Ombud maner til kamp mot hatkriminaliteten

I Sverige har det vært en rekke branner på asylmottak og planlagte asylmottak, som her i Munkedal i forrige uke. Dessuten var et angrep mot ansatte og elever på en skole i Trollhättan rasistisk motivert. Slike angrep kan også komme i Norge, frykter myndighetene. Foto: Adam Ihse (TT / NTB scanpix)
I Sverige har det vært en rekke branner på asylmottak og planlagte asylmottak, som her i Munkedal i forrige uke. Dessuten var et angrep mot ansatte og elever på en skole i Trollhättan rasistisk motivert. Slike angrep kan også komme i Norge, frykter myndighetene. Foto: Adam Ihse (TT / NTB scanpix)

Politikerne må sette av mer penger til å bekjempe rasistisk vold, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik. – Vi har ingen tid å miste. Hatkriminaliteten kommer, sier hun.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hatkriminalitet:

  • Hatkriminalitet er kriminelle handlinger eller straffbare ytringer som gir uttrykk for intoleranse og diskriminering, ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet.
  • Oslo politidistrikts definisjon er «straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av negative holdninger til en persons faktiske eller oppfattede etnisitet, religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk og/eller nedsatte funksjonsevne. Likestilt er også straffbare handlinger, motivert av negative holdninger, begått mot personer hvis politiske engasjement berører de nevnte kategorier».
  • En kriminell handling kan bli straffet hardere dersom motivet er hat og intoleranse.
  • Norsk politi registrerte 223 tilfeller av hatkriminalitet i fjor. FNs rasediskrimineringskomité mener imidlertid det er store mørketall.


(Kilder: Likestillings- og diskrimineringsombudet, Bergens Tidende, FNs rasediskrimineringskomité)

– Vi har allerede vært i møte med justiskomiteen for å endre budsjettet i lys av dagens situasjon, sier Ørstavik til NTB, som sier kampen mot rasistisk motivert vold nå må prioriteres.

– Jeg forventer at myndighetene ikke bare har en strategi for å stoppe flyktningstrømmen, eller hvor de som kommer skal bo, men også for at vi som samfunn skal ta godt imot dem, fortsetter hun.

Aller viktigst er det at politiet prioriterer etterforskning av vold som er rasistisk motivert. Det trengs mer penger til å øke kunnskapsnivået i politiet, til forskning og til holdningsarbeid i skolen, mener det avtroppende ombudet.

Les også: – Økt asylstrøm kan motivere høyreekstreme

Etterforskning

Vi må forstå mer av hvordan hatet kan vokse seg så stort og utløse handlinger som dem vi ser nå, sier Ørstavik.

Hun viser til erfaringene her hjemme med 22. juli, og til drapene i Trollhättan i Sverige forrige uke.

– Vi har rasistisk motivert hat over hele Europa. Det er veldig alvorlig, sier hun.

Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsminister Erna Solberg (H) har sagt at den store økningen i antall asylsøkere til Norge kan føre til mobilisering av høyreekstreme.

Ørstavik mener imidlertid at regjeringens budsjettforslag var altfor svakt til å møte denne utfordringen. I budsjettet er det satt av 1 million kroner til Likestillings- og diskrimineringsombudet for å utrede hatytringer.

Les også: – Hatet og netthetsen like ille som før 22. juli

FN-kritikk

Norge er ikke godt nok rustet til å håndtere det som kan komme mener hun. Alt i vår krevde ombudet en nasjonal handlingsplan , og la frem en rekke forslag.

FNs rasediskriminseringskomite kom nylig med kraftig kritikk av Norges manglende arbeid mot hatefulle ytringer og rasistisk vold. I FN-rapporten etterlyses en klar definisjon av hatkriminalitet i straffeloven og et system for å registrere det. Det er en betydelig underrapportering av rasistiske angrep, slår komiteen fast. Den ber Norge sørge for at alle tilfeller etterforskes og straffeforfølges.

– Komiteen er veldig bekymret for at myndigheten ikke erkjenner at rasisme er et stort problem her hjemme, sier Ørstavik, som deltok i høringen i Genève i august.

Les også: Politiet bekrefter rasistisk motiv bak skoleangrep

– I bakevja

Antirasistisk senter deler bekymringen.

– PST har høynet fokuset. Men når det gjelder det bredere arbeidet mot hatkriminalitet er vi i en bakevje, sier senterets leder Rune Berglund Steen.

Han er skuffet over at det ikke er skjedd mer siden de høyreekstreme terrorangrepene i Oslo og på Utøya i 2011.

I Oslo er det opprettet en egen politienhet som skal jobbe med hatkriminalitet, men ellers i landet er kunnskapen i politiet høyst varierende, mener Steen. Det fører til at vold som er motivert av rasisme ikke blir registrert og etterforsket som hatkriminalitet.

– Men politiet blir gradvis mer oppmerksomme på det, sier Steen, som mener vi er mindre opptatt av høyreekstreme enn av trusselen fra islamister.

– Høyreekstreme angrep skjer jevnlig. Likevel, straks det er gått litt tid siden forrige gang, glemmer vi det litt, og så blir vi opptatt av islamistene igjen, sier Steen.

Les også: Enda en brann i svensk asylmottak

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus