Abelprisen: Wiles løste et av matematikkens mest berømte problem

Det Norske Videnskaps-Akademi har besluttet å tildele Abelprisen for 2016 til Sir Andrew J. Wiles (62) ved Universitetet i Oxford for sitt oppsiktsvekkende bevis på Fermats siste teorem ved hjelp av modularitetsformodningen for semistabile elliptiske kurver, noe som innledet en et helt ny æra innen tallteori.
Det Norske Videnskaps-Akademi har besluttet å tildele Abelprisen for 2016 til Sir Andrew J. Wiles (62) ved Universitetet i Oxford for sitt oppsiktsvekkende bevis på Fermats siste teorem ved hjelp av modularitetsformodningen for semistabile elliptiske kurver, noe som innledet en et helt ny æra innen tallteori. Foto: Foto: Alain Goriely/mathematical Institute / University Of Oxford / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Spørsmålet årets abelprisvinner Sir Andrew J. Wiles løste, kan lett forstås av en tiåring. Men mange av verdens matematikkprofessorer vil ha problemer med å forstå svaret.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den britiske matematikeren høstet verdensberømmelse da han i 1995 la fram bevisførsel til «Fermats siste teorem». Det matematiske gåten ble formulert av den franske juristen Pierre de Fermat i 1637. Spørsmålet ser enkelt ut, men det skulle gå 350 år før svaret ble formulert av Sir Andrew J. Wiles.

I hemmelighet

Abelkomiteen sier dette i forbindelse med årets tildeling: «Få resultater har en så rik matematisk historie, og et så dramatisk bevis som Fermats siste teorem.»

– Spørsmålet er så berømt og enkelt å stille at det nesten har vært umulig for seriøse matematikere å fortelle at de har jobbet med det. Derfor jobbet Wiles med teoremet i all hemmelighet, sier komitéleder for Abelprisen, John Rognes, til NTB.

Wiles lot seg fascinere av Fermats teorem som ung gutt i Cambridge. I voksen alder arbeidet han i det skjulte i sju år før han offentliggjorde sine funn under en forelesningsserie i fødebyen Cambridge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Mattenøtten ser enkel ut, men får Facebook til å koke

– Måtte løse det

I et intervju med amerikanske Public Broadcasting Service, har Wiles fortalt at han aldri helt klarte å gi slipp på sin bardoms fascinasjon over Fermats siste teorem.

– Det framsto så enkelt, likevel klarte ikke verdens fremste matematikere å løse det. Dette var en utfordring jeg som tiåring forsto, og som jeg ikke ville gi slipp på. Jeg bare måtte løse det, sa Wiles.

Les også: Bursdagsparadokset

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Moderne matematikk

Det var ikke bare en ung gutts målbevissthet, men også tilfeldigheter, som gjorde at Wiles var i stand til å løse gåten.

– Uten å vite at det var noen sammenheng med Fermat i det hele tatt, hadde han blitt ekspert på to områder innenfor moderne matematikk som ble helt avgjørende for å løse det 350 år gamle problemet til Fermat, sier John Rognes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nøkkelen lå i kombinasjonen av to av Wiles forskningsfelt, elliptiske kurver og modulære former.

– Wiles får ikke prisen for å ha løst ligningen alene, men for at han har brakt disse to moderne matematikkområdene inn i sin løsning. Dette er matematikk som har anvendelse i for eksempel elliptisk kurvekryptografi som brukes til sikre overføringer med kredittkort, sier Rognes til NTB.