Sundtoft om klimaet: Vær forberedt på store endringer

Vi går et ubehageligere klima i møte, slår forskerne fast. Flom la nylig Nordsjø Ferieland, Akkerhaugen i Telemark under vann. Dette blir det mer av.
Vi går et ubehageligere klima i møte, slår forskerne fast. Flom la nylig Nordsjø Ferieland, Akkerhaugen i Telemark under vann. Dette blir det mer av. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge må forberede seg på ekstremvær, stormflo og havstigning, sa klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) mandag på konferansen om hvordan kommunene kan tilpasse seg et nytt klima.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Fremtidens klima blir ubehagelig, men vi kan ikke lenger stikke hodet i sanden, sa direktør for Miljødirektoratet Ellen Hambro da hun åpnet klimatilpasningskonferansen i Oslo.

– Ja, vi må forberede oss for mer ekstremvær, istemte Sundtoft, før rapporten «Klima i Norge 2100» ble lagt frem. Rapporten er utarbeidet av norske forskere for å gi et vitenskapelig grunnlag for klimatilpasninger i Norge.

Raske kutt må til

Sundtoft understreket at verdens ledere har satt seg som mål å begrense den globale oppvarmingen, og at det blir nødvendig med raske og store utslippskutt.

– Omfanget av klimaendringene avhenger av hva vi klarer å kutte, og utslippskutt er hovedprioritet i norsk klimapolitikk, sa Sundtoft.

– Likevel må vi forberede oss på store endringer. FNs klimapanel sier at selv om vi lykkes med klimautslippene, så vil klimaet endre seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det blir varmere, våtere og mer uforutsigbart vær, sa hun.

Bakgrunn: Klima i Norge 2100: Regn, skred og flom

Nytt lovverk om ansvar

Klima- og miljøministeren mener at alle har ansvar for å tilpasse seg klimaendringene, både privatpersoner, næringslivet og myndighetene.

– Myndighetene har det overordnede ansvaret. Vår kanskje viktigste rolle er å bidra til kunnskapsgrunnlaget, samt at vi har en viktig koordinerende rolle. Klimatilpasninger angår mange sektorer, sier Sundtoft.

Hennes departement er i ferd med å utarbeidet et nytt lovverk, som skal klargjøre hvem som har ansvar for hva når det gjelder vannhåndtering, som overvannshåndtering og flomsikring.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Obama ser til Norge i klimasaken

NVE vil bruke innsigelsesretten

På konferansen varslet Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud at NVE kan komme til å bruke innsigelsesretten oftere enn i dag mot flomutsatte kommuner som ikke tar tilstrekkelig hensyn til klimaendringene i arealplanleggingen

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er god samfunnsøkonomi å forebygge flom og ras. VI løper for mye etter i dag, fastslår Sanderud.

I dag bruker NVE innsigelsesretten rundt 100 ganger i året.

– Men det viktigste er hjelpe kommunene til å forstå hva som vil skje med klimaet fremover, ikke å bruke innsigelsesretten, la NVE-direktøren til.

Skader må forebygges

Olje- og energiminister Tord Liens (Frp) hovedbudskap på konferansen var at naturskader må forebygges, blant annet på installasjoner for kraftforsyningen.

– Vi må robustgjøre samfunnet mot skader fra de destruktive naturkreftene.

– Vi i Norge har lange tradisjoner for å høste av naturkreftene og beskytte oss mot de destruktive kreftene.

– Mer ekstremvær vil gjøre det nødvendig med økte krav til vedlikehold, sikkerhet og overvåking, sier Lien.

Rapporten «Klima i Norge 2100»:

Hvis de globale klimautslippene fortsetter å øke raskt, forventes disse endringene i klimaet i Norge fram mot slutten av dette århundret:

* Årstemperatur: Økning på mellom 3,3 og 6,4 grader. 4,5 grader er mest sannsynlig.

* Årsnedbør: Økning på mellom 7 og 23 prosent. 18 prosent er mest sannsynlig.

* Vi kan forvente kraftigere og hyppigere styrtregn.

* Regnflommene blir større og kommer oftere.

* Snøsmelteflommene blir færre og mindre.

* I lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år, mens det i høyfjellet kan bli større snømengder i enkelte områder.

* Det blir færre isbreer, og de som er igjen, blir mye mindre.

* Havet kan stige med 55 cm i noen deler av landet, mens andre områder kan vente seg en økning på rundt 15 cm.

(Kilde: Klima i Norge 2100)