Frivillige drapstrues og hetses for flyktninghjelp

<p>Terje Bratland har jobbet som frivillig for flyktningene et helt år. Det har ført til hatmeldinger. Foto/illustrasjonsmelding: Mads Fremstad (ABC Nyheter)</p>
Terje Bratland har jobbet som frivillig for flyktningene et helt år. Det har ført til hatmeldinger. Foto/illustrasjonsmelding: Mads Fremstad (ABC Nyheter)

I sitt arbeid med å gjøre ankomsten og livet i Norge best mulig for flyktninger, trues frivillige med drap og voldtekt. – En trussel kan ødelegge livet ditt, sier Terje Bratland som selv har blitt truet for sin innsats.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Innvandringskritiske og høyreekstreme miljøer bruker sosiale medier og også private meldinger til å true frivillige, forteller talsperson i den frivillige organiasasjonen Refugees Welcome Norway, Linn Herland Landro, til ABC Nyheter.

Organisasjonen startet som en Facebook-gruppe der frivillige kunne engasjere seg. Nå er flere av lokallagene registerert i Brønnøysund-registeret og har opprettet vedtekter og styre. Til sammen kan organisasjonen nå vise til tusener av frivillige.

– De som hetser er sterkt uenige i jobben vi gjør, de utviser et stort hat. De vil rett og slett ikke at flyktningene skal ha det bra, sier Landro som forteller at effekten har motsatt virkning selv om de frivillige trues med drap og voldtekt.

Talsperson i den frivillige organiasasjonen Refugees Welcome Norway, Linn Herland Landro. Foto: Privat
Talsperson i den frivillige organiasasjonen Refugees Welcome Norway, Linn Herland Landro. Foto: Privat

– Håpet er nok at det vil ha en effekt på de som er frivillige, spre frykt og redsel, men effekten er motsatt. Det stopper ingen, vi ønsker jo nettopp at de ikke skal påvirke oss, sier Landro som forteller meldingene er både anonyme og med fullt navn.

– Det er en tung jobb å være frivillig. Dette er arbeid man gjør i tillegg til vanlig jobb, man bruker mye energi. Derfor trenger man medfart ikke motstand, sier pressekontakten.

Hetset for frivillig arbeid

I høst- og vintermånedene i fjor, da flyktningstrømmen var på sitt største, fikk Terje Bratland nok, han orket ikke lenger sitte å se på uten å hjelpe.

Siden den gang har han og hundrevis av andre frivillige samlet inn klær og utstyr til flyktninger og levert det på mottak.

– Det har vært en fantastisk jobb, som har gitt oss utrolig mye glede, men alle setter ikke like stor pris på jobben vi gjør, forteller Terje Bratland til ABC Nyheter.

I desember var Bratland på den greske flyktningøya Lesvos med flere andre norske frivillige. Foto: Privat
I desember var Bratland på den greske flyktningøya Lesvos med flere andre norske frivillige. Foto: Privat

I løpet av månedene med engasjement for flyktningene har han mottatt hatmeldinger, blitt hetset og mistet venner som ikke lenger ønsker kontakt.

– Folk som hjelper flyktningene møtes med liten forståelse og hat, spesielt på sosiale medier, sier Bratland som blant annet har blitt kalt «landsforræder. Men han gir seg ikke av den grunn.

– Det gir meg bare mer styrke til å stå på, sier Bratland, men tilbake i 2011 fikk han mer alvorlige trusler som førte til at han gikk rett i kjelleren.

– Jeg fikk en drapstrussel tilbake i 2011 etter rosetoget i kjølvannet av 22. juli som jeg arrangerte. Jeg visste ikke hvor jeg kunne være trygg, bodde på ukjent adresse og turte rett og slett ikke å bo hjemme. Jeg ble paranoid, sier Bratland og ber folk tenke over hva trusler kan føre til.

– Jeg «mistet» livet i flere år, jeg kunne rett og slett ikke være meg selv, sier Bratland videre.

Nettroll ytrer hat

– Det har hatt sin pris, sier Bratland om jobben som frivillig og mener det er synd at man sitter bak PC-skjermene og selv ikke gjøre noe for andre.

– Veldig mange synes det er greit å sende flyktningbarna tilbake i til krigen, i stedet for å hjelpe dem her, sier Bratland som er skremt over både ukjente og bekjente sine holdninger.

– Vi er snart nødt til å ta et oppgjør med alle hatytringene, tenk hvordan man selv hadde reagert hvis man hadde lest man var uønsket.

Les saken: Oppfordrer flere til å anmelde hatkriminalitet på nett

Oppfordrer til raushet

– Vi må spørre oss hvilket samfunn vi ønsker å være, sier Bratland og mener nordmenn generelt bør gå i seg selv.

Han møter ofte argumentet om at nordmenn heller bør hjelpe «våre egne».

– Det er bare fint hvis man vil hjelpe våre egne, men bruk tiden din på det da. Ikke sitt bak PC-skjermen i sofaen og sleng rundt deg med dritt. Ta grep selv, istedenfor å hamre løs på tastaturet, sier Bratland som mener folkeskikk er en mangelvare på nett.

–Tenk deg om både en og ti ganger før du skriver noe til andre på nett. Du legger igjen digitale fotspor som ikke vil forsvinne. Det kan forhindre deg i å få drømmejobben, advarer han.

Saken fortsetter etter bildet!

Bratland har samlet inn klær, mat og utstyr til flyktninger i over et halvt år. Her fra lageret tilbake i desember. Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter
Bratland har samlet inn klær, mat og utstyr til flyktninger i over et halvt år. Her fra lageret tilbake i desember. Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter

Les saken om lageret Bratland startet: – Jeg klarte ikke lenger se på menneskene lide

Straffbart å true

– Hatkriminalitet er alvorlig både for de personene den rammer direkte, og fordi det kan bidrar til å skape utrygghet og frykt i hele grupper av befolkningen, skriver politidirektoratet i sin rapport om anmeldelser med hatmotiv fra 2010-2014.

Talsperson i Refugees Welcome Norway, Line Landro, sier de oppfordrer sine frivillige til å anmelde.

– Det er ulovlig å true og overhodet ikke akseptabelt, sier Landro.

Hatkrim omfatter straffbare handlinger, motivert av negative holdninger mot religion, etnisk bakgrunn, seksuell legning og uttrykk, homofil orientering, samt nedsatt funksjonsevne.

Den nye straffeloven som trådte i kraft 1.oktober 2015 medførte endringer i bestemmelsene om hatkriminalitet på nett. Dette er blant de forholdene som er ulovlig:

  • Paragraf 185. Hatefulle ytringer. Du kan straffes med bot eller fengsel inntil tre år dersom du fremsetter en diskriminerende eller hatefull ytring. Med dette menes å true, forhåne noen, eller fremme hat, forfølgende eller ringeakt overfor noen på grunn av hudfarge, etnisitet, religion og livssyn, seksualitet eller nedsatt funksjonsevne.
  • Paragraf 263 og 264. Trusler og grove trusler. Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, kan i henhold til paragraf 263 straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Er det slik at truslene er rettet mot en forsvarsløs person, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i felleskap, og om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, kan man straffes med fengsel inntil tre år.
  • Paragraf 266. Hensynsløs atferd. Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Politiet ser hets og trusler på nett

– Anmeld forholdet hvis du er under tvil på om det er straffbart, sa Ingjerd Hansen som er seniorrådgiver for strategisk stab i Oslo politidistrikt, til ABC Nyheter i fjor.

1. september i 2014 opprettet Oslo-politiet en egen hatkrim-gruppe ved Manglerud politistasjon som overtok etterforskningen av alle hatkriminalsaker i Oslo politidistrikt.

– Det er bare å innse at politiet ikke har vært gode nok på dette feltet tidligere, sa Hansen.

Nå i mars bekreftet politiet at de ser trusler mot de frivillige.

– Vi ser hets og trusler i sosiale medier mot dem som engasjerer seg for migranter og asylsøkere. Men det går også andre veien, mot de innvandringskritiske, sa Einar Aas i Oslo politidistrikt til NRK i mars.

Politiet har så langt ikke sett at det er blitt gjort alvor av truslene.

Les mer: Statsministeren vil at politiet skal besøke nettrollene

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden