Turgåer fant 1.200 år gammelt vikingsverd på Haukeli

Vikingsverdet er 77 cm langt og smidd av jern. Det ble funnet på den gamle ferdselsveien øst-vest på Haukeli. (Linjalen er 10 cm lang).
Vikingsverdet er 77 cm langt og smidd av jern. Det ble funnet på den gamle ferdselsveien øst-vest på Haukeli. (Linjalen er 10 cm lang). Foto: Bjarte Brask Eriksen. / Hordaland fylkeskommune.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Funnet ble opprinnelig gjort for tre år siden ved Haukeli, men sverdet fant først denne måneden veien til fylkeskonservatoren i Hordaland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Opprinnelig ble sverdet funnet av friluftsentusiasten Gøran Olsen sommeren 2012.

«Om sommeren har jeg som regel noen dager med telt og fiske på Hardangervidda og i området ved Haukeli», skriver Olsen i en e-post til ABC Nyheter, fra en rigg i Barentshavet der han jobber som sikringsleder.

Sverdet fant han mellom et par store steiner nær E134 på Haukeli.

«Man kunne bare se litt av midten. Når jeg bøyde meg ned for å ta tak i gjenstanden, så gikk det faktiskt en tanke gjennom hodet at det hadde vært moro om det var et sverd eller lignende», skriver 41-åringen fra Karmøy.

Overraskelsen var likevel stor da det viste seg å være nettopp det;

«Først ville jeg bare ha det på veggen, og det har ligget hjemme i tre år. Til slutt tok jeg kontakt med ei venninne som ga det til de rette folkene på Avaldsnes. Jeg ble jo veldig nysgjerrig på hva det kunne være», skriver Olsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fylkesordfører Anne Gine Hestetun viser frem vikingsverdet frå år 750, som ble funnet på Haukeli. Flankert av fylkesdirektør for kultur, Anna Elisa Tryti, og fylkeskonservator Per Morten Ekerhovd. Foto: Bjarte Brask Eriksen / Hordaland fylkeskommune
Fylkesordfører Anne Gine Hestetun viser frem vikingsverdet frå år 750, som ble funnet på Haukeli. Flankert av fylkesdirektør for kultur, Anna Elisa Tryti, og fylkeskonservator Per Morten Ekerhovd. Foto: Bjarte Brask Eriksen / Hordaland fylkeskommune

«Responsen har vært stor og jeg syns det er flott å kunne vise det fram til alle og gi denne arven til neste generasjon.»

Arkeolog ved fylkeskonservatoren, Jostein Aksdal, mottok det over 1200 år gamle sverdet i oktober.

– Finneren var ikke klar over at dette mest trolig var en oldsak og slik var innleveringsplikting, sier arkeologen til ABC Nyheter.

Etter at både Nordvegen Historiesenter på Avaldsnes og Arkeologisk museum i Stavanger hadde sett på sverdet, gikk alt «etter boka», forteller han:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I Norge er man ganske flinke til å melde fra om funn, og det er viktig at vi arkeologer prøver å gi noe tilbake i form av faglig informasjon og fortellinger som kan bygge opp om vår felles historie, sier Aksdal.

Les også: Tønsberg betaler bot for å ha gravd i kulturminne

Kjent sverdsort

Olsen leverte i høst sverdet inn til Nordvegen Historiesenter, derfra ble det videresendt til arkeologisk museum i Stavanger, som siden tok kontakt med fylkeskonservatoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det var veldig morsomt å hente sverdet på Avaldsnes, særlig når en besøkende skoleklasse også fikk se sverdet. Dette gir opplevelser for barn og unge, sier Aksdal .

Arkeologene mener at sverdet er cirka 1200 år gammelt, men Aksdal understreker at den «typologiske dateringen» må tas med forbehold.

– Dateringen er basert på andre funn vi kjenner fra perioden cirka 750 e.Kr. til 800 e.Kr. Det finnes flere sverd av denne typen, en slags standard vi kjenner fra perioden.

Sverdet er 77 centimeter langt, og har en 5 cm bred klinge. Det er enegget, i motsetning til mange samtidige sverd fra perioden. Disse eneggede sverdene ble i 1885 definert som «Rygh type 491», i en gjennomgang av norske oldsaker.

– Hvordan sverdet har sett ut i samtiden kan vi tenke oss ut fra andre funn. Da har sverdet hatt gard og sverdknapp av jern. Disse er i dag dessverre borte, sier Aksdal.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Arkeologifunn fra år 60 i Stavanger

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange norske sverd

Norge er blant landene i Skandinavia som har flest sverdfunn, men det dreier seg ofte bare om rustne fragmenter.

– Det finnes kanskje 2-3000 sverd fra jernalderen i Norge, men akkurat denne typen er det ikke så mange av, sier Aksdal.

Arkeologen forteller at våpenutstyr var en nødvendighet ved lengre reiser på denne tiden, men at sverd var forbeholdt de øverste samfunnslagene.

– Andre ville kanskje båret øks eller spyd. Økser kunne en bygdesmed lage selv, mens sverdene mer var en spesialistoppgave, sier han.

Dersom sverdets opprinnelige eier var på reise over fjellet ser Aksdal det som naturlig at han hadde sverdet med seg.

– Men det er slett ikke sikkert de gikk væpnet til enhver tid. Å gå i fjellet med et sverd som slang rundt var nok ikke optimalt. De hadde det vel i skreppa, sier arkeologen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Fant vikingskatt med metalldetektor

Fjellvett

Man vet det gikk et gammelt ferdselssystem over fjellene.

– Spørsmålet er hva slags folk som gikk der. Det var vel alt fra ærlige handelsmenn til banditter, sier Aksdal.

– Hvis du var en handelsmann med verdifullt gods var det nok viktig å kunne beskytte deg selv og dine varer. Det var ikke noe politi der oppe, og ingen andre som beskyttet deg, sier arkeologen.

Haukeli er i dag en viktig vei mellom øst og vest, og slik har det antakelig vært i uminnelige tider. Før i tiden tok reisene mye lenger tid og man måtte slik ha både husrom og mat, og ikke minst beite for hest.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De reisende har nok gitt mange lokale en inntektskilde. Det var først mot slutten av 1800-tallet at man fikk bygget et mer systematisk veisystem i området, sier Aksdal.

Om funnet viser seg å være en grav, kan reisefølget ha lagt den avdøde i en midlertidig grav for å beskytte levningene mot rovdyr og uvær. Han kan siden ha blitt hentet og gravlagt et annet sted, forteller arkeologen.

– Det er mange historier man kan spinne rundt slike funn, men alt slikt må tas med en klype salt, ikke minst siden vi ennå ikke har fått undersøkt funnstedet ordentlig, sier arkeologen.

Sverdet er nå levert inn til Bergen Museums samlinger.

Øvrige kilder: Hordeland fylkeskommune , BT.no , CNN.com