Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Fylkesmannen i Oslo og Akershus vil ikke i dag si om de vil lytte til Fiskeridirektoratets syn, at ingen sprengning mellom Oslo og Drøbak bør tillates før gytetida for torsk er over i april.
Det opplyser fungerende fylkesmiljøvernsjef Are Heden til ABC Nyheter mandag ettermiddag. Det blir likevel ikke nye sprenginger de kommende dagene.
– Kystverket har tillatelse til å sprenge. Men vi har ikke fått miljørisikovurdering fra dem og den reviderte tillatelsen forutsetter at det foreligger en konsulentrapport om miljøkonsekvenser først. Det blir ikke sprengning inntil videre, har Kystverket bedyret, sier Heden.
– De må ha en spesifikk vurdering for hver enkelt grunne som skal sprenges, ifølge den reviderte tillatelsen de fikk av oss 11. februar, legger han til.
Les også: Vill vest i sprengnings-saken i Oslofjorden
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI september i fjor ga Fylkesmannen Kystverket tillatelse til å sprenge ut grunner i skipsleia i Indre Oslofjord - vel vitende om at Fiskeridirektoratet anbefalte at det ikke skulle skje i gytetida.
«Fiskeridirektoratet region Sør vil poengtere at sprengningsarbeidene som skal gjennomføres, bør foregå utenom gyteperioden for torsk i perioden februar–mars/april.», står det uttrykkelig i Fiskeridirektoratets uttalelse av 9. september 2015, som ABC Nyheter har fått innsyn i.
Les også: Nesodden ble presset, lar Kystverket dumpe - video avslører ulovlige masser
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet mange ser som en miljøskandale som kan spre gift og gi sprengingsskader på torsk og annet liv i fjorden, tok en ny vending forrige uke.
Medieoppslag førte til at Fylkesmannen ville gjøre en ny vurdering av tillatelsen Kystverket har fått, for de gjenværende sju, til dels giftige, grunnene som gjenstår.
Vurderingene går både på anklagene om mulig spredning av gift fra grunnene som skal sprenges, og altså virkningen for torsken. Ifølge Fiskeridirektoratet bør det ikke sprenges overhodet mellom Oslo og Drøbak inntil gytetida er over i april.
Nå viser det seg at Fylkesmannen likevel ikke vil ta noen endelig beslutning i dag, slik det ble varslet.
– Hvorfor krevde dere ikke slike miljøkonsekvensanalyser da dere opprinnelig tillot sprengningene?
– Det var med, men det sto ikke spesifisert at miljørisikovurdering skulle gjøres for hver grunne, svarer Heden.
Les også: Kystverket beroliger om dumping av bunnmasser ved Nesodden
– Hvorfor spurte dere 23. februar Fiskeridirektoratet om virkningen på torsk, av sprengninger dere ga tillatelse til i september i fjor?
– Fordi det var kommet en del oppslag om dette i mediene. Vi ønsket at dette ble kvalitetssikret av Fiskeridirektoratet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Burde ikke Fylkesmannen forsikre seg om presise vurderinger før tillatelse ble gitt?
– Vi gjorde grundige vurderinger og vi fikk ikke klager på vedtaket om å tillate arbeidene, svarer fylkesmiljøvernsjefen.
– Hvilke vurderinger om fisk og biologisk mangfold lå til grunn for at Fylkesmannens i september tillot sprengning?
– Vi hadde kart over gyteområdene som vi hadde fått fra Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet var ikke så spesifikke da, som det de skrev til oss 25. februar, sier Heden.
Av Fiskeridirektoratets brev 9. september går det imidlertid klart fram at de også da frarådet sprengning generelt i hele området, ikke bare på avmerkede gyteplasser. Det valgte Fylkesmannen altså å overhøre.
Fiskeridirektoratet kommer også med skarp kritikk av Nesodden kommune om et annet forhold: At kommunen ikke varslet direktoratet om den planlagte dumpingen av sprengningsmassene ved Spro havn, slik de er forpliktet til.
Artikkelen fortsetter under annonsenOgså der frykter direktoratet skadevirkninger for fisken.
Fylkesmannens miljøvernsjef minner om at Kystverket etter grundig vurdering etter naturmangfoldsloven fant at de på tross av det, ga tillatelse.
– Kystverket mente at hensynet til torsken ikke var tungt nok opp mot behovet for fremkommelighet og sikkerhet for skipstrafikken, sier Are Heden.
– Går et skip på grunn eller det oppstår sammenstøt, har det også store konsekvenser for miljø og biologisk mangfold, legger han til.
