Meny

NS-toppene som fikk de største bøtene i landssvikoppgjøret etter krigen

Slik finner du frem i oversikten over bøtene toppene i Nasjonal Samling fikk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NS-toppene fikk lengre frihetsstraffer enn resten av landssvikerne, men ikke større bøter.

I 1945 startet myndighetene en granskning av nesten 100.000 nordmenn for mulig landssvik. Og i motsetning til andre okkuperte land, gjorde man i Norge selve medlemskapet i et quisling-parti ulovlig.

Men det er klart at noen av NS-medlemmene var betydelig mer aktive enn den jevne landssviker.

Erstatningsdirektoratets arkiv ligger hos Riksarkivet. Her ser du noen av hyllemeterene av Landsvikerarivet. Foto: Ola Karlsen / ABC Nyheter

Som første utenforstående har ABC Nyheter  fått tilgang til Erstatningsdirektoratets arkiv over alle som ble etterforsket og gransket med henblikk på økonomisk straff.

Arkivet ligger hos Riksarkivet.

Se oversikten: De ukjente landssvikerne

15 av 90.000

Dette papirarkivet omfatter om lag 90.000 nordmenn av en befolkning på rundt 3 millioner.

Arkivmaterialet er fordelt på mer enn 70 esker stappfulle av kartotekkort.

Dermed har vi kunnet finne de 15 NS-toppene som fikk de største økonomiske straffene. 

Se vår interaktiv versjon hvor du kan utforske grafikken:  NS-toppene med de største bøtene

(Tilpasset mobil-versjon)


Vidkun Quisling og de fleste av ministrene i hans andre regjering. Første rekke fra venstre: Quisling, Hagelin, Stub Irgens, Ragnar Skancke og Hustad. Bakre rekke fra venstre: Riisnæs, Lie, Stang, Lippestad og Blehr. Foto: Riksarkivet

Så hvem var de 15 NS-toppene og hva gjorde de?

Ved å klikke på den markerte søylen som tilhører Axel Stang får du vite mer.

Du finner en oversikt over hvor stor den økonomiske straffen hver enkelt fikk i grafikken.

Klikk først på portrettet, så markeres de rette søylene. Klikker på søylene får du også vite om det var bot, erstatning eller inndratte verdier.

Vi har også regnet ut hva beløpet ville tilsvare i dagens pengeverdi.

Under finner du også en oversikt med lenker som tar deg rett til presentasjonen der hver enkelt person er markert (for de av oss som ikke kjenner igjen NS-toppene på bare bildet.)

Listen er sortert etter størrelsen på den økonomiske straffen.

Og du kan også selv søke etter andre i en database over de 814 som fikk hardest økonomisk straff: Nå kan du finne ut hvem de er

Her er NS-toppene

Alf Larsen Whist

Alf Larsen Whist, født i Halden og var først og fremst forretningsmann.

Han sluttet seg til NS og ble Nasjonal Samlings ombudsmann for næringslivet, fra november 1941 president for Norges Næringssamband og «minister» fra november 1943.

Les mer om Whist: Kjent for sine tvilsomme metoder allerede på 1920-tallet

Han var den NS-toppen som fikk den største økonomiske straffen. Se selv hvor mye og hva det tilsvarer i dagens pengeverdi i presentasjonen.

Johan Lippestad 

Johan Lippestad, norsk NS-politiker, sønn av J. A. Lippestad. Han var industrimann og arbeidet ved Askim Gummivarefabrikk til han meldte seg inn i NS 1940.

Fra høsten 1941 kommissarisk minister for Sosialdepartementet, 1942–45 «sosialminister» i Quislings regjering. Kommissarisk leder for Norsk Arbeidsgiverforening fra 1941, riksorganisasjonssjef i NS fra 1941.

Les også: Norges merkeligste landssviksak
Fra oktober 1944 var han sammen med Jonas Lie ansvarlig for tvangsevakueringen av Finnmark.

Lippestad fikk den nest høyeste økonomiske straffen. Se selv hvor mye og hva det tilsvarer i dagens pengeverdi.

Les mer om Lippestad Wikipedia eller i Norsk biografisk leksikon.

Axel Heiberg Stang

Axel Heiberg Stang, født i Oslo, godseier og politiker (NS). 
Fra september 1940 kommissarisk statsråd, fra september 1941 og til frigjøringen sjef for «departementet for arbeidstjeneste og idrett».

Les også: Ga barna skylden for nazi-medlemskapet

Stang gikk inn for nazifisering av norsk ungdom. og deltok i krigen som SS-mann 1941.
Stang kommer  inn på tredjeplass på rangeringen vår. Se hvor stor boten var og hva det tilsvarer her.

Les mer om Stang på Wikipedia eller i Norsk biografisk leksikon.

Stang har også en opptreden i Statspolitiets logger som ABC Nyheter digitaliserte under prosjektet om  Krigssommeren 1944 I loggen er det notert at han ringer 23:55 den 26. juni 1944 og ber om vakthold på grunn av «mystiske telefonoppringninger».

Friedrich («Fritz») Jenssen

Friedrich Jenssen, bankmann og politiker (NS).

Gikk inn i NS i 1933, innsatt som ordfører i Oslo i februar 1941. Ifølge Norsk krigsleksikon kom retten fram til at Jenssen ikke hadde «opptrådt generelt ondsinnet under okkupasjonen».

Han fikk likevel en saftig bot og ble dømt til ti år med tvangsarbeid, men ble frigitt i 1949. Se hvor stor boten hans var og hva det tilsvarer i dagens pengeverdi.

Les mer om Jenssen i Norsk krigsleksikon.

Albert Viljam Hagelin

Albert Viljam Hagelin, født i Bergen. Han levde i en årrekke som forretningsmann i Tyskland. 

Ved årsskiftet 1939–40 bosatte han seg i Oslo. Hagelin var behjelpelig med å skaffe Quisling foretrede for Hitler desember 1939 og medvirket ved Quislings «regjeringsdannelse» 9. april 1940. 

25. sept. 1940 ble han av Reichskommissar Terboven utnevnt til kommissarisk statsråd for det nyopprettede «innenriksdepartement» og 1. feb. 1942 til innenriksminister i Quislings «nasjonale regjering». 

Hagelin hadde en vesentlig del av ansvaret for «nyordningen» av forvaltningen, særlig for den nye kommunallovgivning, der førerprinsippet ble forsøkt innført. Han ble etter hvert beskyldt for korrupsjon; ble frikjent, men gikk av i nov. 1944 og levde deretter en anonym tilværelse til han ble arrestert ved frigjøringen. 

Han ble dømt til døden desember 1945 og henrettet året etter. Han fikk også en betydelig økonomisk straff.

Les mer om Hagelin på Wikipedia eller i  Norsk biografisk leksikon.

Vidkun Quisling

Quisling fikk dødsstraff i tillegg til en betydelig økonomisk straff.

Vidkun Quisling, født i Fyresdal, norsk offiser og politiker (NS). Gikk fra å være en begavet offiser og hjelpearbeider til å gjøre familienavnet til en internasjonal betegnelse for forræderi.

Les også: Den mistenkte forræderen som deltok på Hitlers 50-årsdag

Dannet Nasjonal Samling i 1933. Forsøkte å begå kupp via radio 9. april 1940, men ble presset ut i en maktkamp med tyskerne. Først i februar 1942 ble han utnevnt «ministerpresident» i «den nasjonale regjering» med tysk støtte.

Quisling overgav seg til politiet 9. mai 1945. Han ble stilt for retten i august og dømt til døden for landssvik ved Eidsivating lagmannsrett 10. september. Hans anke til Høyesterett ble avslått, og han ble henrettet 24. oktober. Men han fikk også en ganske stor bot. Se mer om det i grafikken.

Les mer om QuislingWikipedia eller i Norsk biografisk leksikon.

Les også: – Quisling er fortsatt min mann

Thostein John Ohnstad Fretheim

Nå faller det økonomiske straffenivået. Vi er fortsatt i million-klassen i dagens pengeverdi dog. 

Thorstein Fretheim, politiker (NS), skogeier, utdannet veterinær. 

Landbruksminister i det kommissariske råd 1940–42 og i Quislings regjering 1942–45. 

Fretheim mente at landbruket måtte styres ut fra faglige kriterier mer enn ut fra nazistisk ideologi. Han måtte gå av som statsråd i april 1945 pga. trenering av deler av nazifiseringen av landbruket og deres organisasjoner.

Les mer om Fretheim på Wikipedia eller i Norsk biografisk leksikon.

Les også: Hannevig var klar fra april 1940: – Nå gjelder det å tjene penger

Rolf Jørgen Fuglesang

Rolf Jørgen Fuglesang, født i Fredrikstad, politiker, cand.jur.

Han var generalsekretær i Nasjonal Samling fra 1934 og ledet utbyggingen av partiapparatet etter 1940. Som statsrådssekretær fra 1940 fungerte han som bindeledd mellom partiapparatet og staten. 

Partiminister 1942, kulturminister fra 1942 til frigjøringen.

Fuglesang er heller ikke blant de som fikk de største økonomiske straffene, men han slapp bare så vidt unna dødsstraff. Du kan se hvor lang frihetsstraffen hans ble i oversikten ved å klikke på den markerte søylen.

Les mer om Fuglesang på Wikipedia eller i Norsk biografisk leksikon.

Ragnar Skancke

Ragnar Skancke, født i Ås, norsk NS-politiker. Professor i elektroteknikk ved NTH 1921. 

Medlem av NS fra 1933. Utnevnt til medlem av Quislings «regjering» 9. april 1940, til kommissarisk «statsråd» i Kirke- og undervisningsdepartementet 25. september 1940, til «minister» 25. september 1941 og til medlem av «den nasjonale regjering» februar 1942. 

Skancke opptrådte meget aktivt overfor motstandsbevegelsen i skole, universitet og kirke, og for å gjennomføre nazifiseringstiltak på de områder som sorterte under ham. 

Mai 1946 ble han dømt til døden for landssvik. Etter Skanckes begjæring ble saken gjenopptatt, uten at dette endret domsresultatet. Henrettet i 1948 som den siste i rettsoppgjøret.

Les mer om Skancke på Wikipedia eller i Norsk biografisk leksikon.

Tormod Hustad

Tormod Hustad, født i Inderøy, politiker. Arkitekt og ansatt ved Norges Tekniske Høyskole.

Først landbruksminister, 1940 utnevnt til kommissarisk «statråd» i Arbeidsdepartementet. Presset ut i 1944 og erstattet med Hans Skarphagen.

Hustad fikk relativt lav økonomisk straff, men ble dømt til tvangsarbeid på livstid. Han var blant de som måtte sone lengst.

Les mer om Hustad i Norsk krigsleksikon.

Gulbrand O.J. Lunde

Gulbrand Lunde, født i Bergen, norsk NS-politiker. Studerte kjemi i Tyskland, 1929–40 direktør for Hermetikkindustriens laboratorium i Stavanger. Han utførte en rekke vitenskapelige undersøkelser av betydning for hermetikkindustrien. 

Lunde gikk sterkt inn for Nasjonal Samling og hørte til Quislings nærmeste støtter. Medlem av Stavanger bystyre 1933–36. 

Etter okkupasjonen 1940 utnevnte Quisling ham til medlem av sin «regjering» i aprildagene 1940. I september samme år ble Lunde av Reichskommissar Terboven utnevnt til «kommissarisk statsråd» og sjef for «Departementet for folkeopplysning og propaganda». 

Lunde og hans hustru omkom ved en drukningsulykke 25. okt. 1942. Som NS' fremste taler og en effektiv administrator, ble hans død et følbart tap for NS-styret.

Til tross for at han var død, ble Lunde pålagt økonomisk straff i landssvikoppgjøret

Les mer om Lunde på Wikipedia eller i Norsk biografisk leksikon.

Eivind Stenersen Blehr

Eivind Blehr, norsk jurist og NS-politiker, sønn av O. A. Blehr og Randi Blehr. Han var jurist og folkerettsekspert og arbeidet fra 1905 i det nyopprettede utenriksdepartementet. Fra 1918 drev han sin eiendom Nesøya hovedgård i Asker. 

Under okkupasjonen meldte Blehr seg inn i NS og var medlem av Quislings regjering 1942–44, først som forsyningsminister og deretter som næringsminister. 1941–45 fylkesmann i Oslo og Akershus.

Se hvilken straff Blehr fikk.

Les mer om Blehr på Wikipedia eller i Norsk biografisk leksikon.

Arnvid Liljedahl Vasbotten

Arnvid Birger Liljedahl Vasbotten, født i Florø, jurist og embetsmann. Byråsjef i Justisdepartementet 1940, dommer i den nyordnede høyesterett 1941–44, deretter «innenriksminister» til frigjøringen.

Vasbotten var blant de som fikk lav økonomisk straff, men lengre frihetsstraff. Se hvor mange år han fikk.

Les mer om Vasbotten i Norsk krigsleksikon.

Hans Skarphagen

Hans Skarphagen, født i Larvik, ingeniør og professor.

Medlem av NS fra 1933, politisk aktiv fra 1940. Ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementet i 1941. Kommissarisk leder for NRK 1942-44. Men mest engasjert i vassdrags- og elektrisitetssaker i Arbeidsdepartementet. Konstituert generaldirektør i for Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen. «Trafikkminister» etter Hustad i 1944.

Skarphagen fikk knappe 70.000 i økonomisk straff.  Se hva det ville blitt i dagens pengeverdi ved å klikke på søylen.

Les mer om Skarphagen på Wikipedia eller i Norsk krigsleksikon.

Kjeld Stub Irgens

Kjeld Stub Irgens, skipsfører. Irgens gikk til sjøs 1894 og ble skipsfører 1903. Han var fra 1913 kaptein på flere av Den Norske Amerikalinjes båter, fra 1918 på «Stavangerfjord». 

I 1940 ble den politisk uerfarne Irgens utnevnt til sjøfartsminister i Quislings kommissariske regjering og meldte seg inn i NS. Han fortsatte også i Quislings nasjonale regjering fra 1942. Irgens fikk utrettet flere ting til beste for hjemmeflåten og sjøfolk, og han utfordret ofte tyskerne og NS. 

Han ble avsatt 1944, men ble likevel dømt til sju års fengsel (senere omgjort til 15 år) ved landssvikoppgjøret; løslatt 1949. Han er den som fikk den laveste økonomiske straffen blant våre 15 NS-topper.

Les mer om Irgens på  Wikipedia eller i  Norsk biografiske leksikon.

Tre fikk døddstraff

Av de 15 NS-toppene som er på vår liste er det 3 som blir idømt dødsstraff og blir henrettet. Gjennomsnittet på frihetsstraffen er 13 år for denne gruppen. Svært mange av dem er dømt til lengre straffer, men slipper ut tidligere. Det er bare Kjeld Stub Irgens som får fengselstraff. De andre blir idømt tvangsarbeid.

Det er likevel skyhøyt over gjennomsnittet blant landssvikerne ellers. Som nevnt over er det 1,6 prosent av mennene og 0,4 prosent av kvinnene som fikk mer enn 10 år. 

Selv i vårt grunnlagsmateriale, som inkluderer de som fikk over 50.000 i økonomisk straff, så er gjennomsnittslengden for fengselstraffer 1 år og 3 måneder og for tvangsarbeid 4  år og 3 måneder.

Du kan også selv søke etter andre i en database over de 814 som fikk hardest økonomisk straff: Nå kan du finne ut hvem de er

Fraværende kvinner

Det aller mest fremtredende med topplisten er fraværet av kvinner. Statistisk sentralbyrås (SSB) oversikt over straffefelte i landsvikeoppgjøret fra 1954 viser 30.002 menn mot bare 16.083 kvinner.

Og når man ser på de som fikk større bøter og frihetsstraff blir bildet enda mer entydig. 257 menn fikk over 10 år frihetsstraff, mot bare 10 kvinner. (Det tilsvarer 1,6 mot 0,4 prosent.)

Det gjør vår sak om den relativt ukjente kvinnelige landssvikeren enda mer spesiell. Les om Wanda Preuthun som mistet farsarven i nazi-oppgjøret.

Liten reell kvinne-makt

Før krigen var rundt fjerdedel av medlemmene i NS kvinner og under krigen økte det til en tredjedel. Lederen i NS kvinneorganisasjon, Olga Bjoner, ble dømt til seks års fengsel og måtte betale en erstatning på 15.000 kroner. Hun var den mest fremtredende kvinnelige NS-politikeren og er ikke i nærheten av vår liste.

Kjersti Brathagen har skrevet hovedoppgave om rettsoppgjøret mot ledende kvinner i NS. Hun sier til ABC Nyheter at det har vært en alminnelig oppfatning at kvinner i rettsoppgjøret fikk mildere behandling enn menn.

– Men når det gjelder kvinnene som hadde ledende posisjoner i NS kvinneorganisasjon, stemmer ikke dette. Bjoner og de andre kvinnene fikk riktignok mildere straff enn en del menn i NS-ledelsen, men til forskjell fra mennene var det ingen av kvinnene som hadde ministerposter, var ordførere eller fylkesmenn, påpeker hun, og fortsetter:

– Ingen av kvinnene hadde anledning til å fremme lovforslag, ingen kvinne signerte forordninger sammen med Quisling. Ingen hadde en direkte rolle i deportasjonen av jøder. Mitt inntrykk er at kvinner som hadde politiske stillinger fikk lavere straff enn menn, ikke i kraft av sitt kjønn, men fordi de fylte andre roller i NS enn det menn gjorde.

Se flere av de nevnte personer og steder i videoen:

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus