norske kirke som tilskudd til felles kulturarv, istedenfor tilskudd til Den norske kirke som religiøst trossamfunn. Det ville ha redusert beregningsgrunnlaget, slik at alle de andre fikk mindre. Men da ville man ramme alle tros- og livssynssamfunnene likt, og ikke bare det spesifikke trossamfunnet man kanskje var ute etter, sier han.

Personvernpolicy