Riksrevisjonen med skarp kritikk av Jernbaneverket

Jernbaneverket får sterk kritikk fra Riksrevisjonen for manglende styring over vedlikeholdet av jernbanenettverket.
Jernbaneverket får sterk kritikk fra Riksrevisjonen for manglende styring over vedlikeholdet av jernbanenettverket. Foto: Aleksander Andersen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om bevilgningene til vedlikehold av jernbanenettet er nær fordoblet på åtte år, er resultatet magert, sier Riksrevisjonen i en sterkt kritisk rapport om Jernbaneverket.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle statsbudsjetter siden 2001 har prioritert driften og vedlikeholdet av jernbanenettet. Men undersøkelsen viser at en økning av bevilgningene på 110 prosent fra 2006 til 2014 har bidratt lite til stabil drift og punktlighet.

– Dette er en meget sterk kritikk av Jernbaneverket og viser at de har et betydelig forbedringspotensial, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Han påpeker at Jernbaneverket mangler nødvendige styringsverktøy og viser liten interesse for å utvikle dem, at de har ufullstendig dokumentasjon om tilstanden på jernbanen, og ikke har systemer for å måle effektiviteten av vedlikeholdet.

Stort etterslep

Stortinget er flere ganger varslet om at jernbaneinfrastrukturen har et etterslep på vedlikehold. Ved utgangen av 2014 anslås etterslepet til 17,7 milliarder kroner, noe som tilsvarer et helt års samlede bevilgninger til drift, vedlikehold og investeringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om stabiliteten er bedre fra 2011, var oppetid og regularitet som Jernbaneverket måles på, fortsatt dårligere i 2014 enn i 2006. Punktligheten er bedre siden 2012, men fortsatt dårligere for tog rundt Oslo i rushtiden og godstogene.

Les også: Simulering av busskaos ga løsninger for NSB

Mangelfull styring

Undersøkelsen viser at Jernbaneverkets ledelse ikke har sørget for nødvendige systemer og informasjon som kan sikre at målene for effektiv ressursbruk nås.

I tillegg har Jernbaneverket mangelfull dokumentasjon om den faktiske tilstanden på jernbaneinfrastrukturen. Lokalt er det god kjennskap, men dårlig sentral registrering gjør overordnet styring og prioriteringer i vedlikeholdsarbeidet vanskelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Disse manglene hos Jernbaneverket fører til at Samferdselsdepartementet får svært begrenset informasjon om hvorvidt bevilgningene brukes effektivt, sier Foss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sier at statsråden vil svare at en omorganisering av jernbanen nå er på trappene, men ikke desto mindre vil Jernbaneverket bestå under et annet navn og fortsatt ha ansvaret for vedlikehold og nybygg.

Les også: Dobbelt togspor kan splitte hundrevis av gårdsbruk

Reagerer

Rasmus Hansson (MDG) reagerer sterkt på rapporten om jernbanen, som alle er enige om skal stå sentralt i norsk kollektivtrafikk.

– Dette er alvorlige funn. Jernbanen skal være en hovedåre i norsk infrastruktur, og punktlighet er avgjørende for at folk kan velge kollektivt. Her er det snakk om mange milliarder til vedlikehold uten noen styring med hvordan pengene brukes, sier han.

– Jernbaneverket er en enorm arbeidsplass, hvor mange jobber hver dag for at toget skal komme presis. Heldigvis har den samlede punktligheten økt, men styringen med pengene er altfor dårlig. Dette må nå komme øverst på agendaen til samferdselsministeren, sier Hansson videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bekreftelse

Nikolai Astrup (H) tar rapporten som en bekreftelse på kritikken mot de rødgrønne og på behovet for en jernbanereform.

– Dette bekrefter det vi har sagt: Jernbanevedlikehold ble forsømt gjennom de rødgrønnes regjeringsperiode. Vi har stanset utviklingen, og snudd trenden. Nå blir jernbaneinfrastrukturen gradvis bedre, i stedet for gradvis verre, sier han.

– Dette viser også behovet for en jernbanereform som innebærer en omorganisering av vedlikeholdsarbeidet for å få mer ut av hver krone. Blant annet blir det mer forutsigbare vedlikeholdsbevilgninger som gjør det enklere å holde et stabilt høyt nivå, sier Astrup videre.