Klima på tallerkenen for Gunhild Stordalen

Regjeringen har skjønt at maten og måltidets betydning spenner bredt, over flere fag og sektorer. Flott, syns Gunhild Stordalen, men noe mangler:

– Flere og flere ser at utfordringene knyttet til kosthold og matproduksjon henger sammen ikke bare med folkehelse, men med klima og miljø. Så hvor er klima- og miljøminister Vidar Helgesen? spør hun.

Matsektoren er den største utslippssektoren i verden, og utviklingen går feil vei:

– Kjøttproduksjonen globalt er ventet å dobles innen 2050. Hvis det skjer, vil utslippene fra matproduksjon fylle hele utslippskvoten verden har satt seg i 2050. For å nå klimamålene da må alle andre sektorer redusere sitt utslipp til null, og det er jo helt urealistisk, selv for de mest optimistiske av oss, sier Stordalen til NTB.

Les også: Hederspris til Gunhild Stordalen

Enkelt og vanskelig

Hennes hjertebarn, organisasjonen EAT, jobber for at politikere, næringsliv og forskning skal samarbeide slik at det blir nok og riktig mat til hele jordas befolkning, uten at det går på bekostning av klima og natur.

På måltidskonferansen kommer det innspill fra nettopp en slik bred plattform av matfolk i Norge, der Stordalen er den eneste som drar inn det bærekraftige aspektet:

– Jeg skal pusle sammen det store bildet, vise hvor viktig det er å se kompleksiteten og sammenhengene, synliggjøre hvor mye vi kan forebygge ved en omstilling til sunnere og mer bærekraftig matproduksjon, praktisk relevant og gjennomførbart på nasjonalt nivå.

Selv om dagens forbruk tyder på at mye går ad undas er det nemlig enkelt å snu trendene, i teorien.

– Hvis hele verden går over til helsemyndighetenes anbefalinger om maks 70 gram kjøtt per dag, vil det alene spare oss for årlige klimagassutslipp som tilsvarer USAs årlige utslipp, sier Stordalen.

Les også: – Vi må spise mindre rødt kjøtt

Tilbake til bordet

Hun er opptatt av at de riktige kostholdsvalgene for helse og miljø skal være enkle, rimelige, tilgjengelige og smake godt.

– Måltidet er kjempeviktig. For en generasjon siden var familien samlet til faste tider, på bordet sto det lokalprodusert mat laget fra grunnen. Det har skiftet enormt. Nå dropper vi måltider, spiser hver for oss, grabber noe lettvint på veien, legger inn mellommåltider og snacks. Skal vi litt tilbake til måltidet som samlingsplass, må vi tilpasse det dagens behov for lettvint og praktisk mat.

Stordalen kaller konferansen i Stavanger en ønskedrøm av en oppvarming til EAT-forum, som finner sted i Stockholm i juni. Hun er på farten hele tiden med EAT, knytter nye kontakter, finner nye samarbeidspartnere:

– Min rolle er å være en samlende faktor som får alle disse til å komme og vekke bred interesse i mediene og hos befolkningen.

Les også: – Daglig inntak av bearbeidet kjøtt øker risikoen for tarmkreft

Angrer ikke

For halvannet år siden fikk hun den alvorlige diagnosen systemisk sklerodermi.

– Det går litt opp og ned, det er ennå for tidlig å si hvordan det kommer til å gå. Men jeg er ved godt mot og biter tenna sammen. Dette er ikke en kamp jeg har tenkt å tape. Jeg har andre, og mye viktigere, kamper å kjempe, sier hun.

Da hun ble svært syk, valgte hun likevel å fortsette som trekkplaster for EAT og ansikt utad:

– Du kan ikke velge når du vil være kjent og når du ikke vil være det, jeg kunne ikke bare gjemme meg bort i et halvt år for å ta en behandling i utlandet. Jeg har ikke angret et sekund på åpenheten. Det er en pris jeg er forberedt på å ta og som jeg betaler med glede, sier Stordalen.

Les også: Forbruket vårt er verst for miljøet