Innvandrere som stryker i norsk kan miste støtte

– Det vil gjøre at den enkelte blir enda mer motivert for å lære seg norsk. Dette er en gulrot som vil få flere til å legge seg i selen og oppnå gode resultater, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til NTB.

Hun har sendt på høring et forslag som gir kommunene adgang til å søke om tidsbegrensede forsøk som går utover dagens bestemmelser i introduksjonsloven.

I dag er det ikke adgang til å gjøre unntak fra introduksjonsloven eller dens forskrifter.

Les også: Nav: Flere innvandrere betyr flere på sosialhjelp

Holde tilbake

Høringsforslaget åpner blant annet for at kommunene kan holde tilbake deler av introduksjonsstønaden. Eksempelet som er brukt er 20.000 av de 180.000 kronene (2G) som utbetales i årlig støtte til deltakere i introduksjonsprogrammet, og som det skal betales både skatt og trygdeavgift av.

I prinsippet står kommunene fritt til å be om at en enda større del av stønaden holdes tilbake, får NTB opplyst av departementet. Grepet kan også brukes for å stimulere en deltaker til å oppnå et «visst språklig nivå raskt», som det heter.

– Vi ønsker å gi kommunene større fleksibilitet og frihet til å legge opp introduksjonsprogrammet slik de selv ønsker. Hensikten er å få flere til å lære norsk og skaffe seg en jobb, men det er opp til den enkelte kommune selv å avgjøre om den vil gjennomføre forsøk, sier Listhaug.

Les også: Arbeiderpartiet med klare krav til Listhaugs nye asylforslag

Unntak

Deltakerne i introduksjonsprogrammet er mellom 18 og 55 år. I utgangspunktet har programmet en varighet på to år, men tidsrammen kan både forkortes og forlenges etter individuelle vurderinger.

Listhaug understreker at det vil måtte gjøres unntak for dem som ikke kan forventes å bestå en norskprøve på normert tid. Høringsutkastet slår fast at økonomiske inngrep skal være «saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig».

I praksis vil kommunene stå ganske fritt til å søke om lokale unntak fra introduksjonsloven. Foruten kutt i pengestøtten åpnes det for å tilby opplæring på et høyere språknivå enn læreplanen tilsier eller gjøre unntak i bestemmelsene om redusert støtte til deltakere under 25 år. Et annet eksempel er å gjøre unntak fra opplæringsmål i norsk og samfunnsfag ved å legge inn andre fag eller temaer i undervisningen.

Les også: Regjeringspartiene må svelge asylkrav fra KrF

Ville ikke vente

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil like over påske legge fram sitt endelige forslag til innstramminger i asylpolitikken for Stortinget.

Høringsutkastet som kom i romjula har fått hard medfart fra flere hold, og statsminister Erna Solberg (H) har overfor de øvrige partiene i asylforliket uttrykt at regjeringen er «på tilbudssiden».

– Vi vil legge fram forslaget i begynnelsen av april, sier Listhaug, som i tillegg jobber med en egen stortingsmelding om integrering – delvis basert på Stortingets forlik om integreringspolitikk fra desember.

At høringsforslaget om endringer i introduksjonsloven kommer nå – uavhengig av de to kommende pakkene, forklarer hun på følgende måte:

– Vi jobber på spreng for å få på plass et best mulig system for integrering. Når dette forslaget nå er klart, er det ingen grunn til å vente.