Sundtoft om klimaet: Vær forberedt på store endringer

– Fremtidens klima blir ubehagelig, men vi kan ikke lenger stikke hodet i sanden, sa direktør for Miljødirektoratet Ellen Hambro da hun åpnet klimatilpasningskonferansen i Oslo.
– Ja, vi må forberede oss for mer ekstremvær, istemte Sundtoft, før rapporten «Klima i Norge 2100» ble lagt frem. Rapporten er utarbeidet av norske forskere for å gi et vitenskapelig grunnlag for klimatilpasninger i Norge.
Raske kutt må til
Sundtoft understreket at verdens ledere har satt seg som mål å begrense den globale oppvarmingen, og at det blir nødvendig med raske og store utslippskutt.
– Omfanget av klimaendringene avhenger av hva vi klarer å kutte, og utslippskutt er hovedprioritet i norsk klimapolitikk, sa Sundtoft.
– Likevel må vi forberede oss på store endringer. FNs klimapanel sier at selv om vi lykkes med klimautslippene, så vil klimaet endre seg.
– Det blir varmere, våtere og mer uforutsigbart vær, sa hun.
Bakgrunn: Klima i Norge 2100: Regn, skred og flom
Nytt lovverk om ansvar
Klima- og miljøministeren mener at alle har ansvar for å tilpasse seg klimaendringene, både privatpersoner, næringslivet og myndighetene.
– Myndighetene har det overordnede ansvaret. Vår kanskje viktigste rolle er å bidra til kunnskapsgrunnlaget, samt at vi har en viktig koordinerende rolle. Klimatilpasninger angår mange sektorer, sier Sundtoft.
Hennes departement er i ferd med å utarbeidet et nytt lovverk, som skal klargjøre hvem som har ansvar for hva når det gjelder vannhåndtering, som overvannshåndtering og flomsikring.
Les også: Obama ser til Norge i klimasaken
NVE vil bruke innsigelsesretten
På konferansen varslet Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud at NVE kan komme til å bruke innsigelsesretten oftere enn i dag mot flomutsatte kommuner som ikke tar tilstrekkelig hensyn til klimaendringene i arealplanleggingen
– Det er god samfunnsøkonomi å forebygge flom og ras. VI løper for mye etter i dag, fastslår Sanderud.
I dag bruker NVE innsigelsesretten rundt 100 ganger i året.
– Men det viktigste er hjelpe kommunene til å forstå hva som vil skje med klimaet fremover, ikke å bruke innsigelsesretten, la NVE-direktøren til.
Skader må forebygges
Olje- og energiminister Tord Liens (Frp) hovedbudskap på konferansen var at naturskader må forebygges, blant annet på installasjoner for kraftforsyningen.
– Vi må robustgjøre samfunnet mot skader fra de destruktive naturkreftene.
– Vi i Norge har lange tradisjoner for å høste av naturkreftene og beskytte oss mot de destruktive kreftene.
– Mer ekstremvær vil gjøre det nødvendig med økte krav til vedlikehold, sikkerhet og overvåking, sier Lien.
Rapporten «Klima i Norge 2100»:
Hvis de globale klimautslippene fortsetter å øke raskt, forventes disse endringene i klimaet i Norge fram mot slutten av dette århundret:
* Årstemperatur: Økning på mellom 3,3 og 6,4 grader. 4,5 grader er mest sannsynlig.
* Årsnedbør: Økning på mellom 7 og 23 prosent. 18 prosent er mest sannsynlig.
* Vi kan forvente kraftigere og hyppigere styrtregn.
* Regnflommene blir større og kommer oftere.
* Snøsmelteflommene blir færre og mindre.
* I lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år, mens det i høyfjellet kan bli større snømengder i enkelte områder.
* Det blir færre isbreer, og de som er igjen, blir mye mindre.
* Havet kan stige med 55 cm i noen deler av landet, mens andre områder kan vente seg en økning på rundt 15 cm.
(Kilde: Klima i Norge 2100)