SSB mener integreringen av innvandrere går «rimelig bra»

Den ferske rapporten fra Statistisk sentralbyrå om innvandrernes levekår viser at innvandrere fra Somalia har lavest sysselsetting av alle de store innvandrergruppene i Norge.

36 prosent av somaliske menn og 22 prosent av somaliske kvinner er i inntektsgivende arbeid, ifølge SSB. Tallene gjelder for førstegangsinnvandrere.

Sammenlignet med gjennomsnittet i Norge er det 71 og 66 prosent for henholdvis menn og kvinner, ifølge SSB.

Blant innvandrerne var tallene 68 og 58 prosent.

Artikkelen er utarbeidet som en del av bakgrunnsmaterialet til Regjeringens integreringsmelding.

Forskning fra Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet hevdet forrige måned at Norge er best i Skandinavia på integrering.

Sterk økonomisk vekst og mange ledige jobber trekkes frem som hovedårsaker. Det pekes også på at Norge har fått flest arbeidsinnvandrere de siste årene, mens Sverige har tatt imot flest flyktninger.

Les hele saken: Rapport: Norge best i Skandinavia

Bedre integrert enn mor og far

Statistikken viser at norskfødte med innvandrerforeldre gjør det langt bedre enn foreldregenerasjonen.

Tallene fra SSB viser at nesten halvparten av jenter mellom 19 og 24 år som har innvandrerforeldre studerer. Tallet er 36 prosent for guttene.

Dette er 7 prosentpoeng høyere enn for jenter uten innvandrerbakgrunn. For guttenes del er forskjellen 8 prosentpoeng.

I aldersgruppen 25-29 år, for andregenerasjonsinnvandrere, er sysselsettingen for innvandrere fra Asia 74 prosent. Det er betraktelig bedre enn foreldrene som har en sysselsetting på 57 prosent.

Den samme tendensen ser SSB på afrikanske innvandrere. For norskfødte med foreldre fra Afrika er sysselsettingen 66 prosent, mens foreldrene er på 38 prosent.

Variasjoner etter opprinnelsesland

Innvandrermenn fra land som Sverige, Polen, India, Sri Lanka og Litauen har høyere sysselsetting enn gjennomsnittet for menn i Norge.

Blant innvandrerkvinner fra Afrika og Asia er det bare dem fra Filippinene og Thailand som når gjennomsnittet.

Sysselsettingen er lavest hos dem fra Somalia og Eritrea, dette forklares med at mange av innvandrerne har kort botid.

Forskjeller i innvandringsgrunn, botid og utdanning betyr mye for forskjeller i sysselsetting, men også tradisjoner fra det landet de forlot, synes å spille en rolle for mange, skriver SSB.

Innvandrernes inntekt på på 77 prosent av nivået hos hele befolkningen. Inntekten øker i tak med økende botid.

Les også: Stor vekst i østeuropeiske arbeidsinnvandrere som betaler halvparten i skatt

Norge bedre enn Sverige

Sysselsettings- og utdanningsnivå har nær sammenheng med fremveksten av parallellsamfunn, som NRK søndag viste i en reportasje fra Sverige, hvor det vokser frem et samfunn i samfunnet.

Politiet i Sverige vedgikk at de har de har store problemer med å kontrollere de innvandrertette bydelene utenfor svenske storbyer.

Bakgrunn: Listhaug: Parallellsamfunn et resultat av snillisme

I ettertid har norske eksperter gått ut og sagt de ikke frykter et parallellsamfunn i Norge, hvor norske lover ikke blir respektert og politiet mister kontroll.

– Det hersker ro og stabilitet i de innvandringstette områdene vi har: Politiet har tillit, de beveger seg uten våpen og har god dialog med befolkningen der, og folk er ikke redde for å anmelde forhold. Det er en helt annen verden i Norge enn i disse belastede områdene i Sverige, sa Sylo Taraku, tidligere generalsekretær i organisasjonen Likestilling, integrering og mangfold (LIM), som nå er rådgiver i tankesmien Agenda, til NRK i går.

Tall fra SSB i magasinet Samfunnsspeilet i 2013 viser at andelene innvandrere som tar høyere utdanning er høyere i Norge enn i Sverige. Norge hadde ifølge statistikken lavest andel i Skandinavia som verken var i arbeid eller i utdanning uansett innvandrerbakgrunn.

I 2013 var andelen registrerte sysselsatte i alderen 25–64 år med ikke-vestlig bakgrunn, 56,9 prosent i Norge, mens den var 51,1 prosent i Sverige.

Les også: - Kommunene kan gå i overskudd på å ta imot flyktninger