Forsker: – Hvor er politikerne når barnevernet filleristes i utlandet?

Nok en gang får norsk barnevern negativ omtale i utlandet. Forsker Jan Storø mener myndighetene må være tydeligere. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne kjenner seg ikke igjen i kritikken.

– HVOR ER POLITIKERNE? Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) kjenner seg ikke igjen i kritikken fra forsker Jan Storø ved HiOA som mener politisk ledelse er for lite synlig, når norsk barnevern får gjennomgå i utenlandske medier. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

– HVOR ER POLITIKERNE? Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) kjenner seg ikke igjen i kritikken fra forsker Jan Storø ved HiOA som mener politisk ledelse er for lite synlig, når norsk barnevern får gjennomgå i utenlandske medier. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

Norsk barnevern møter igjen protester internasjonalt. Bakgrunnen er at barnevernet i Sogn og Fjordane 16. november i fjor grep inn og hentet ut de fem barna til et norsk-rumensk ektepar. 

Saken har ført til mindre demonstrasjoner i Romania og Madrid, mens det er planlagt demonstrasjoner i en rekke land de nærmeste dagene. I tillegg har nesten 50.0000 markert sin støtte til paret gjennom en underskriftskampanje startet i USA.

– Ga klaps på baken

Aksjonistene hevder «frykt for kristen indoktrinering» var årsaken til omsorgsovertakelsen, skriver den kristne dagsavisen Vårt Land.

Før jul ble det kjent at politiet har siktet ekteparet for familievold, og i intervju med rumensk TV har paret innrømmet at de har gitt barna «klaps på baken og trukket dem i ørene - selv om de visste at slike oppdragelsesmetoder er ulovlige i Norge». Blant ekteparets støttespillere er flere høytstående rumenske politikere, blant andre en tidligere utenriksminister, skriver avisen.

– Overrasket over at barnevernet får så mye juling

De siste årene har det vært en rekke protester i forbindelse med norske barnevernssaker der utenlandske barn er involvert, både fra privat hold og fra politisk ledelse i andre land. Senest i fjor var Tsjekkias president svært kritisk til norsk barnevern i et intervju med en tsjekkisk avis. Tidligere har høytstående indiske politikere involvert seg i en sak og russlands barneombud har kommet med krass kritikk av barnevernet.

Førstelektor Jan Storø ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som underviser ved bachelorstudiet i barnevern, forteller at han har merket et medietrykk fra utenlandske medier, fordi han har uttalt seg om temaet tidligere. 

Han har ikke noe svar på hvorfor norsk barnevern gjentatte ganger har fått negativ oppmerksomhet internasjonalt, men mener det kan være et mediefenomen.

– Jeg er like overrasket som enhver annen, over at det norske barnevern får så mye juling i media i andre land. Jeg har ingen god forklaring på det. Det kan være at det ikke jobbes godt nok enkelte steder, men generelt har vi et godt barnevern.

– Jeg mener det er viktig at det norske barnevernet blir sjekket og undersøkt, men generelt er det norske barnevernet godt, sier Storø til ABC Nyheter.

Les også:  Hundrevis protesterte mot norsk barnevern

– Hvor er politikerne? 

Forskeren etterlyser at politisk ledelse involverer seg når slike saker kommer opp.

– Jeg mener at det er de norske myndighetene som skal kommentere på disse sakene. Hvor er politikerne når det norske barnevernet filleristes i utlandet?

Førstelektoren frykter at det kan få negative konsekvenser for Norge, dersom ikke politisk ledelse kommer på banen i slike saker.

– En ting er viktig, og det er at forholdet mellom Norge og andre land potensielt blir skadelidende i og med at ingen i det politiske feltet tar tak i disse sakene. Vi lever i en verden hvor vi og andre land samhandler på mange måter; innen handel, regulering av forurensning og annet. Men dette temaet hører vi svært lite om. Politiske ledere på øverste nivå tar aldri tak i det, i hvert fall ikke så det synes for offentligheten. Vi bør få høre mer fra politisk ledelse, sier Storø.

Horne avviser kritikken

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) kjenner seg ikke igjen i kritikken.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i Storøs påstand om at departementet og politisk ledelse ikke er engasjert i disse sakene. Tillit og rettssikkerhet i barnevernet er høyt prioritert og et tema jeg tar opp i sammenhenger hvor barnevern diskuteres. Jeg og departementet gir intervjuer til utenlandsk og norsk media, møter andre lands myndigheter og besvarer deres spørsmål, sier hun i en epost til ABC Nyheter.

Horne understreker at hun ikke kan gå inn i enkeltsaker.

– På generelt grunnlag er jeg svært opptatt av at barnevernet skal ha bred tillit. Det gjøres mye godt arbeid i norsk barnevern. Barns rettigheter står sterkt i Norge. Alle barn i Norge, uavhengig av bakgrunn eller oppholdsstatus, har rett til beskyttelse og skal bli ivaretatt etter barnevernloven, sier statsråden og fortsetter: 

– Noen av sakene vi har sett, blant annet i Tsjekkia og Romania, får et omfang som gjør dem svært krevende for de lokale barnevernskontorene. Vi kan alltid bli flinkere til å informere, men når man ikke kan kommentere sakens detaljer er det ofte vanskelig å dementere det som kommer av overdrivelser eller usannheter.

– Jobber med å få ut informasjon

En drøy uke etter demonstrasjonene i Bucuresti 20. desember la den norske ambassaden i Romania ut informasjon om Norges barnevernsystem på sine nettsider.

Horne forklarer at myndighetene driver et omfattende opplysningsarbeid blant utenlandske myndigheter i Norge, og gjennom UD og ambassadene i de aktuelle landene. I tillegg har de nylig utarbeidet retningslinjer om hvordan kommunene og de lokale barnevernskontorene skal forholde seg til barn med tilknytning til andre land.

– Vi arbeider kontinuerlig med å nå ut med informasjon om hvilke prinsipper vi jobber etter. Stortinget har sluttet seg proposisjonen om gjennomføring av Haagkonvensjonen 1996 i norsk rett. Dette vil styrke samarbeidet med andre land i foreldretvister, barnevernsaker og barnebortføringssaker.

– Jeg håper rundskrivet om barnevern over landegrensene, som er tydeligere på ansvaret kommunene har for å føre dialog med andre land, kan dempe en del av konfliktene som oppstår. Jeg er opptatt av at barnevernet har kompetanse, og god dialog med familiene, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne til ABC Nyheter.

Lavere antall overtakelser

Av det totale antallet på cirka 53.000 barn og unge som fikk hjelp av barnevernet i 2012, var det 12.467 barn og unge med innvandrerbakgrunn eller norskfødte barn med innvandrerforeldre, viser tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

På bakgrunn av ulike runder med utenlandsk kritikk ga direktoratet i 2013 Statistisk sentralbyrå (SSB) i oppgave å analysere barn med minoritetsbakgrunn i barnevernet. SSB fant blant annet at for barn med tilknytning til Romania, Polen, Tsjekkia og Litauen, land der barnevernet har møtt mest kritikk, er antall overtakelser lavere enn for «hel-norske» barn. For barn med tilknytning til land som Somalia, Irak og Iran er denne raten høyere, skriver Vårt Land.

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter.

Her finner du regler for kommentering.

Tor Strand, redaktør

Kommentarfeltet er lukket for natten (23:00 - 06:00).

Velkommen til debatt i morgen tidlig klokken 06:00.

  • Avatar

    Tuesday 15.08.2017, kl. 22:25:29

Hva kan vi bli bedre på?

Dine synspunkter er viktige i vårt kontinuerlige arbeid med å forbedre Startsiden. Derfor ber vi deg bruke cirka 3 minutter på en kort spørreundersøkelse.

Ja, jeg kan delta
Nei takk

Hilsen oss i Startsiden