5000 underskrifter mot nedleggelse av basseng for kreftsyke

Underskriftskampanjen «NEI til nedleggelse av trivselsbassenget» har pågått siden midten av september og på nettsiden underskrift.no er det samlet inn nesten 5000 signaturer.

– I tillegg til de som har skrevet under på nett, er det noen som har skrevet under med kulepenn. Vi kommer til å få skrevet ut og samlet alle underskriftene og levert dem til styret i en perm i forkant av styremøtet, sier primus motor i

Trivselsbassengets Venner, Espen Rognlien, til ABC Nyheter.

Bakgrunn: Englepappa: – Et av de siste stedene jeg så Ylva le

– Sterke krefter ønsker nedleggelse

Hvorvidt anlegget skal gjenåpnes eller legges ned skal behandles av styret på Oslo universitetssykehus (OUS) 17. desember.

Rognlien sier han håper OUS-styret vil gjenåpne terapibassenget, der hans kone hadde flere av sine lykkeligste stunder som syk, før hun døde av kreft.

– Det er vanskelig å si hva utfallet blir, men dette går på økonomi og jeg er ganske sikker på at det er sterke krefter som ønsker å legge ned trivselsbassenget. Men jeg håper veldig at styret lytter til hva folk vil. Jeg ønsker at Radiumhospitalet skal være mer enn et sykehus. Det bør være topp moderne både på behandling og rehabilitering, et sykehus som er et moderne helsevesen verdig, sier han og fortsetter:

– Det var også drømmen til de som bygde bassenget.

Les også: Leder av Stor­tin­gets helse­ko­mité (Frp): – Forventer at syke­hus­le­del­sen snur

Folkegave etter innsamlingsaksjon

Lederen for Trivselsanlegget ved Radiumhospitalet Inger Sandvik (t.v.) forklarte Belgias Dronning Paola (i midten) og Dronning Sonja om vanntrening for kreftpasienter under dronningenes besøk på Radiumhospitalet i 1997. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Trivselsanlegget på Radiumhospitalet er et resultat av den store «bassengaksjonen», som startet i august 1986. Under mottoet «Kreft angår alle. Trim-Helse-Trivsel. Idrett for alle» ledet Norges Idrettsforbund an i en landsomfattende innsamlingsaksjon. En rekke organisasjoner samlet inn penger totalt 25 millioner kroner til bassenget.

I mai 2013 ble det funnet legionellabakterier i vannanlegget til Radiumhospitalet, men ifølge Espen Rognlien ikke i bassenget. Men trivselsavdelingen ble stengt, og har vært det siden.

Siden den gang har Rognlien og andre pårørende jobbet for å få satt i stand anlegget for å få det gjenåpnet. Utfordringen er ikke nå å sette i stand bassenget. Det er å drifte det, noe som etter det ABC Nyheter erfarer, har kostet rundt fire millioner kroner årlig.

Les også: – Grotesk å stjele folkegave fra kreftsyke

– Inngår ikke i spesialisthelsetjenestens tilbud

Direktør Bjørn Erikstein ved Oslo universitetssykehus har flere ganger gjentatt at Trivselsanlegget ikke inngår i spesialhelsetjenestens tilbud, blant annet fordi kreftpasientene som bruker det ikke er sengeliggende på Radiumhospitalet. Bassenget har også blitt benyttet av blant andre revmatikere.

Klinikksjef Sigbjørn Smeland på Radiumhospitalet har uttalt til ABC Nyheter at de har vært nødt til å prioritere kliniske poster; sengeposter, fremfor trivselsanlegget.

– Den vesentlige bruken av bassenget omfattes derfor ikke av spesialhelsetjenesten, og er således ikke en lovpålagt oppgave, forklarte helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) da ABC Nyheter tok opp saken i fjor.

Les også: Kritikk mot kreftsykehus: – Pasienter og pårørende ført bak lyset

Ber styret vurdere juridisk og moralsk plikt

Rognlien mener anlegget er underlagt driverplikt fordi det i 1993 ble tildelt spillemidler.

I et skriv til OUS-styret ber han og Inger Forfang Sandvik, som var daglig leder av anlegget siden åpningen i 1993, om at styret grundig vurderer forpliktelsen til å drive bassenget videre: «...av juridiske årsaker ettersom det er bevilget spillemidler, og av moralske årsaker siden det er anlegget er en folkegave», skriver de.

Les også: Vil ikke gi kreftpasientene basseng-garanti

– Bassenget betyr veldig mye

– Hva betyr dette bassenget for dem som bruker det?

– For en kreftpasient som har fått en veldig alvorlig diagnose, så betyr det veldig mye å trene sammen med andre mennesker i samme situasjon, som kanskje har en annen forståelse av hva det vil si å bli såpass satt ut, svarer Rognlien og fortsetter:

– Men bassenget gir dem mer enn det sosiale, det handler om at man faktisk får trent. Etter at man har vært syk og er i rehabiliteringsfase kreves det mer av både trener og treningsmiljø enn det et tradisjonelt treningssenter kan tilby.

I oktober demonstrerte kreftsyke utenfor Radiumhospitalet mot nedleggelse av anlegget.

Les mer: Kreftsyk protesterer: – Uten bassenget hadde jeg gått til grunne

Da dørene ble stengt i mai 2013, var det ikke første gang bassenget ble tatt ut av drift. I mars 2011 ble vannet tappet ut og bassenget stengt i mange måneder grunnet manglende vedlikehold og penger. Ventilasjonsanlegget var i så dårlig stand at sykehuset fryktet for arbeidsmiljøet til de ansatte. Den gang klarte Radiumhospitalets legater, Kreftforeningen og Radiumhospitalet/Rikshospitalet å bla opp seks millioner til rehabilitering.

Les også: Kraftig økning av kreft som kan forebygges