Laber norsk innsats mot sosial dumping

Riksrevisjonen la tirsdag fram rapporter om norske myndigheters innsats for å styrke arbeidet mot stadig grovere arbeidslivskriminalitet.

– Arbeidstilsynets kontroller og politiets etterforskning er ikke god nok, og samarbeids- og reaksjonsmulighetene må utnyttes bedre. Offentlige oppdragsgivere må etterleve regelverket ved egne anskaffelser, konkluderte riksrevisor Per-Kristian Foss.

Direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet er ikke enig, og sier til NTB at samarbeidet mellom Arbeidstilsynet, politiet, skatteetaten og de andre kontrollmyndighetene gir stor effekt.

– Rapporten peker på viktige problemstillinger innenfor et krevende område. De useriøse aktørene utvikler stadig mer utspekulerte metoder i et meget raskt tempo, og Arbeidstilsynet jobber kontinuerlig for å være i forkant.

Treigt politi

Politiet får i rapporten kritikk for dårlig etterforskning, lang saksbehandlingstid og svak framdrift i etterforskningen. I fjor tok det i snitt 95 dager å oppklare saker generelt. Saker om arbeidsmiljøkriminalitet tok imidlertid 237 dager i snitt, lengst av alle sakstyper. Nest lengst saksbehandlingstid hadde økonomisk kriminalitet, med snitt på 177 dager.

Både Riksadvokaten og Justis- og beredskapsdepartementet mener det positive er at den lange saksbehandlingstiden for arbeidsmiljøkriminalitet, dødsulykker og til dels også personskader, tross alt er blitt bedre de siste årene.

Lovlige taper

Et utvidet EU og Schengen-samarbeidet har ledet flere utenlandske aktører til det norske markedet. Den grove arbeidslivskriminaliteten har økt i takt. Riksrevisjonen konkluderer med at offentlige virksomheter ikke forhindrer sosial dumping godt nok, heller ikke når de selv hyrer inn:

– Sosial dumping er én av hovedutfordringene i arbeidslivet. Vi risikerer å få en dårligere standard for arbeidsmiljø der kriminelle aktører også kan utkonkurrere lovlig drevne virksomheter, sier Foss.

Under halvparten av de undersøkte anskaffelsene har etterlevd alle kravene til anbudsprosess og utforming av kontrakter. Ved 75 prosent av anskaffelsene har det ikke vært noen oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandørene, og under 60 prosent av de kontrollene som var utført, kunne dokumenteres.

Både statlige og kommunale oppdragsgivere mangler kunnskap om hvordan de skal følge opp lønns- og arbeidsvilkår når de ansetter. Kravene til anbudsprosesser, utforming av kontrakter og oppfølging av leverandører må skjerpes. Det må også rettes generelle informasjons- og veiledningstiltak mot alle departementer.

Metoder

Riksrevisjonen mener Arbeidstilsynet må ta en runde med seg selv for å bidra bedre til at offentlig sektor etterlever formål og krav. I dag mener Riksrevisjonen Arbeidstilsynet bruker for milde reaksjonsformer, noe som ikke virker avskrekkende nok, når de finner regelbrudd.

Arbeidstilsynet forsvarer metodene Riksrevisjonen kritiserer:

– Korte aksjonstilsyn har en viktig forebyggende effekt ved at myndighetene er synlige og skaper uro og usikkerhet. Vi gjør en kombinasjon av korte tilsyn hvor vi rekker over mange, og tyngre tilsyn der vi borrer dypt inn i sakene, sier Finboe Svendsen.