Meny

Bilde av utmagret isbjørn på Svalbard går verden rundt

SJOKKBILDE: Dette bildet som ble tatt i sommer, av en veldig avmagret isbjørn på Svalbard, har gått verden rundt. Det trekkes frem som et bevis på hvordan isbjørnene rammes av klimaendringene. Ja, mindre havis gjør det vanskeligere for isbjørnene, men denne sommeren har isforholdene vært bra, sier norske isbjørnforskere.
Foto: Kerstin Langenberger

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den magre hunnbjørnen blir sett som et bevis på hvordan isbjørnene rammes av klimaendringene. Norske forskere advarer mot å legge for mye i ett bilde.

I slutten av august la den tyske fotografen, journalisten og turguiden Kerstin Langenberger ut et bilde av en radmager isbjørn på sin Facebook-side, sammen med en bekymringsmelding om hvordan klimaendringene påvirker isbjørnbestanden.

Bildet og meldingen er i skrivende stund delt over 51.000 ganger. Det er også plukket opp av en rekke nettsteder verden over.

– Jeg ble overrasket over at bildet gikk «viralt», jeg hadde aldri trodd at det skulle bli sett av så mange mennesker. Men det er et veldig sterkt bilde. Det er et bilde som sier mer enn tusen ord, om det som kan være en mulig fremtid for isbjørnene som følge av klimaendringene, sier Langenberger til ABC Nyheter.

Langenberger forteller at bildet ble tatt på Svalbard i Hinlopenstretet 29. juli, under en jobb som turguide for turister. I fire år har hun vist grupper rundt i området.

– Jeg har sett mange tynne isbjørner, men denne svært tynne isbjørnen var et sjeldent syn. Det var sjokkerende, isbjørnen er trolig død nå, sier hun. Når de er ute på havisen er de gjerne i god form og velfødde, men når isen smelter og de svømmer til kysten er det ikke mye for dem å spise, sier fotografen.

Hun sier hun også har sett døde isbjørner, men legger til at det er vanskelig å si hva som er årsaken. Langenberger vil uansett oppfordre folk til å ta klimaendringene på alvor og håper bildet kan bidra som en vekker.

– Det er fortsatt en del mennesker som sier at klimaendringene ikke er reelle eller viktige, men når du kommer til Svalbard kan du se det som skjer med egne øyne. Hvis vi ikke gjør noe nå, kan det være for sent. Folk må tenke på hva de kan gjøre for å redusere sitt karbonavtrykk, sier hun til ABC Nyheter.

– Mye spekulasjoner

Norske isbjørneksperter bekrefter at mindre havis, som følge av klimaendringer, gjør livet vanskeligere for isbjørnene, men er usikre på om bjørnen på bildet er offer for dette. De forteller at det i 2015 har vært bra isforhold, noe som gjør det lettere for isbjørnene å skaffe mat.

– Det har vært mange observasjoner av magre isbjørner, særlig i fjor. Men i år har det vært ganske bra, for isforholdene har vært bedre, sier isbjørnforsker Thor Larsen til ABC Nyheter.

Han mener man bør være forsiktig med å trekke bastante slutninger basert på enkeltbilder og -observasjoner, men at forklaringen om at mindre havis gjør det vanskeligere for isbjørnene å skaffe mat, ganske sikkert stemmer når det gjelder Svalbard.

– Den forklaringen som gjerne brukes, er at når havisen forsvinner, så blir det mindre sel for isbjørnene å fange og så greier de seg dårligere.

– Det blir veldig mye spekulasjoner rundt disse magre bjørnene, det er vanskelig å si om det skyldes sykdom eller skader eller om de holder på å sulte i hjel fordi de ikke finner mat. Men det er belegg for å si at det er en sammenheng mellom at havisen trekker seg tilbake, at det er mindre sel og at isbjørnene derfor går tøffere tider i møte.

Kan gå måneder uten mat

Det har vært skrevet at hunnbjørnen på bildet hadde en skadet forfot. Om så var tilfelle, kunne det være en mulig forklaring på at dyret er så magert, forklarer Larsen.

En handikappet isbjørn har vanskeligere for å fange sel. Men dette blir bare en serie med spekulasjoner. Det generelle bildet er uansett at det er tøffere forhold for isbjørnene. De som blir igjen på land når havisen forsvinner får ikke tak i sel og har liten eller ingen tilgang på annen mat.

Selv om mye tyder på at sammenhengen mellom sultende bjørner og minkende havis stemmer bra, understreker Larsen at det er vanskelig å finne solid belegg for dette.

– Isbjørner har tilpasninger som andre store rovdyr, at de kan gå i ukesvis og månedsvis uten å spise, men samtidig beveger de seg lite for å spare energi. For eksempel i Canada i Hudson Bay kan de gå uten mat i seks måneder eller mer når havisen trekker seg tilbake og bjørnene blir tvunget til å være på land. Da holder de seg stort sett i ro og da blir de ganske magre, forklarer Larsen.

Les også: Tsjekkisk turfølge får bot etter isbjørnangrep

Bekymret for produksjonene av isbjørnunger

Akkurat hvordan det står til med isbjørnbestanden på Svalbard kan ingen si sikkert i dag. Men Norsk Polarinstitutt gjennomførte en telling i sommer. Arbeidet ble nylig avsluttet og tallmaterialet skal nå bearbeides.

– Resultatene er ikke presentert ennå. Det gikk heller ikke helt som det skulle. Det var meningen at forskerne fra Polarinstituttet skulle telle isbjørner også inn over russisk territorium mot Frans Josefs Land, men de ble nektet adgang. Dermed ble tellingen amputert, sier isbjørnforsker Larsen.

Han frykter at en annen effekt av minkende havis kan påvirke bestanden negativt.

– Min største bekymring er at når isen trekker seg tilbake, og det gjør den notorisk, så kommer ikke binnene i land om høsten for å grave ynglehi. Hvis det ikke ligger is inntil yngleområder som Kong Karls Land og Nordaustlandet, kommer de ikke i land. Dermed blir det færre ynglehi og med det redusert ungeproduksjon, som igjen fører til at bestanden går ned, sier Larsen.

Han forteller at forskerne har fulgt med på Kong Karls Land over en årrekke og har observert en klar sammenheng mellom antall ynglehi og når isen ligger inntil land om høsten.

– I de siste årene er det observert stadig færre ynglehi på Kong Karls Land. Derfor er jeg veldig spent på årets telleresultater.

– Sist gang man talte bestanden var i 2004, og tallene man har fra før det er mine beregninger fra 70-80-tallet. Så jeg er spent, sier forsker Thor Larsen til ABC Nyheter.

Les også: Forskere frykter for isbjørnbestanden i Barentshavet

– Mange feite bjørner

– Så hva slags form var isbjørnene i da dere talte dem, isbjørnforsker Jon Aars?

– Det vi kan si før vi har sett nærmere på resultatene var at isbjørnene var i veldig god form i gjennomsnitt. Det forklarer vi med at det har vært et godt isår i år. Vi tror det har mye å si for hvordan bjørnene klarer seg, men det er viktig å presisere at det alltid vil være noen tynne og noen tykke isbjørner uavhengige av forholdene, svarer han.

Ifølge forskeren ved Norsk Polarinstitutt har de i 2015 observert mange feite bjørner og god produksjon av unger.

Han forklarer at det bildet til Langenberger, som har blitt spredd på internett, viser en isbjørn som har hatt problemer til tross for at det har vært gode forhold. Ifølge forskeren vil det da gjerne dreie seg om en som er gammel eller syk og som derfor klarer seg dårlig.

– Isbjørnen er også på isen da den blir tatt bilde av, og når det er tilgang til is skal det være bedre forhold fordi isbjørnen da får tilgang til sel. Uten at jeg vet alle detaljene om hvor bildet er tatt, kan det virke som det ikke er et tilfelle av en isbjørn som er tynn på grunn av mangel på mat, sier han.

Les mer: Forsker: – Isbjørnene er i fin form

– Mindre is, dårligere form

Men Aars og kollegenes observasjoner tyder likevel på at det er en sammenheng mellom minkende havis og isbjørnenes mulighet til å skaffe mat.

– Vi var ikke ute i fjor, men høsten 2012 og 2013 var det flere magrere isbjørner enn i år. Og isforholdene har vært bedre i år enn begge de to årene. Det er nok en sammenheng mellom isforhold og formen til isbjørnene, sier han.

Aars forklarer at det er normalt med variasjoner i isforholdene fra år til år.

– Men vi har hatt flere år med dårlige isforhold de senere årene, enn vi hadde tidligere, sier Aars.

Han mener som Thor Larsen, det uansett blir feil å bruke et enkelt bilde som illustrasjon på hvordan det står til med isbjørnbestanden på Svalbard.

– Skal man si noe om bestanden, må man ha mer data.

Og data fra årets telling håper Aars vil være klare før jul en gang. Han forklarer at de ikke teller hvert enkelt dyr, men gjør beregninger basert på observasjoner.

– Det blir noen måneder med beregninger og statistikk før vi kommer med våre endelige tall, sier han til ABC Nyheter.

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus