Se de unike bildene fra frigjøringen av Norge

«Det første møtet med nordmennene».

Her kan du se eksklusive bilder fra den sovjetiske frigjøringen av Nord-Norge. ABC Nyheter har som første norske medium fått adgang til å vise de unike bildene fra 1944.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høsten 1944 rykket de sovjetiske troppene inn i Finnmark.

Med på ferden fulgte også krigsfotografer. Den russiske ambassaden i Norge lar nå ABC Nyheter publisere unike bilder fra frigjøringen.

Blant billedmaterialet finnes de klassiske bildene da sivilbefolkningen kommer smilende ut fra fjellhulene i Bjørnevatn.

Men i tillegg finnes det også rørende bilder av møtet mellom nordmenn og de sovjetiske soldatene - samt dramatiske glimt fra krigshandlingene.

En av de avdelingene som avbildes flere ganger, er spesialsoldatene som sto under kommando av Viktor N. Leonov - mannen som ofte regnes som grunnleggeren av de sovjetiske Spetznas.

Hans styrker gjorde en enorm innsats bak de tyske linjene, og de bidro sterkt til at den raske fremrykkingen langs Ishavskysten ble mulig.

Det var Leonovs menn som inntok 12. oktober inntok de tyske stillingene som kontrollerte den isfrie havnen i Liinakhamari/ Linhammar i Petsjenga-fjorden (for øvrig den samme havnen hvor Kronprinsesse Märtha og barna - deriblant Kong Harald - forlot Europa for USA i 1940).

I tillegg finnes det bilder fra fangeleirer bygd av jord og tynne bjørkestammer utenfor Tromsø.

Og selvsagt er flere ulike sentrale offiserer i det som da het Den røde armé, avbildet.

«Heis det norske flagget»

Natt til 25. oktober blir Kirkenes befridd etter harde kamper. Mer enn seks tusen nordmenn hadde da nektet å la seg evakuere sørover, og heller satt sin lit til Stalins Røde armé.

Kvart over to om natta kom fire sovjetiske soldater inn i tunnelen og sier:

«Dere er frie, heis det norske flagget».

Tyske nazitropper og norske medløpere var da på vill flukt sørover.

I resten av Finnmark og Nord-Troms fortsatte ødeleggelsene av boliger og infrastruktur fordi den flyktende armeen fulgte den brente jords taktikk.

Les også: Her er Norges ukjente landssvikere

Den sovjetiske offensiven hadde startet ved Litsa øst for storbyen Murmansk 7. oktober, og allerede 18. oktober krysset de første sovjetiske soldatene grensen mellom Norge og det som da var en del av Finland.

Én uke senere sto troppene i Kirkenes, og befolkningen som hadde skjult seg i gruvegangene fra tyske ødeleggelser og sovjetiske bomberaid kunne komme ut til en liten del av det frie Norge.

Desperate tyske soldater

Etter krigen utarbeidet ordfører Sverre Dølvik i Sør-Varanger en beretning om de siste hektiske dagene under nazistisk styre:

Sverre Dølvik var ordfører i Kirkenes. Foto: Sør-Varanger kommune
Sverre Dølvik var ordfører i Kirkenes. Foto: Sør-Varanger kommune

«Ettersom den russiske hær nærmet seg, ble de tyske soldater mer og mer desperate», skriver han.

Og videre forteller han om fremferden i dagene opp mot frigjøringen:

«Det tok til i Kirkenes, hvor de flere dager før rømmingen, brente den ene delen etter den andre av byen uten at det kan sees å ha hatt noen som helst militær betydning».

Han mener 85 hus ble ødelagt i disse siste dagene, og at verdien av ødeleggelsene av kai og annen industri beløp seg til 42 millioner kroner i kirkenes og Bjørnevatn.

I dagens pengeverdi vil det utgjøre nesten 900 millioner kroner.

Den norske regjeringen i London var på sin side ikke informert om at de sovjetiske troppene krysset grensa. Der var man bekymret over hvor langt sørover russerne ville gå, og hvor lenge de ville bli stående.

Les også: EV13K, en norsk spion i kamp mot nazistene

Først 11. november kommer det norske styrker til området. 2. Bergkompani av Den norske brigade i England er en styrke på 260 mann.

– Bemerkelsesverdig kapittel

I en kommentar til bildene, sier den russiske ambassadens presseattache, Andrej Kulikov:

«Det er viktig å ikke glemme denne heroiske felles kampen mot tysk-fascistiske inntrengere på fronter av 2. verdenskrig, verne minnet om heltedåder av våre bestefedre og oldefedre som betalte en så høy pris for vår felles seier».

Han mener den militære operasjonen høsten 1944 er et «av de mest bemerkelsesverdige kapitlene i russisk-norsk historie».

«I Russland er man overbevist om at vår felles fortid med Norge er et godt grunnlag for våre naboforhold som fortsatt er gode også i dag til tross for alle uenigheter», skriver han i en epost til ABC Nyheter.

Følg oss på Instagram for flere spennende nyheter:

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus