Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Norge har for tiden 3100 høyere offiserer, det vil si fra major og oppover.
Fra neste år vil en gigantisk eldrebølge vil slå inn over offiserskorpset, og hele 1500 av de høyere offiserene vil bli pensjonister i tiden fram mot 2025.
Men i sin innsparingsiver ønsker Forsvarsdepartementet (FD) ikke å erstatte dem med yngre befal som overtar deres titler.
I stedet vil man at «stillingene omdisponeres og besettes av offiserer på lavere grad og sivile», heter det i en 110 siders anbefalingsrapport skrevet av FD.
Her følger departementet opp tidligere anbefalninger om økonomiske innsparinger fra konsulentselskapet McKinskey tidligere i år.
Konsulentene mener det kan spares inn mellom 3,5 og 4,5 milliarder i året. I Forsvarsdepartementets justerte versjon er dette redusert til 2,2-2,9 milliarder.
Rapporten må ses i sammenheng med den nye langtidsplanen for Forsvaret og det fagmilitære råd som vil komme fra Forsvarssjefen i nær fremtid.
Det største potensialet for besparelser har man funnet innenfor områder som driftsanskaffelser, IKT og eiendom, bygg og anlegg.
Men det må altså også skje endringer på lønnssiden, mener FD.
Les også: Forsvarsministeren: Ingen beslutninger er tatt
Forslaget om å halvere antallet høyere offiserer vekker bestyrtelse i de tyngst rammede fagforbundene:
– Departementet kan ikke bare degradere offiserer og overføre pengene til kuler og krutt. Jeg er provosert av måten de formulerer seg på, sier lederen av Norges offisersforbund (NOF), Egil-André Aas, til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Dette er en hekseprosess mot offiserene, sier hans kollega i Befalets fellesorganisasjon (BFO), Jens Jahren.
I sine anbefalninger skriver Forsvarsdepartementet at det er en ubalanse i dagens offiserskorps og at det må korrigeres. En viser til at man blant annet ønsker å innføre et spesialistkorps og endre systemet for beordringer, for å utjevne dette.
Artikkelen fortsetter under annonsenAt de høyere offisersstillingene ikke vil bli erstattet, ses på som en ren økonomisk gevinst. For deres alternativ er å la personer med lavere militær grad eller sivile overta arbeidsoppgavene.
Les også: Forsvarets kvinner lurer på om de bare er kvotert inn
En regner med årlige innsparinger på mellom 50.-70.000 per stilling. Litt ut fra hvilken løsning en velger, regner FD med å spare mellom 75 og 105 millioner kroner i året.
– Man tar utgangspunkt i at offiserene kan gå av ved 57 år, men det er jo noe det enkelte individ kan bestemme, minner BFO-lederen også om.
Tidsplanen for gjenomføringen av planen er satt til 5-7 år og man slår fast at de aktuelle stillingene må identifiseres hurtigst mulig.
– Det blir ikke så enkelt. Arbeidsgiver kan ikke bare ta pengene i egne lommer. Dette er jo midler vi og arbeidsgiver i fellesskap har rett til, sier NOF-leder Egil-André Aas.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan er ikke villig til bare å akseptere denne planen.
– De samme oppgavene skal utføres. At noen tar på seg et ekstra ansvar, det betyr også at vi skal ha tilgang på midlene, mener han.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er også et par andre forhold som offisersorganisasjonene reagerer på.
I samme anbefalningsrapport skisserer muligheten for å selge bolighusene som Forsvaret i dag eier (mulig engangsinntekt på 1,5-2 milliarder kroner), og heller la offiserene leie husvære på det private markedet.
Les også: De første F-35-flyene er stridsklare
Og man ser også for seg muligheten av å kutte markant i kadettenes studielønn og innsnevre mulighetene til betalt utdannelse av sivile fag som økonomi.
– Forsvaret legger opp til et system med mer beordring. Da må man også ha boliger tilgjengelige, sier BFOs Jens Jahren som mener konsulentene burde ha snakket mer med forsvarsansatte lengre ned i systemet før de kom med sine anbefalninger.
– En tar en stor risiko ved å ta ut så store gevinster. Jeg er kritisk til om konsulentene har forstått Forsvarets spesielle rolle, sier Jahren.
