Meny

Lite å sette fingeren på for EOS-utvalget

EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer fant lite kritikkverdig hos de hemmelige tjenestene i fjor. Det er tillitsskapende at Norge har så gode kontrollmekanismer, sa stortingspresident Olemic Thommessen da han fikk overlevert rapporten. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EOS-utvalget fant lite å kritisere da de undersøkte de hemmelige tjenestene i fjor, bortsett fra gjengangeren om lang saksbehandlingstid.

– Alle år er ikke like spennende, sier Eldbjørg Løwer, leder av Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget).

Samarbeidet mellom dem som kontrollerer og dem som blir kontrollert går ifølge Løwer ganske så smertefritt. I løpet av de siste årene har utvalget fått stadig mer innsyn ved at de på egenhånd går direkte inn i tjenestenes systemer. Det erstatter uanmeldte inspeksjoner eller at de ber om utskrifter av dokumenter.

Les også:   Utvalg vil styrke kontroll med hysj-tjenester

– Vi får utdelt et passord, og så sitter vi i datarommet og søker bevisst etter noe vi leter etter eller vi søker fritt i systemene, sier Løwer, som mener utviklingen gir mer og mer faktisk kontroll av tjenestene.

Husransakelse

En konkret sak som fikk kritiske merknader i årsrapporten, handlet om en husransakelse der personell fra Politiets sikkerhetstjeneste var til stede. Utvalget påpeker at loven forbyr hemmelig ransaking i private hjem i det forebyggende sporet, og bemerker at PST har et selvstendig ansvar for å sørge for at de holder seg innenfor loven.

PST fikk også kritikk for å ha latt en person bli værende i registeret i fem år, selv om opplysningene skulle ha blitt slettet etter fire måneder. Tjenesten måtte dessuten slette en liste med epostadresser til flere hundre personer, som de hadde hatt i fem år.

Under en inspeksjon ved en lokal PST-enhet fant utvalget eldre, papirbaserte avviker som skulle vært makulert.

Saksbehandlingstid

Ellers er utvalget nok en gang opptatt av den lange saksbehandlingstiden i sikkerhetsklareringssaker. Denne kritikken har vært rettet mot tjenestene i en årrekke. Situasjonen ble forverret i 2014, og det var bakgrunnen for at utvalget hadde en særlig oppfølging også i 2015.

Utvalgsleder Eldbjørg Løwer konstaterer at det er satt inn tiltak, men at klareringssaker fortsatt ikke avgjøres så raskt som lovverket krever. Hun forutsetter at det legges inn innsats for å få ned saksbehandlingstiden i år.

Ikke falske basestasjoner

Blant sakene som EOS-utvalget befattet seg med i fjor, var Aftenpostens artikkelserie om at det ble benyttet falske basestasjoner i Oslo sentrum.

Undersøkelsene avdekket ikke at PST har benyttet falske basestasjoner i Oslo på ulovlig vis, eller at PST stilltiende har akseptert at andre aktører har brukt noe slikt. Utvalget vil imidlertid fortsette å kontrollere såkalt IMSI-catching.

I alt 25 inspeksjoner ble gjennomførte i fjor. PST ble hyppigst kontrollert, med til sammen ti inspeksjoner. Deretter følger E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet med fem og fire inspeksjoner.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus