Meny

182 antatte selvmord i trafikken

Transportarbeiderforbundet: – Vi har yrkessjåfører som blir ødelagt for livet

Årsaken til totalt 189 dødsulykker kan altså være selvmord, ifølge NRK. 258 mennesker har blitt tilfeldig involvert. Foto: Gjersøe. Peder / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sjåfører av tungtransport er spesielt utsatt for selvmordsulykker på norske veier. – Etter ulykker blir mange sjåfører redd for å sette seg i trafikken igjen, sier forbundssekretær i Transportarbeiderforbundet Morten Hagen. 

Til sammen er det 182 mennesker som vegvesen eller politi mener har tatt livet på veiene de siste ti årene, ifølge tall NRK presenterte i dag. 

Politiet har ifølge statskanalen unnlatt å varsle Vegvesenet om 78 dødsulykker på veiene fordi de tror det dreier seg om selvmord. Vegvesenet mener ytterligere 104 ulykker er i samme kategori.

Bakgrunn: 182 antatte selvmord i trafikken på ti år

Sjåfører av tungtransport er spesielt utsatt for selvmordsforsøk på veiene. 

– Vi er spesielt utsatt fordi store tunge biler naturligvis er den sikreste måten å avslutte sitt eget liv, sier forbundssekretær i Norsk Transportarbeiderforbundet, Morten Hagen, til ABC Nyheter.

– Blir ødelagt for livet

– Vi synes tallene er skremmende, at trafikken brukes til å avslutte sitt eget liv er bare trist, sier forbundsekretæren. 

Forbundssekretær Morten Hagen forteller om yrkessjåfører som blir skadet for livet. Foto: Bjørn Sandnes / Norsk Transportarbeiderforbund

Han forteller om medlemmer av forbundet som får store ringvirkninger av dødsulykkene.

– Vi har sjåfører som blir ødelagt for livet, de blir så redde at de ikke klarer å komme tilbake i jobben sin. Flere må bytte jobb etter slike hendelser.

– Man kan aldri forberede seg på noe slik, men vi har kontakt med våre medlemmer og det er viktig å prate høyt om det. 

Les også: Derfor kalles den «skrekkbrua»

Etterlyser midtdelere

Forbundssekretæren tror den beste løsningen på å fjerne frontkollisjonene er å bruke midtdelere på utsatte veistrekker.

– Vi ønsker et fysisk skille som gir sjåførene trygghet. Samtidig er det jo et problem for utrykningskjøretøy å komme forbi på smale veier. Det er ikke slik at vi kan sette inn midtdelere på små veier, men på de store veiene med høy fart så er dette en god løsning. 

Les også: Ikke flere ulykker - må blir det fri fart på flere veier

– Store mørketall

Geir Mo er administrerende direktør i Norges Lastebileier-forbund, han tror det er store mørketall i tillegg til tallene som nå presenteres.

– Vi har lenge vært klar over at disse tallene er høye og at det også sannsynligvis er mørketall her . Dette er et vanskelig og sensitivt tema som må håndteres med stor varsomhet, men her som ellers tror jeg at vanskelige saker må snakkes om.

Administrerende direktør i Norges Lastebileier-forbund, Geir A. Mo, tror mørketallene er store. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Mo sier de aktivt jobber med prosjektet «Kollegahjelpen» som skal få yrkessjåfører tilbake til livet og jobben etter ulykker.

– NLF drifter «Kollegahjelpen» som er et frivillig arbeid for å ivareta sjåførene av tungbiler som opplever en alvorlig ulykke. Vi stiller på ulykkesstedet og er med sjåføren gjennom alt det praktiske de første timene etter en ulykke. Vi stiller som samtalepartner, besøksvenn, kollega og medmenneske. Det er viktig å få sjåføren tilbake bak rattet så raskt som mulig for å forhindre senskader som følge av frykt osv.  Les også: Tre vanlige myter om selvmord

– Sjåførens verste mareritt

– Det er enhver sjåførs verste mareritt å komme ut for en ulykke med alvorlig skade og død til følge. Ekstra ille er det i situasjoner der noen velger dette som en vei ut av livet. Samtidig er alle klar over at det er en risiko forbundet med å føre tungbil, en risiko en må gjøre alt for å eliminere, men som en må leve med dersom en ha et slikt yrke.

Mo mener det er viktig for yrkessjåførene å huske på at det er lite de kan gjøre og ikke må laste seg selv.

– Sjåføren er jo bare et verktøy, det er sannsynligvis ikke noe han eller henne kunne ha gjort, og som vi har hørt forskere sagt i dag, den som velger denne utgangen på livet er ikke bevisst at det faktisk sitter et menneske bak rattet i den lastebilen vedkommende velger. 

Les også: Statens vegvesen: – Det verste vi har sett

– Mange obduseres ikke

– Basert på våre analyser fra 2005 til 2015 er det i gjennomsnitt mistanke om selvvalgt ulykke i ni prosent, sier pressesjef i Statens vegvesen, Kjell Bjørn Vinje.

Selvmord regnes ikke som dødsulykker og skal derfor ut av den offisielle dødsulykkestatistikken. I Sverige har de en egen kommisjon som undersøker disse sakene, og selvmord på veien er tatt inn i den såkalte nullvisjonen.

– Det er vi som har ansvaret for trafikksikkerheten på norske veger. Utover å gjøre vegene så trafikksikre som mulig med føreropplæring, holdningskampanjer og selvsagt fysiske tiltak på og ved vegen, er ikke selvmord i trafikken noe som vi arbeider spesielt med eller mot, sier Vinje. 

I Norge er tilgangen på helseopplysninger mer innskrenket og mange trafikkofre obduseres heller ikke, ifølge Vinje. 

– Det er helsemyndighetene og FHI som har de beste verktøyene for å forebygge disse ulykkene. Vi i vegvesenet kan også gjøre noe. Statens vegvesen jobber forebyggende med trafikkulykker. Tiltakene vi gjør, som for eksempel midtrekkverk og ettergivende sideterreng, vil også kunne virke forebyggende på selvvalgte ulykker.

Les også: – Internasjonale dekkprodusenter saboterer trafikksikkerheten

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus