Snart går summetonen

NOSTALGI: De røde telefonkioskene vekker følelser hos mange.
NOSTALGI: De røde telefonkioskene vekker følelser hos mange. Foto: Telemuseet
Artikkelen fortsetter under annonsen

De har blitt kyssa i, pissa i, dødsmeldinger har gått inn og ut, frierier, nødsamtaler: «RIKS», den røde kiosken, mister summetonen. Det skjer i januar 2016.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Både den røde telefonkiosken i Danmarksgata og verdens nordligste vernede telefonkiosk i Honningsvåg har sammen med 98 andre kiosker blitt en del av den norske kulturarven. De har eksistert i 80 år, men i 2016 vil bare 100 av de røde telefonkioskene bli stående.

Se oversikt over de vernede telefonkioskene nederst i artikkelen.

Les også: Nå blir de historiske telefonkioskene grønne

Benyttes til andre formål

Laila Andersen, fagansvarlig for Telenor kulturarv, forteller at kioskene kan brukes til andre formål. På Kjelsås finnes en som fungerer som leiebyttesentral, men denne er ikke verna og kan forsvinne.

– Hvis du tar en titt inne i kiosken på Kjelsås så vil du se at det er satt opp hyller som er fulle av leker, sier hun.

Telefonkioskene representerer et vell av minner og er en viktig del av Norges historie som er verdt å ta vare på, mener Andersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Artikkelen fortsetter under bildet.

Telefonkiosken på Kjelsås. Foto: Telemuseet
Telefonkiosken på Kjelsås. Foto: Telemuseet

Vekker følelser

Det er Riksantikvaren, Telenor og Telemuseet som har utarbeidet en plan for bevaring av de røde nostalgikioskene. Disse vekker følelser i alle som husker tiden før mobiltelefonen.
Den første ble plassert på Akershus kai i Oslo i 1933, tegnet av arkitekt Georg Fredrik Fasting fra Bergen. På 50-tallet ble de spredt over hele landet og på 70-tallet fantes ca 6 000 telefonkiosker.

Les også: – Får Teslaen din til å se ut som en telefonkiosk

Bevaringsverdige

Allerede i 2007 ble telefonkioskene erklært av Riksantikvaren som bevaringsverdige. 100 av de gjenstående 420 kioskene skulle bevares for ettertiden, helt fra sør til Honningsvåg i nord.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hva innebærer det egentlig at kioskene er bevaringsverdige?

– Telefonkiosken er et kulturminne i Norge. Med kulturminne menes fysiske spor etter menneskers liv og virke. Telefonkiosken er verneverdig både som følge av den unike arkitektoniske utformingen og hva den har betydd for folk. Det var nesten ikke et tettsted i Norge som ikke hadde en telefonkiosk, forteller Laila Andersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Og hva tenker dere rundt etterbruk?

– Med etterbruk så skal vi ikke endre telefonkioskens utseende. Den er vernet og skal ha minimalt med inngrep.

Les også: Telefonkiosken fyller 80 år

Milliongevinst

I august 2015 bestemte Norsk Tipping og Telenor at de skulle hedre kioskene ved å gi 1 million norske kroner til den som tok røret i slutten av august. Den heldige vinneren tok røret i Bergen.

Verdens nordligste telefonkiosk var nummer seks på listen over telefoner som skulle ringes opp. Sporene i nysnøen utenfor viser at kiosken fremdeles er i bruk – og løfter man av røret, summer det jevnt og trutt. Men det var ingen som sto parat, lå over i sovepose eller campet i telt utenfor for å ta røret om Norsk Tipping hadde ringt opp i august.

I 2016 blir nostalgien byttet ut med kunstprosjekter og andre spennende idéer.

Her kan du se en oversikt over vernede telefonkiosker. Kartet baserer seg på adresselisten fra Telemuseet.