Meny

6 av 10 kan ikke nevne ett norsk bistandsland

«Utdanning er det kraftigste våpenet, og kan brukes til å forandre verden», uttalte Nelson Mandela. Siden årtusenskiftet er antall barn som ikke går på skole nærmest halvert, og 9 av 10 barn i skolealder begynner på skole i 2016. Den kunnskapen har så langt ikke nådd norske unge, ifølge en spørrundersøkelse fra Norstat. Foto: Les Stone / Corbis / NTB Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dét kommer frem i en fersk spørreundersøkelse blant unge voksne nordmenn. Kunnskapen om norsk bistand er for lav, mener Norad.

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) er en fagetat for bistand under Utenriksdepartementet. Norads oppgave er å bidra til resultater i kampen mot fattigdom gjennom utviklingsfaglig rådgivning, kvalitetssikring og kontroll, samt forvaltning av norske bistandspenger. En viktig del av denne oppgaven er evaluering og formidling av resultater av bistanden.

Kilde: Norad

Hele ni av ti barn i verden får starte sin grunnutdanning ved en barneskole i 2016.

Men dét er det nesten ingen unge voksne nordmenn som vet. I hvert fall om vi skal tro en fersk spørreundersøkelse Norstat har gjort på vegne av Norad:

For bare syv prosent er klar over at 90 prosent av verdens barn får begynne på skolen i år.

Og hele 60 prosent av de spurte klarte ikke å nevne ett land der Norge driver utviklingssamarbeid. De til tross for at hele 116 land mottok norsk bistand (2014).

Landene som ble nevnt oftest var disse:

  • 5 prosent svarte Uganda
  • 4 prosent svarte Brasil
  • 3 prosent svarte Somalia

Fasit for 2014, målt etter størrelsen på norske bidrag, var 1) Afghanistan, 2) Palestina, 3) Brasil, 4) Sør-Sudan. 5) Laos. Uganda var ikke blant de ti største mottakerne.

Denne kunnskapsmangelen ønsker Norad nå å få bukt med i en ny kampanje rettet mot ungdom og unge voksne.

Les også: Norske bistandspenger var med på å betale sjefsleilighet

– En myte at bistand ikke nytter, sier Norads kommunikasjonsdirektør Eva Bratholm. Foto: Sandra Aslaksen / Norad

– En myte

Men tross den lave kunnskapen, mener hele 60 prosent av de spurte at Norge har en forpliktelse til å gi bistand til andre land.

– Det er bred enighet om at Norge skal hjelpe de som behøver det mest. Men det viser seg at det er lite kunnskap om hva som faktisk oppnås. Derfor gjennomfører vi nå en informasjonskampanje for å vise hvordan bistandspengene brukes, sier Eva Bratholm, kommunikasjonsdirektør i Norad.

Hun mener verden har vært vitne til store utviklingsuksesser de siste tiårene, og peker på at 47 prosent av befolkningen i utviklingsland levde i ekstrem fattigdom i 1990. I dag, 25 år senere, er andelen nede i 14 prosent.

– Det er en myte at bistand ikke nytter. Halvparten av alle nordmenn tror at fattigdommen i verden er doblet de siste 15 årene. Sannheten er at den er halvert. Bare én av ti vet at mer enn 80 prosent av verdens barn er vaksinert mot meslinger. Sannheten er at over 14 millioner liv er reddet av meslingvaksinen siden 1990, sier Bratholm.

2000 nordmenn i alderen 18 til 30 år deltok i Norstat-undersøkelsen som ble gjennomført i mars og april i år. Norad mener tallene viser at kunnskapen om norsk bistand er lav.

Les også: Økt asylregning gir kamp om bistandspenger

Ujevnt fordelt

Bare 23 prosent av de spurte mener norske bistandsmidler forvaltes på en klok måte. Samtidig mener hele 54 prosent at Norge jobber for å bedre utdanningssituasjon for befolkningen i utviklingsland.

I tillegg viser tallene at:

  • 33 prosent mener norsk bistand gir resultater (32 prosent av de spurte mennene mener dette, mens 35 prosent av kvinnene)

  • 65 prosent av de spurte kvinnene og 53 prosent av mennene mener Norge har en forpliktelse til å gi bistand til andre land
  • 36 prosent av de spurte svarer at de har kjennskap til Norad som et statlig direktorat

Kunnskapen om Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) er også noe ujevnt fordelt mellom kjønn, ifølge Norstats tall. I undersøkelsen kommer det frem at menn i alderen 25 til 30 år som bor i Oslo har «høyest kjennskap» til det statlige organet. Kvinner i alderen 18 til 24 år, boende på Sørlandet, har «lavest kjennskap til Norad».

Kan du nevne navnet på én organisasjon, bedrift eller statlig institusjon som arbeider med bistand til fattige land? spurte Norstat.

Dette svarte de vel 2000 spurte:

  • Røde Kors: 29 prosent
  • Unicef: 15 prosent
  • Redd Barna: 14 prosent
  • Vet ikke: 7 prosent
  • Kirkens Nødhjelp: 5 prosent
  • Leger uten grenser: 5 prosent
  • Annet: 4 prosent
  • Plan: 4 prosent
  • Norad: 4 prosent

Flere store aktører som Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelp ble ikke nevnt som det første respondentene tenkte på, og heller ikke Utenriksdepartementet som hvert år fordeler mer enn 30 milliarder bistandskroner var «top-of-mind» i denne undersøkelsen.

Les også: Bistandsmidler brukt til kampanje for svensk plass i FNs sikkerhetsråd

Med en ny kampanje og et nettspill ønsker Norad å øke norske ungdommers kunnskap om bistand. Erna Solberg deltar i kampanjen. Her besøker statsministeren Brannfjell skole i Oslo sammen med utenriksminister Børge Brende, for å presentere satsingen på utdanning i utviklingspolitikken. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

Kamp om oppmerksomhet

Eva Bratholm mener at det er viktig at det norske folk ser hvilke resultater som oppnås gjennom bistand, og trekker frem utdanning:

– Norsk bistand til utdanning er med på å endre liv og samfunn – særlig for kvinner. Kunnskap er nøkkelen til utvikling, sier Bratholm.

– Men betyr disse tallene at informasjonskampanjer (som Norad tidligere har gjennomført) og den omdiskuterte informasjonsstøtten til norske frivillige organisasjoner ikke virker?

Nei, det betyr det ikke. Vi har hatt svært gode resultater tidligere, for eksempel med kampanjen «Gjenfødt» i 2013 som vant en rekke norske og internasjonale priser. Noe av det vi har brukt mest ressurser på de siste ti årene, er utgivelse av Bistandsaktuelt på nett og papir, et godt produkt, men heller ikke det gjør utslag på befolkningsundersøkelser om kunnskap. Det har også vært gode resultater på flere av satsingene under informasjonsstøtten; slik som palmeoljekampanjen og «Sweatshop», sier Bratholm.

Hun mener bistandsabransjen må fortsette å holde et høyt trykk og bruke virkemidler som når frem til mange, for at slike resultater skal holde seg og at man får se en endring i kunnskapsnivået hos hele befolkningen. Derfor lanserer Norad nå et nytt nettbasert kunnskapsspill om bistand, der blant andre statsminister Erna Solberg deltar.

– Kampen om oppmerksomheten er enorm, det er mange aktører som vil informere og mediebildet er flyktig. Vi konkurrerer med mange budskap når vi forsøker å nå gjennom til den målgruppen som undersøkelsen omhandler, 18 – 30 år. Med kodeknekking i dataspill sikter vi oss inn på dem, nettopp fordi det er lav kunnskap om bistand og utvikling i den gruppen.

Les også: Norad lanserer nettspill. Du kan redde bistandsbudsjettet som er sporløst forsvunnet

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus