Meny

Hytteforbundet mener små kommuner flår hytteeierne

HVASSER: I Hvasser i Vestfold er denne hytta til salgs med en prisantydning på 4 900 000. Når vi er på jakt etter hytte settes standard høyt, men det betyr ikke at vi holder oss helt unna de koselige hyttene bygd på 50- og 60-tallet. © FOTO: Eiendomsmegler 1, Sandefjord

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I flere kommuner med få innbyggere og mange hytter betaler hytteeierne langt mer eiendomsskatt enn de fastboende.

I år innfører Buskerud-kommunene Hol og Sigdal eiendomsskatt på fritidsboliger. Da vil sju av de åtte største hyttekommunene ha denne skatten, skriver VG.

– Det hersker ingen tvil om at kommunene gjør dette fordi hytteeierne ikke har stemmerett i den kommunen de har hytte i. Disse avgiftene er derfor ikke upopulære hos velgerne i kommunen. Kommuner med få innbyggere og mange hytter er ofte blant verstingene, sier Mathias B. Dannevig, finanspolitisk talsmann i Norges Hytteforbund.

Han mener Stranda kommune på Sunnmøre er aller verst. Der er det bestemt at eiendomsskatten for hytter skal utregnes fra en verdipris på 20.000 kroner per kvadratmeter – mot 10.000 kroner for de fastboendes hus. Hol har lagt seg på samme takst som Stranda, mens Sigdal, som har drøyt 3.500 innbyggere og cirka 4.500 hytter, har kommet fram til at hytter har en gjennomsnittlig pris på 14.000 kroner kvadratmeteren, mot 8.000 kroner for bolighus.

– Vi har brukt omsetningsverdi som grunnlag. Hytter i vår kommune omsettes for langt høyere beløp enn eneboliger. Vi er en liten kommune og ønsker å bestå som egen kommune, og vi må derfor hente inntekter der det er mulig, sier Sigdal-ordfører Anne Kristine Norman (Sp).

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus