Meny

Abelprisen: Wiles løste et av matematikkens mest berømte problem

Det Norske Videnskaps-Akademi har besluttet å tildele Abelprisen for 2016 til Sir Andrew J. Wiles (62) ved Universitetet i Oxford for sitt oppsiktsvekkende bevis på Fermats siste teorem ved hjelp av modularitetsformodningen for semistabile elliptiske kurver, noe som innledet en et helt ny æra innen tallteori. Foto: Foto: Alain Goriely/mathematical Institute / University Of Oxford / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Spørsmålet årets abelprisvinner Sir Andrew J. Wiles løste, kan lett forstås av en tiåring. Men mange av verdens matematikkprofessorer vil ha problemer med å forstå svaret.

Den britiske matematikeren høstet verdensberømmelse da han i 1995 la fram bevisførsel til «Fermats siste teorem». Det matematiske gåten ble formulert av den franske juristen Pierre de Fermat i 1637. Spørsmålet ser enkelt ut, men det skulle gå 350 år før svaret ble formulert av Sir Andrew J. Wiles.

I hemmelighet

Abelkomiteen sier dette i forbindelse med årets tildeling: «Få resultater har en så rik matematisk historie, og et så dramatisk bevis som Fermats siste teorem.»

– Spørsmålet er så berømt og enkelt å stille at det nesten har vært umulig for seriøse matematikere å fortelle at de har jobbet med det. Derfor jobbet Wiles med teoremet i all hemmelighet, sier komitéleder for Abelprisen, John Rognes, til NTB.

Wiles lot seg fascinere av Fermats teorem som ung gutt i Cambridge. I voksen alder arbeidet han i det skjulte i sju år før han offentliggjorde sine funn under en forelesningsserie i fødebyen Cambridge.

Les også: Mattenøtten ser enkel ut, men får Facebook til å koke

– Måtte løse det

I et intervju med amerikanske Public Broadcasting Service, har Wiles fortalt at han aldri helt klarte å gi slipp på sin bardoms fascinasjon over Fermats siste teorem.

– Det framsto så enkelt, likevel klarte ikke verdens fremste matematikere å løse det. Dette var en utfordring jeg som tiåring forsto, og som jeg ikke ville gi slipp på. Jeg bare måtte løse det, sa Wiles.

Les også: Bursdagsparadokset

Moderne matematikk

Det var ikke bare en ung gutts målbevissthet, men også tilfeldigheter, som gjorde at Wiles var i stand til å løse gåten.

– Uten å vite at det var noen sammenheng med Fermat i det hele tatt, hadde han blitt ekspert på to områder innenfor moderne matematikk som ble helt avgjørende for å løse det 350 år gamle problemet til Fermat, sier John Rognes.

Nøkkelen lå i kombinasjonen av to av Wiles forskningsfelt, elliptiske kurver og modulære former.

– Wiles får ikke prisen for å ha løst ligningen alene, men for at han har brakt disse to moderne matematikkområdene inn i sin løsning. Dette er matematikk som har anvendelse i for eksempel elliptisk kurvekryptografi som brukes til sikre overføringer med kredittkort, sier Rognes til NTB.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus