Hærsjefen: Vi må være beredt til å kjempe

– Jeg tror vi må være beredt til å kjempe, både med ord, handlinger – og om nødvendig våpen – for å bevare det landet og de verdiene vi har felles, sa Johannessen i en tale i Oslo Militære Samfund mandag.

– Ukraina-krisen og terroren i Paris viser at Europa ikke lenger kan regne med å leve i fred og trygghet, uten å måtte forsvare sine interesser og verdier, sa Johannessen, som brukte mye av talen på å betone viktigheten av godt trente og tilstrekkelig utrustede soldater.

– Du kan ikke vinne kriger uten å ha mennesker på bakken, sa han.

Kampfly-kutt

Johannessen, som tok over som generalinspektør for hæren i oktober i fjor, er bekymret for at de økonomiske bevilgningene ikke står i stil med Forsvarets vedtatte planer.

– Jeg kan si nå at det er umulig for meg å nå de målene som ligger i inneværende langtidsplan. For oss på innsiden av det militære systemet har det vært klart i flere år allerede, sa Johannessen.

Han erkjenner at Forsvaret skal bli billigere og mer effektivt, men poengterer at dette ikke må gå på bekostning av forsvarsevnen.

– Det verst tenkelige resultat er at vi ender opp med en bastardløsning på Forsvaret. Med et svakt Sjøforsvar – og uten troverdig styrke på land der menneskene bor – trenger vi neppe 52 kampfly heller, sa hærsjefen.

Han viser til at forsvarssjefens fagmilitære råd åpner for å kutte i antallet kamfly dersom Forsvaret ikke får tilført midlene som trengs for å drifte den anbefalte strukturen.

– I en anstrengt økonomisk situasjon er det en anbefaling jeg stiller meg bak, sier han.

– Må blø selv

Hærsjefen trakk et scenario for et angrep på Norge, der deler av landet blir okkupert, noe som kan føre til splittelse i befolkningen

– Motstanderen vil hevde at vi ved å avstå fra bruk av militærmakt – og holde NATO utenfor – vil få være i fred. Dette er toner vi har hørt før, sa Johannessen, som mener det er en klar forutsetning for alliert støtte at norske soldater selv tar til våpnene.

– Hvis en liten del av Norge blir okkupert av en fremmed makt – og den delen ikke blir skikkelig forsvart av norske kvinner og menn – hvordan kan vi tro at USA eller andre allierte vil være brydd med å sende sine egne unge gutter og jenter til å gjøre den jobben som vi ikke var villige til selv? Vil våre allierte blø for oss hvis vi ikke blør selv? spurte han.

– Gjennomføres

Johannessen understreket at han mener planen for Hæren i inneværende langtidsplan er god, men forutsatte samtidig at den pågående moderniseringsprosessen blir fullført. Han slo fast at artilleriet er fra slutten av 1950-tallet og «henger sammen med duct-tape».

– Uten gjennomføring av oppgradering av hovedsystemene i det taktiske samvirket blir kampvognprosjektet til 9,6 milliarder kroner et av århundrets største feilinvesteringer. Hva skal vi gjøre med fulldigitaliserte vogner hvis ikke informasjonen kan deles med dem som trenger det mest? Systemet vil ikke virke, fastslo han.

Johannessen erkjente i talen at Norge kunne ha hatt en vesentlig større hær, men de økonomiske realitetene tatt i betraktning, vil han prioritere helikoptre, luftvern og langtrekkende landbasert rakettartilleri framfor en ny hærbrigade.

Se hele foredraget «Hæren – Mot en usikker framtid» her:

Les også:

Major (50) banket barna, nå kjemper han for jobben

Eldrebølgen vil halvere antallet høyere offiserer

Forsvarets nye helikoptre fortsatt ikke tatt i bruk