Meny

Erstatningsdirektoratets arkiv åpnet for alle:

Derfor skal du vite hvem som ble straffet

Det var 814 personer som ble straffet særdeles hardt økonomisk for sitt landssvik. Nå kan du finne ut hvem de er ved å søke i vår database

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

814 nordmenn fikk en økonomisk straff på en million kroner eller mer etter krigen. Hvorfor skal du vite hvem de var?

70 år er gått siden den siste krigen på norsk jord var over. Spiller det noen rolle hvem som gjorde hva den gang da?

Ja!

Landssvikoppgjøret omfatter over 90.000 nordmenn. I løpet av de 70 årene som har gått, har nordmenns valg og handlinger fram til den gang sådd splid, rykter, ufred og urett for folk og familier over hele landet.

For ABC Nyheter er beslutningen om å lage en søkbar navnebase både såre vanskelig og veldig enkelt:

Prinsipielt er vi for åpenhet om alt og alle - noe begrenset av privatlivets rett. Brudd på samfunnets regler ikke bare fortjener søkelys og åpenhet - men er en forutsetning for at vi skal kunne ha et samfunn som vårt. Og jo høyere samfunnsansvar en person innehar, jo større bør samfunnets innsyn i personens liv og levned være.

Offentlighet er et premiss for demokrati og menneskerettigheter. Derfor har Norge en særdeles liberal offentlighetslov. Derfor har du rett til å søke i ligningsopplysninger om hvem det måtte være i Norges befolkning. Derfor er det offentlighet rundt det som skjer i norske domstoler.

Reglene for offentlighet i rettspleien gir deg som hovedregel rett til å vite om, og være til stede under, rettsmøter - uansett hva saken handler om. Vi har rett til å
gjengi offentlig det som kommer fram i et rettsmøter, rett til utskrifter av rettsavgjørelser og rett til å offentliggjøre rettsavgjørelser.
Og så finnes det muligheter for domstolen å forby offentliggjøring av hele eller deler av en rettsforhandling, og media praktiserer i stor grad anonymisering av både anklagede og ofre med mindre sterke allmenne hensyn taler for offentliggjøring. Om det er rett eller galt å navngi en tiltalt - eller dømt - krangler vi mye om. Forbrytelsens art er et av kriteriene bak vurderingen.

Dilemmaet i dette sakskomplekset er: Som eneste land i Europa kriminaliserte Norge det å være medlem av et lovlig politisk parti. Erstatningsdirektoratets arkiv inneholder derfor opplysninger om nordmenn som via domstolene ble dømt til, eller inngikk frivillige avtaler om, å betale skyhøye bøter, tåle inndragninger eller å betale erstatninger ned til bagatellmessige summer.

Omfanget av Erstatningsdirektoratets virksomhet under Jens Chr. Hauge påførte Norge en rykteflom, fiendskap og belastninger. Mistankene - selve Bygdedyret - har påvirket historien til ufattelig mange familier over hele landet.  Bygdesladderen er fortsatt er levende - 70 år senere.

ABC Nyheter har valgt, i tråd med dagens vurderinger om navngivelse, å se nærmere på de alvorligste tilfellene -  de som ble ilagt økonomisk straff på mer enn 50.000 1945-kroner (cirka 1 million i dagens verdi) for å ha beriket seg på nazistenes virksomhet i Norge. Det ble 814 navn.

Du kan selv finne ut om noen i din familie, eller naboens, var involvert. Er de ikke blant ABC Nyheters 814, kan de være blant Riksarkivets øvrige 89.000 registrerte personer.

Søk blant de 814 økonomiske landssvikerne

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus