Meny

Griper ikke inn mot ulovlig gjengroing

Det er forbudt å la jordbruksareal gro igjen. Likevel legger bøndene mange kvadratkilometer brakk hvert år – uten at myndighetene griper inn. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er forbudt å la jordbruksareal gro igjen. Likevel legger bøndene mange kvadratkilometer brakk hvert år – uten at myndighetene griper inn, skriver Nationen.

Norsk institutt for bioøkonomi anslår at produksjonsarealet i norsk landbruk sank med 340.000 dekar i perioden 2000– 2015. Det er summen av nedbygging og gjengroing, fratrukket nydyrking.

Etter loven skulle tallet vært nærmere null. Det er nemlig forbudt å la jordbruksareal gro igjen.

– Jordbruksareal skal drives kontinuerlig. Det betyr at arealene som utgangspunkt må høstes og kultiveres årlig, sier seksjonssjef Aud-Ingrid Krefting i Landbruksdirektoratet.

Bønder rapporterer om jord som ligger brakk eller ute av drift når de søker om produksjonstilskudd, men ifølge direktoratet får det ingen konsekvenser om dette arealet øker. Bøndene kan også søke kommunen om å la jorda gro igjen.

– Driveplikten er et viktig virkemiddel. Når det er driveplikt, bør forvaltningen ha systemer som fanger opp areal som ikke drives, slik at forvaltningen kan handle deretter. Det må kombineres med økonomisk lønnsomhet, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus