Nyoppdaget krigsfilm viser Finnmark fortsatt i brann

KIRKENES (ABC NYHETER): – Satan, så ødelagt det er...

Harald Lysfjord ser hvor ille det sto til i Kirkenes da vinteren sto for døren i 1944.

Han var bare tre år gammel da sovjetiske soldater jagde nazi-troppene ut av Øst-Finnmark, og var en av mer enn 3000 norske som hadde søkt ly i gruvegangen i Bjørnevatn.

Les også: Ukjent krigsfilm beriker norsk historie

Nå ser han for første gang den femten minutter lange filmen som krigskorrespondenter i Den røde armé tok opp i dagene etter at de passerte grensa til Norge og befridde Kirkenes 25. oktober.

Sammen med ham i aulaen på Grenselandmuseet sitter også andre som overlevde både sovjetiske bomber og tysk brannstifting.

– Der er broren min som står i lys kofte, han Einar, utbryter Gerd Røst som selv var fire år den gangen.

Den sovjetiske filmen skal aldri tidligere ha vært vist i Norge. Du kan se hele filmen nederst i denne saken.

– Dette har jeg aldri sett

ABC Nyheter har fått den tilsendt som to 35 millimeters filmruller fra kilder som ønsker å være anonyme. Og noen dager før jul ble den historiske filmen vist for første gang til ansatte og gjester ved museet i Kirkenes.

Blant filmklippene er det enkelte klassiske scener, blant annet da de sovjetiske soldatene krysset grensa og når folk slipper ut av gruvegangene.

Les også: Søk blant de som fikk hardest økonomisk straff i landssvikoppgjøret

Men det er også andre scener som er helt ukjente, og som viser hvordan det så ut for de som skulle bosette seg i Bjørnevatn og Kirkenes i det nå frie Norge.

– Det her har jeg aldri sett før, ikke noe av dette, sier Annik Kristiansen Hagen som arbeider ved Grenselandmuseet, når enkelte scener spilles av.

– Og se nå her, nå graver de etter eiendelene sine eller tar de gjørme med seg for å bygge en gamme?, spør hun.

– Det her kan jeg ikke huske å ha sett før, sier også Gry Andreassen som arbeider med museets billedarkiv.

– Det er en veldig interessant film, synes Harald Lysfjord.

– Det her har ikke jeg sett, altså, svarer også Jostein Eliassen som var 7 år da han kom ut fra gruvene i 1944.

– Ikke jeg heller, supplerer Gerd Røsts ektemann Kurt som ble evakuert fra Sør-Varanger til Lofoten som guttunge.

Ødeleggelsen var total

For alle vekker den unike filmen sterke minner om gamle venner, familie og naboer fra tiden før og etter krigen.

– Frys bildet!, roper Eliassen.

– Han med det lange ansiktet, ser dere hvem det er?, spør han de andre.

Og så avklares det hurtig hva mannen med det lange ansiktet heter.

Eliassen ler høyt til bildene av en kasse med påskrift:

– Vaskepulver nummer 33..., humrer han.

Andre scener viser folk med de få gjenstandene som hadde blitt med i gruvegangene eller funnet i ruinene av byen.

– Vi kunne ha sultet i hjel

En sekvens viser hvordan maten ble tilberedt i ruinene.

– Det var på det feltkjøkkenet som russerne hentet, sier Jostein Eliassen

– Russerne lagde jo mat til den norske befolkningen, fortsetter Kurt Røst.

– Ja, hadde vi ikke fått det så hadde vi sultet i hjel. Vi fikk jo til og med corned beef som kom fra Murmansk. Og kjeks, minnes Eliassen.

– Og der fikk de jammen maten i vaskefatet, sier han og ler høyt.

Kirkenes ble bombet av Sovjet flere ganger på grunn av sin strategiske betydning, og så forsøkt stukket i brann av nazistene før de flyktet vest- og sørover.

Les også: Norge før og nå

Byen var også spesiell fordi okkupantstyrkene rekvirerte og flyttet inn i deler av private hjem som ble militære innkvarteringssteder. Beboerne i Kirkenes kom på den måten svært nær de nazi-tyske soldatene.

– Lukta sitter i

Like før vinteren setter inn 1944 er det så godt som ingen bygninger i Kirkenes sentrum som har overlevd krigen, men folk vil likevel hjem.

Utenfor en kjellerruin er det malt tallet «15». Publikum på Grenselandmuseet kjenner igjen både personene og at filmsekvensen er tatt opp i Pasvikveien.

– De grov tomta klar og la tak over, og så flyttet de inn..., sier Jostein Eliassen om situasjonen for mange som kom tilbake til nedbrente hus.

Les også: Se de unike bildene fra frigjøringen av Norge

Selv om de ikke har helt klare minner om hvordan alt så ut like etter frigjøringen og i gjenopbyggingstiden, så er det noe som har festet seg for dem alle:

– Det som satt i, det var den brentlukta, sier Kurt Røst som kom tilbake til ei rasert hjembygd.

– Jeg kom jo opp fra Lofoten og hit. Da var jeg 7 år og det var ennå en sånn brentlukt. Hele bygda var jo brent, sier han.

– Den brentlukta, den kjenner vi ennå. Det er som den er overalt, istemmer Jostein Eliassen.

Her kan du se hele den sovjetiske filmen: