42-åring har sittet 1.100 dager i varetekt

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

En folkemordsiktet 42 år gammel mann har sittet over 1100 dager i varetekt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han har tapt i tre rettsinstanser og skal sendes tilbake til Rwanda, som krever ham utlevert. Den siste dommen kom i februar 2015. Fortsatt sitter mannen bak lås og slå i Stavanger og er inne i sitt fjerde år i fengselet.

Les også: Jurist: – Norge bryter menneskerettighetene

– Det har vært en ekstrem varetektstid i denne saken. Norge er helt spesiell i denne sammenheng. I de aller fleste andre land sitter man ikke i varetekt i slike saker, sier 42-åringens advokat Brynjulf Risnes til ABC Nyheter.

Forsvareren understreker at dette er kompliserte utleveringssaker som tar mye tid.

Det er derfor de fleste land ofte ikke holder den det gjelder i varetekt hele perioden, sier Risnes.

Brynjulf Risnes, advokaten til den 42 år gamle mannen fra Rwanda. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Brynjulf Risnes, advokaten til den 42 år gamle mannen fra Rwanda. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

En enstemmig Høyesterett kom i februar i 2015 frem til at mannen skal utleveres til hjemlandet hvor han er tiltalt for deltakelse i to massakrer der til sammen 7.500 personer er drept. Mannen har hele veien hevdet sin uskyld.

Pågrepet i 2012

Allerede i mai 2012 ble mannen pågrepet og har sittet i varetekstfengsel siden. Da hadde mannen vært i Norge siden 1999.

– Nå kom departementet med et nytt vedtak i saken hvor de går inn for at utlevering kan skje relativt raskt. Det kan gjøre at dette nå i det minste går mot slutten på varetekten, sier Risnes.

I 2011 ble Norge dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for ikke å tilstrekkelig ha tatt hensyn til barns interesser i en utvisningssak.

Det er ikke bare Risnes som setter spørsmålstegn ved Norges bruk av varetekt.

Ved FNs siste gjennomgang av hvordan Norge oppfyller retten til å ikke bli torturert uttrykte de bekymring ved Norges bruk av varetekt.

– Norge bør slutte sin utbredte bruk av varetektsfengsling som varer lengre enn de 48 timene som tillates i loven, skrev FN tilbake i 2012.

Etter 2012 har bruken av varetekt økt.

Les også: 482 barn satt i politiarrest og glattcelle i fjor

To spor

Justis- og beredskapsdepartementet opplyser til ABC Nyheter at de ikke ønsker å kommentere 42-åringens sak spesielt, men sier at på generelt grunnlag at behandlingstiden varierer ut fra sakens art og vanskelighetsgrad.

– Utlevering er i seg selv inngripende overfor dem det gjelder, og loven har derfor lagt opp til et tosporet system med både en rettslig og administrativ behandling av disse sakene. I enkelte saker kommer det inn mye dokumentasjon i etterkant av rettens behandling som det må tas stilling til under den administrative behandlingen av saken, og som igjen kan ta noe tid, sier kommunikasjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet, Gunnar A. Johansen, til ABC Nyheter.

Til sist er det Justisdepartementet som tar en avgjørelse om utlevering. En slik avgjørelse kan deretter ankes til Kongen i statsråd.

Les også: 482 barn satt i politiarrest og glattcelle i fjor

Olaug Bollestad fra Kristelig Folkeparti (KrF). Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Olaug Bollestad fra Kristelig Folkeparti (KrF). Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

KrF utfordrer Anundsen

– Jeg stilte spørsmålet uten å ta stilling til skyldspørsmålet, men undrer meg over lengden på varetekten, sier KrF sin 2. nestleder, Olaug Bollestad, til ABC Nyheter.

Hun har utfordret justisminister Anders Anundsen på hvor lenge en person kan sitte i varetekt i norsk fengsel uten å få sin sak avklart.

I det skriftlige spørsmålet til justisministeren viser Bollestad til saken om 42-åringen som sitter i Stavanger Kretsfengsel.

Anundsen kan ikke kommentere den enkelte saken, men svarer Bollestad at han «legger til grunn at påtalemyndigheten og domstolene holder seg innenfor de rammene straffeprosessloven og våre konstitusjonelle og internasjonale forpliktelser oppstiller for bruken av varetektsfengsling.»

Justisministeren peker på at Den europeiske menneskerettighetsstolen ikke har noen absolutte tidsgrenser for varetektsperioden. I noen saker har det blitt akseptert varetektsfengsling i mer enn fire år, mens kortere varetektsperioder har vært tilstrekkelig til å konstatere brudd i andre saker.

Les også: Fortsatt ulovlig glattcellebruk i Norge

Personvernpolicy