Tilbakeblikk.noNorge før og nå

Ålesund (1902-2011): 23. januar 1904 var det et forferdelig uvær, og et av husene ytterst mot både sjø og storm begynte å brenne. Den kraftige vinden førte flammene fra hus til hus, og byen brant i nesten 16 timer. Vel 850 hus gikk tapt, og cirka 10.000 mennesker ble hjemløse. Men i løpet av 3-4 år vokste det Ålesund opp fra asken som vi kjenner i dag: En av verdens flotteste byer i jugendstil. Foto: Anders Beer Wilse & Oskar Puschmann.
Ålesund (1902-2011): 23. januar 1904 var det et forferdelig uvær, og et av husene ytterst mot både sjø og storm begynte å brenne. Den kraftige vinden førte flammene fra hus til hus, og byen brant i nesten 16 timer. Vel 850 hus gikk tapt, og cirka 10.000 mennesker ble hjemløse. Men i løpet av 3-4 år vokste det Ålesund opp fra asken som vi kjenner i dag: En av verdens flotteste byer i jugendstil. Foto: Anders Beer Wilse & Oskar Puschmann.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et flott fotoarkiv på nett viser landskapsbilder fra Norge slik det var for 100 år siden, side om side med gjenfotograferte bilder av nøyaktig samme motiv slik det ser ut i dag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
1926-2014. Sentrumsutvikling, Svelvik kommune, Vestfold: Svelvik i Vestfold vokste frem på grunn av sin funksjonelle beliggenhet. Her ved Svelvikstrømmen, et 200 meter smalt sund mellom indre og ytre del av Drammensfjorden, vokste det i seilskutetiden fram en liten isfri vinterhavn for Drammen by. Stedet ble ladested i 1845, mens kommunen selv ga Svelvik bystatus i 1998. At tettstedet også vokste på 1900-tallet viser bildene, og særlig var det sentrumsnære jorder som da ble nedbygd. Foto: Anders Beer Wilse & Oskar Puschmann.
1926-2014. Sentrumsutvikling, Svelvik kommune, Vestfold: Svelvik i Vestfold vokste frem på grunn av sin funksjonelle beliggenhet. Her ved Svelvikstrømmen, et 200 meter smalt sund mellom indre og ytre del av Drammensfjorden, vokste det i seilskutetiden fram en liten isfri vinterhavn for Drammen by. Stedet ble ladested i 1845, mens kommunen selv ga Svelvik bystatus i 1998. At tettstedet også vokste på 1900-tallet viser bildene, og særlig var det sentrumsnære jorder som da ble nedbygd. Foto: Anders Beer Wilse & Oskar Puschmann.

På nettstedet «Tilbakeblikk.no – norske landskap i endring» finner man en stor samling eldre norske landskapsbilder, holdt opp mot gjenfotograferte samtidsbilder tatt på nøyaktig samme sted og med samme utsnitt. Tidsspennet varierer fra 150 til bare to år, og illustrerer at landskapsendringer kan skje både svært langsomt og raskt.

«Målsettingen for fotoprosjektet «Tilbakeblikk» er å vise norske landskap i utvikling. Vi ønsker en bevisstgjøring om landskap og landskapsendringer, bidra til refleksjon over endringene, og hvordan ulike typer bruk former landskapet», heter det i en pressemelding om prosjektet fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) til ABC Nyheter.

Ideen og initiativet til gjentagende systematisk bakkefotografering kom fra Landskapsseksjonen på Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) med Oskar Puschmann og Wenche Dramstad i spissen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tilbakeblikkprosjektet startet med en utstilling i 2005, en bok i 2006 og i 2009 med nettsiden Tilbakeblikk.no hvor endringsbildene bl.a. kan lastes ned til fri bruk. På nettstedet er det også et interaktivt kart der man kan se de historiske motivene fra sitt eget fylke. Prosjektets fotograf Oskar Puschmann er fremdeles er på utkikk etter nye og aktuelle fotosteder, og siden blir stadig oppdatert med nye endringsbilder. «Målet er å legge inn nye bilder i hvert fall en gang i året», heter det i pressemeldingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Turgåer fant 1.200 år gammelt vikingsverd på Haukeli

Per 1. november 2015 har siden 276 ulike bildepar fra hele landet og med et tidsspenn fra 1865 og frem til i dag.

«Behovet for å få et lenger tidsperspektiv enn hva man kunne få fra egne fotografier gjorde at Norsk Folkemuseum ble kontaktet i 2004 og samarbeidsavtaler om bildeutveksling ble inngått. Avtalen gjør at samlingen kan vise bilder som spenner over 150 års norsk landskapshistorie. For ettertiden er vi også stolte av å fremheve at alle bildeparene skal tilbake til Norsk Folkemuseums bildearkiv», heter det i pressemeldingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
1940 - 2008. Hestedrift mellom Geilo og Skurdalen, Hol, Buskerud: Fotograf Wilse kalte dette bildet ganske enkelt for “Geilo, hestedrift”. Hestene i en drift ble gjerne kjøpt enkeltvis om våren, sendt til gode fjellbeiter om sommeren og solgt på forskjellige markeder om høster. For de firbeinte gikk ferden veldig ofte fra vest mot øst. I dag er hestedriftene blitt historie, mens noen av ferdselsårene de engang fulgte er oppgradert til helårsvei. Med helt andre hestekrefter suser vi over fjellet, samtidig som vi hyppig beskuer et annet produkt av vår tids velstand; nemlig utallige fritidshytter. Foto: Anders Beer Wilse & Oskar Puschmann
1940 - 2008. Hestedrift mellom Geilo og Skurdalen, Hol, Buskerud: Fotograf Wilse kalte dette bildet ganske enkelt for “Geilo, hestedrift”. Hestene i en drift ble gjerne kjøpt enkeltvis om våren, sendt til gode fjellbeiter om sommeren og solgt på forskjellige markeder om høster. For de firbeinte gikk ferden veldig ofte fra vest mot øst. I dag er hestedriftene blitt historie, mens noen av ferdselsårene de engang fulgte er oppgradert til helårsvei. Med helt andre hestekrefter suser vi over fjellet, samtidig som vi hyppig beskuer et annet produkt av vår tids velstand; nemlig utallige fritidshytter. Foto: Anders Beer Wilse & Oskar Puschmann

Mange av de eldre fotografiene er lånt fra Norsk Folkemuseums arkiver, og særlig motiver tatt av de kjente historiske fotografene Axel Theodor Lindahl og Anders Beer Wilse går igjen.

Ved gjenfotograferingen av de gamle landskapsbildene er det lagt vekt på å fange inn nøyaktig det samme bildeutsnittet. «Ofte var stedene nesten ikke til å kjenne igjen. Noen ganger var imidlertid motivet forbausende uforandret», heter det i en presentasjon av prosjektet på nettsiden.

Les også: Se de unike bildene fra frigjøringen av Norge

«Selve refotograferingen, det vil si å finne eksakt samme sted hvorfra fotografen av det gamle bildet sto, er en stor utfordring. Man skal ha øye for detaljer for å gjenfinne de riktige avstandene, vinklene og høydene for å få dette helt riktig. Fotograferingspunktet blir nå koordinatfestet med GPS, og det noteres himmelretningen det fotograferes mot samt hvilken brennvidde bildet blir tatt med», heter det i pressemeldingen.

Scroll nedover for å se flere bilder fra Tilbakeblikk-sidene.

(Billedtekstene er noe forkortede versjoner av dem man kan finne på prosjektets hjemmeside).

1936-2004. Hemnesberget, Hemnes kommune, Nordland: Det gamle kirkestedet på Hemnesberget var et sentralt samlings- og handelssted for bygdene rundt fjorden. Som ferjested var tettstedet et knutepunkt for trafikk over land før Nordlandsbanen i sin helhet ble åpnet i 1962. Omkring 1960 merket Hemnesberget trafikkomleggingen fra sjø til land, med nedleggelse av lokalbåtruter. Stedet er ikke lenger så tydelig vendt mot sjøen, brygger og sjøbuer er borte, men strandpromenaden var i 2004 under fornying. Foto: Anders Beer Wilse & Oskar Puschmann
1936-2004. Hemnesberget, Hemnes kommune, Nordland: Det gamle kirkestedet på Hemnesberget var et sentralt samlings- og handelssted for bygdene rundt fjorden. Som ferjested var tettstedet et knutepunkt for trafikk over land før Nordlandsbanen i sin helhet ble åpnet i 1962. Omkring 1960 merket Hemnesberget trafikkomleggingen fra sjø til land, med nedleggelse av lokalbåtruter. Stedet er ikke lenger så tydelig vendt mot sjøen, brygger og sjøbuer er borte, men strandpromenaden var i 2004 under fornying. Foto: Anders Beer Wilse & Oskar Puschmann
1912 - 2007. Loshavn på Lista, Farsund kommune, Vest-Agder: Anders B. Wilse, Norges mest kjente fotograf, inngikk i årene 1912-1914 et samarbeid med professor Jens Z. M. Kielland ved Norges Tekniske Høyskole om å fotografere gamle norske hus. I løpet av de siste 11 årene har NIBIO refotografert ganske mange av disse bildene. Mange av husene finnes fremdeles bevart i sin gamle form. Bildeparet fra Loshavn på Lista er fra denne serien. Foto: Anders Beer Wilse & Oskar Puschmann.
1912 - 2007. Loshavn på Lista, Farsund kommune, Vest-Agder: Anders B. Wilse, Norges mest kjente fotograf, inngikk i årene 1912-1914 et samarbeid med professor Jens Z. M. Kielland ved Norges Tekniske Høyskole om å fotografere gamle norske hus. I løpet av de siste 11 årene har NIBIO refotografert ganske mange av disse bildene. Mange av husene finnes fremdeles bevart i sin gamle form. Bildeparet fra Loshavn på Lista er fra denne serien. Foto: Anders Beer Wilse & Oskar Puschmann.
1912-2005. Valle i Setersdal, Valle kommune, Aust-Agder: I det før-industrielle Norge var barnearbeid vanlig. Særlig fikk små barn ofte ansvar for å gjete husdyra i utmarka. Bildet fra Valle i Setesdal kan illustrere dette, selv om dyra her har kommet ned på innmarksbeite. Det nye bildet viser en helt annen tid og tilværelse for barna. Og selv om guttene her er på et sauesjå med lange tradisjoner, viser terrenggående firehjulstrekkere og scootere at livet er blitt enklere og mer preget av fritid og rekreasjon. Foto: Anders Beer Wilse & Oskar Puschmann.
1912-2005. Valle i Setersdal, Valle kommune, Aust-Agder: I det før-industrielle Norge var barnearbeid vanlig. Særlig fikk små barn ofte ansvar for å gjete husdyra i utmarka. Bildet fra Valle i Setesdal kan illustrere dette, selv om dyra her har kommet ned på innmarksbeite. Det nye bildet viser en helt annen tid og tilværelse for barna. Og selv om guttene her er på et sauesjå med lange tradisjoner, viser terrenggående firehjulstrekkere og scootere at livet er blitt enklere og mer preget av fritid og rekreasjon. Foto: Anders Beer Wilse & Oskar Puschmann.
1910-2007. Sarpsfossen, Sarpsborg kommune, Østfold: Sarpsfossen var en gang en av Norges mest kjente og besøkte fosser, og ga i sin tid også nytt navn til Olav den Helliges gamle hovedstad Borg, nemlig Sarpsborg. Fossen har siden 1600-tallet vært brukt til industriformål og var grunnlaget for byens velstand og vekst. I 1898 stod det første kraftverket ferdig og siden har flere kraftstasjoner kommet til. I dag er Sarpsfossen godt utbygd og i det vel 22 meter høye stryket fins det tre ulike vannkraftverk. Likevel blir Sarpsfossen fortsatt regnet som Europas største foss målt etter normal vannføring - i snitt 577 kubikkmeter per sekund. Bildet viser Sarpsfossens øvre del der Glomma slipper seg ned i fossen under brua. Også i 1910 lå jernbanesporet i broens «2.etasje», mens hovedveien under den gang var forbeholdt fotfolk, hest og kjerre. Siden er ny bro bygget og i dag er det bilene som dominerer trafikken. Foto: Anders B. Wilse & Oskar Puschmann.
1910-2007. Sarpsfossen, Sarpsborg kommune, Østfold: Sarpsfossen var en gang en av Norges mest kjente og besøkte fosser, og ga i sin tid også nytt navn til Olav den Helliges gamle hovedstad Borg, nemlig Sarpsborg. Fossen har siden 1600-tallet vært brukt til industriformål og var grunnlaget for byens velstand og vekst. I 1898 stod det første kraftverket ferdig og siden har flere kraftstasjoner kommet til. I dag er Sarpsfossen godt utbygd og i det vel 22 meter høye stryket fins det tre ulike vannkraftverk. Likevel blir Sarpsfossen fortsatt regnet som Europas største foss målt etter normal vannføring - i snitt 577 kubikkmeter per sekund. Bildet viser Sarpsfossens øvre del der Glomma slipper seg ned i fossen under brua. Også i 1910 lå jernbanesporet i broens «2.etasje», mens hovedveien under den gang var forbeholdt fotfolk, hest og kjerre. Siden er ny bro bygget og i dag er det bilene som dominerer trafikken. Foto: Anders B. Wilse & Oskar Puschmann.
Ca. 1890-2004. Kvednahola,Suldal kommune, Rogaland: Utnyttelsen av vannkraft til kvern, møller, sagbruk og andre vassdrevne innretninger har lange tradisjoner. Ved dette lille stryket lå det på slutten av 1800-tallet tre kverner med tilhørende korntørker, to sager, en vadmålsstampe og enda noen småhus. I tillegg var det et innfløkt system med vassrenner. I dag yter ikke det samme bildeutsnittet stedet rettferdighet. Ryfylkemuseet sørger for at Kvednahola fortsatt er et godt bevart kulturmiljø med småhus og intakte vassrenner. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann.
Ca. 1890-2004. Kvednahola,Suldal kommune, Rogaland: Utnyttelsen av vannkraft til kvern, møller, sagbruk og andre vassdrevne innretninger har lange tradisjoner. Ved dette lille stryket lå det på slutten av 1800-tallet tre kverner med tilhørende korntørker, to sager, en vadmålsstampe og enda noen småhus. I tillegg var det et innfløkt system med vassrenner. I dag yter ikke det samme bildeutsnittet stedet rettferdighet. Ryfylkemuseet sørger for at Kvednahola fortsatt er et godt bevart kulturmiljø med småhus og intakte vassrenner. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann.
1896 – 2014. Strynefjellsvei, Skjåk kommune, Oppland: Da Strynefjellsveien åpnet i 1894 ble den raskt en av Norges mest populære turistveier. Og sammen med Geirangerveien dannet den en spektakulær rundreisemulighet for turister som kom til Geiranger eller Stryn. Den lenge etterlengta fjellveien ble og et viktig ledd i moderniseringen av Norge, og dannet en viktig handelsvei mellom Nordfjord i vest og Gudbrandsdalen i øst. I mange år var veien en perle, men da bilene kom endret synet seg. Krav om en helårsvei økte utover i århundret, og Nye Strynefjellsvei åpnet omsider i 1978. Den 3.august 1896 reiste Axel Lindahl på Strynefjellsveien, og tok da en rekke flotte bilder av veien. Den 3.august 2014 ble Lindahls motiver refotografert. Fordi bildet er tatt på samme dag kan man også studere de klimatiske forskjellene. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann.
1896 – 2014. Strynefjellsvei, Skjåk kommune, Oppland: Da Strynefjellsveien åpnet i 1894 ble den raskt en av Norges mest populære turistveier. Og sammen med Geirangerveien dannet den en spektakulær rundreisemulighet for turister som kom til Geiranger eller Stryn. Den lenge etterlengta fjellveien ble og et viktig ledd i moderniseringen av Norge, og dannet en viktig handelsvei mellom Nordfjord i vest og Gudbrandsdalen i øst. I mange år var veien en perle, men da bilene kom endret synet seg. Krav om en helårsvei økte utover i århundret, og Nye Strynefjellsvei åpnet omsider i 1978. Den 3.august 1896 reiste Axel Lindahl på Strynefjellsveien, og tok da en rekke flotte bilder av veien. Den 3.august 2014 ble Lindahls motiver refotografert. Fordi bildet er tatt på samme dag kan man også studere de klimatiske forskjellene. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann.
1903-2007. Strømmen jernbanestasjon, Skedsmo kommune, Akershus: Mange vet at Norges eldste jernbane åpnet mellom Kristiania og Eidsvoll i 1854. Bortsett fra folk på Strømmen da. Der kjenner de sin jernbanehistorie bedre. Strømmen stasjon er nemlig landets eldste endestasjon utenfor hovedstaden, og prøvedrift for godstrafikk tok til her allerede 5.november 1852. Fotograf Wilse tok bilde av Strømmen stasjon i 1903. Og selv om stasjonen ikke akkurat lenger ligger på landet, så har ikke stasjonsbygget endret seg mye. Foto: Anders Beer Wilse & Oskar Puschmann.
1903-2007. Strømmen jernbanestasjon, Skedsmo kommune, Akershus: Mange vet at Norges eldste jernbane åpnet mellom Kristiania og Eidsvoll i 1854. Bortsett fra folk på Strømmen da. Der kjenner de sin jernbanehistorie bedre. Strømmen stasjon er nemlig landets eldste endestasjon utenfor hovedstaden, og prøvedrift for godstrafikk tok til her allerede 5.november 1852. Fotograf Wilse tok bilde av Strømmen stasjon i 1903. Og selv om stasjonen ikke akkurat lenger ligger på landet, så har ikke stasjonsbygget endret seg mye. Foto: Anders Beer Wilse & Oskar Puschmann.
1889-2004. Hammerfest by, Hammerfest kommune, Finnmark: Bildet fra 1889 ble tatt året før en kraftig bybrann la vel 1/3 av Hammerfest i aske. Byen ble deretter gjenoppbygd. Vinteren 1945 brant så tyskerne ned hvert eneste hus og sprengte alle tekniske installasjoner. Fra 1945 til langt ut på 1950-tallet ble så byen møysommelig gjenoppbygd og modernisert. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann
1889-2004. Hammerfest by, Hammerfest kommune, Finnmark: Bildet fra 1889 ble tatt året før en kraftig bybrann la vel 1/3 av Hammerfest i aske. Byen ble deretter gjenoppbygd. Vinteren 1945 brant så tyskerne ned hvert eneste hus og sprengte alle tekniske installasjoner. Fra 1945 til langt ut på 1950-tallet ble så byen møysommelig gjenoppbygd og modernisert. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann
1886-2004. Domkirkeruinene, Hamar kommune, Hedmark: Domkirken på Hamar fikk en annen skjebne enn den i Trondheim. En stor romansk basilika ruvet på Domkirkeodden omkring år 1200. På 1500-tallet satte forfallet inn, og domkirken ble omgjort til et steinbrudd. Bevaringskreftene stanset dette på 1800-tallet, ruinene ble gravet fram og vedlikeholdt. Men de forvitret og i 1987 ble det besluttet å beskytte ruinen i et vernebygg. Ruinenes karakteristiske profil i landskapet er avløst av et prisbelønt, moderne bygg, som også er et flerbrukshus. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann.
1886-2004. Domkirkeruinene, Hamar kommune, Hedmark: Domkirken på Hamar fikk en annen skjebne enn den i Trondheim. En stor romansk basilika ruvet på Domkirkeodden omkring år 1200. På 1500-tallet satte forfallet inn, og domkirken ble omgjort til et steinbrudd. Bevaringskreftene stanset dette på 1800-tallet, ruinene ble gravet fram og vedlikeholdt. Men de forvitret og i 1987 ble det besluttet å beskytte ruinen i et vernebygg. Ruinenes karakteristiske profil i landskapet er avløst av et prisbelønt, moderne bygg, som også er et flerbrukshus. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann.
1885-2006. Namsos, Namsos kommune, Nord-Trøndelag: Bjørnesklompen i Namsos er trolig like populær som utsiktsplass som den var i 1885. Om utsiktsplassen er den samme, har imidlertid byen forandret seg. Bombingen i april 1940 endret på det meste. De fleste hus er blitt erstattet, også kirka, og de bynære jordene i forgrunnen er bygd ned eller erstattet med park. Grunntvannsområdene i havna er fylt opp og bygd ned. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann
1885-2006. Namsos, Namsos kommune, Nord-Trøndelag: Bjørnesklompen i Namsos er trolig like populær som utsiktsplass som den var i 1885. Om utsiktsplassen er den samme, har imidlertid byen forandret seg. Bombingen i april 1940 endret på det meste. De fleste hus er blitt erstattet, også kirka, og de bynære jordene i forgrunnen er bygd ned eller erstattet med park. Grunntvannsområdene i havna er fylt opp og bygd ned. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann
1884 - 2007. Egertorget & Karl-Johansgate, Oslo kommune: Karl Johans gate blir ofte kalt Norges paradegate nummer en. Sitt navn fikk den etter den svensk-norske kongen Karl 3 Johan i 1852. Her ses gata fra Egertorget til Slottet, en strekning som før 1852 en kort tid bar navnet Slottsveien. Karl Johans gate ble tidlig en populær promenadegate, og har i årenes løp dannet rammen om store begivenheter i byens liv. Bildene viser at Karl Johans fasader har endret seg forholdsvis lite siden århundreskiftet. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann.
1884 - 2007. Egertorget & Karl-Johansgate, Oslo kommune: Karl Johans gate blir ofte kalt Norges paradegate nummer en. Sitt navn fikk den etter den svensk-norske kongen Karl 3 Johan i 1852. Her ses gata fra Egertorget til Slottet, en strekning som før 1852 en kort tid bar navnet Slottsveien. Karl Johans gate ble tidlig en populær promenadegate, og har i årenes løp dannet rammen om store begivenheter i byens liv. Bildene viser at Karl Johans fasader har endret seg forholdsvis lite siden århundreskiftet. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann.
1884-2004. Lærdalsøyri, Lærdal kommune, Sogn og Fjordane: Strandstedet Lærdalsøyri skimtes i venstre bildekant på det eldste bildet. Her var det en gammel markedsplass for handel mellom østlandske fjellbygder og vestlandske fjordbygder. I 2004 har tettstedet vokst seg utover elveslettas tidligere åkrer og enger, og omslutter i dag kirken fullstendig. I fjordbotnen er grunne områder fylt ut, og elva er regulert. Den gamle delen av selve strandstedet er imidlertid bevart, og har i dag en stor og verneverdig bygningsmasse fra 1700- og 1800-tallet. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann.
1884-2004. Lærdalsøyri, Lærdal kommune, Sogn og Fjordane: Strandstedet Lærdalsøyri skimtes i venstre bildekant på det eldste bildet. Her var det en gammel markedsplass for handel mellom østlandske fjellbygder og vestlandske fjordbygder. I 2004 har tettstedet vokst seg utover elveslettas tidligere åkrer og enger, og omslutter i dag kirken fullstendig. I fjordbotnen er grunne områder fylt ut, og elva er regulert. Den gamle delen av selve strandstedet er imidlertid bevart, og har i dag en stor og verneverdig bygningsmasse fra 1700- og 1800-tallet. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann.
1885-2004. Pollfjell, Lyngen kommune, Troms fylke: Tilgang på ferskvann har alltid vært en lokaliseringsfaktor for bosetting. Enten i form av rennende vann eller, som her, en brønn. Den daglige vassbæringa var et slit, og helst var det kvinner og barn som hadde den jobben. Slike vannposter fungerte imidlertid også som sosiale møtesteder. Så sent som i 1950 var det fortsatt mange gårder uten innlagt vann i norske bygder. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann
1885-2004. Pollfjell, Lyngen kommune, Troms fylke: Tilgang på ferskvann har alltid vært en lokaliseringsfaktor for bosetting. Enten i form av rennende vann eller, som her, en brønn. Den daglige vassbæringa var et slit, og helst var det kvinner og barn som hadde den jobben. Slike vannposter fungerte imidlertid også som sosiale møtesteder. Så sent som i 1950 var det fortsatt mange gårder uten innlagt vann i norske bygder. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann
1884-2004. Vestfjorddalen, Tinn kommune, Telemark: Vestfjorddalen med folk, steingjerder og gamle hus mot Gaustatoppen er kanskje ett av 1800-tallets mest kjente og storslagne landskapspanoramaer. I dag er gamle hus og teigstrukturer for lengst rasjonalisert vekk, men fortsatt ruver Gaustatoppen med sine 1883 meter over havet majestetisk i bakgrunnen. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann.
1884-2004. Vestfjorddalen, Tinn kommune, Telemark: Vestfjorddalen med folk, steingjerder og gamle hus mot Gaustatoppen er kanskje ett av 1800-tallets mest kjente og storslagne landskapspanoramaer. I dag er gamle hus og teigstrukturer for lengst rasjonalisert vekk, men fortsatt ruver Gaustatoppen med sine 1883 meter over havet majestetisk i bakgrunnen. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann.
1884-2004. Jordalen og Buerbreen, Odda kommune, Hordaland: Før de store jordbruksutskiftningene tok til var innmarka i denne delen av landet teigblandet, det vil si at ulike eiere hadde sine små eng- og åkerlapper liggende spredt om hverandre. Det eldste bildet, med originaltittel «Buerbreen fra Gaarden» viser en slik variert innmark. På 2004-bildet ses flere tun fordi den gamle gårdens teigdelte innmark og klyngetun i mellomtiden har blitt utskiftet. Hver eier har nå sitt eget tun og sin eiendom liggende samlet. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann
1884-2004. Jordalen og Buerbreen, Odda kommune, Hordaland: Før de store jordbruksutskiftningene tok til var innmarka i denne delen av landet teigblandet, det vil si at ulike eiere hadde sine små eng- og åkerlapper liggende spredt om hverandre. Det eldste bildet, med originaltittel «Buerbreen fra Gaarden» viser en slik variert innmark. På 2004-bildet ses flere tun fordi den gamle gårdens teigdelte innmark og klyngetun i mellomtiden har blitt utskiftet. Hver eier har nå sitt eget tun og sin eiendom liggende samlet. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann
1885-2004: Kongsvold Fjeldstue, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag Dovrefjell var den mest trafikkerte fjellovergangen i Norge i tidligere tider. I middelalderen gikk blant annet mye av pilegrimstrafikken til den Hellige Olavs grav i Nidaros, og allerede på begynnelsen av 1100-tallet påla kong Øystein at det skulle bygges fjellstuer for de veifarende her. Kongsvold er yngst av fjellstuene langs den gamle Kongeveien, og ble opprettet i 1670. Kongsvold Fjeldstue har bevart et svært verdifullt bygningsmiljø fra 1700- og 1800-tallet, og drives i dag som hotell. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann.
1885-2004: Kongsvold Fjeldstue, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag Dovrefjell var den mest trafikkerte fjellovergangen i Norge i tidligere tider. I middelalderen gikk blant annet mye av pilegrimstrafikken til den Hellige Olavs grav i Nidaros, og allerede på begynnelsen av 1100-tallet påla kong Øystein at det skulle bygges fjellstuer for de veifarende her. Kongsvold er yngst av fjellstuene langs den gamle Kongeveien, og ble opprettet i 1670. Kongsvold Fjeldstue har bevart et svært verdifullt bygningsmiljø fra 1700- og 1800-tallet, og drives i dag som hotell. Foto: Axel Lindahl & Oskar Puschmann.


Les også:

Tsarens fotograf

Måne-farernes bilder samlet på nett

Norgesveldet under lupen

Sovjets mini-invasjon av Norge