Snart kommer EU-asylantene til Norge

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig som regjeringen skal stramme inn asylpolitikken, kommer om en måneds tid trolig de første av 1.500 EU-asylanter til Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I henhold til EUs asyldugnad skal medlemslandene fordele 160.000 asylsøkere over to år. Norge har sagt seg villig til å ta imot 1.500 av dem, halvparten i år og halvparten neste år.

Justisdepartementet opplyser nå at en bilateral avtale ble inngått med Italia i slutten av mars. Den trer i kraft 30 dager etter signering.

– Det vil ventelig bety at relokalisering fra Italia vil kunne begynne i månedsskiftet april-mai. UDI vil være gjennomfører på norsk side, opplyser Justisdepartementet til NTB.

En avtale med Hellas, det andre landet som nå skal få hjelp, er ennå ikke signert på gresk side.

Les også: Listhaug til kongen med asylforslag

Laber oppslutning

Oppslutningen har hittil vært heller laber om den mye omtalte fordelingen blant EU-landene.

1. april viser EU-kommisjonens egne tall at 7.015 av de 160.000 plassene som er etterspurt, er stilt til rådighet. Bare 1.100 asylsøkere er relokalisert.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Resultatet så langt er veldig dårlig, innrømmet EUs migrasjonskommissær Dimitris Avramopoulos i Brussel før påske.

Han vil fordele minst 6.000 asylsøkere i måneden fremover.

Det kom 1,25 millioner asylsøkere til EU i fjor, men det overveldende flertallet av dem søkte seg til noen få land, som Tyskland og Sverige.

– Om relokaliseringen ikke virker, vil hele systemet kollapse, advarer Avramopoulos.

Les også: Listhaug varsler betydelig strengere asylpraksis

Norge forpliktet

Norge tok i fjor imot 31.000 asylsøkere, og den norske regjeringen jobber nå på spreng med å sluttføre et nytt forslag til innstrammingstiltak for å begrense tilstrømningen i år og fremover.

Men norske myndigheter har forpliktet seg til å bidra i EUs fordelingsmekanisme. Stortinget vedtok Norges bidrag rett før jul.

– Vi mener det bør være en byrdefordeling. Det kan ikke være noen få land som tar hele støyten, sa innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til NTB i Brussel før påske.

Men motstanden har vært stor mot fordelingen i mange EU-land. Ungarn har varslet folkeavstemning om asylkvoten. Polen har etter mye om og men forpliktet seg til å ta imot 7.000 asylsøkere.

Les også: Venstre og KrF minner Listhaug på asylforliket